Oppdatert 1.5 2016
Martha Erichsdatter:
Etter mykje leiting hadde æ egentlig gitt opp å finne mi 4. tippoldemor, Martha Erichsdatter født i Lenvik, Troms, Norge. Likevel følte æ mæ sikker på at foreldran va han Erich Larsen og kona Margrethe Olsdatter. De bodde i Lenvik, Troms, Norge og hadde en skokk med andre unga som gikk igjen som faddera før Martha og Andreas sine unga. Bekreftelsen på min teori kom da æ fant skiftet etter han Erich i 1810. Der står ho Martha oppført som datter sammen med sin mann Andreas. Erich e i følge militærulle for Gisund i Lenvik, Troms, Norge fra 1801 oppført med Sverige som fødested. Etter all sannsynlighet e Martha derfor født i Sverige.
Caren Maria Biørgen:
Opphavet til Caren Maria har vært ukjent i mange, mange år. Wilhelmine Brandt skriver i sin bok om Benkestokk-slekten at Caren var født i Trondhjem rundt 1791. Denne boken er fra starten av 1900-tallet. Videre står også disse opplysningene i Slekten Ellingsen bind I. Begge disse var skrevet lenge før “Internet-alderen” og dens mange mulige feilkilder. Når jeg begynte jakten oppdaget jeg også at Christen og Caren benyttet flere faddere fra Trondhjem for sine barn. Dette tyder jo på bånd den veien. At også Giertrud skulle være fra Trondhjem, født rundt 1775 pekte jo bare enda mer i den retningen.
Man kunne anta at Caren Maria var av “bedre stand” siden hun kalles “Jomfru” i kirkebøkene når hun står som fadder for Christen og Gjertruds første datter i 1808 i Bjørnskinn og i forbindelse med sitt eget giftemål med Christen i 1812 i Bjørnskinn. Hun dør i 1859 i Risøyhamn, og kirkeboka i Bjørnskinn sier da at hun var 62 år. Nå skal man ikke stole blindt på disse kirkebokopplysningene, men sammenholdt med andre kilder gir de ofte en meget god pekepinn på sannheten.
Karen Maria kalles konsekvent for variasjoner av Bjørgan i etternavn, alt etter skriveferdighetene og kunnskapene til datidens prester, fodgder og andre statlige tjenestemenn. Hun benyttet aldri det typiske patronymet som var vanlig på den tiden. Nemlig at sønn eller datter fikk sin fars fornavn til etternavn eller mellomnavn. Dette hadde definitivt lettet letingen etter hennes opphav siden Bjørgan både er et stedsnavn benyttet flere steder i Norge. Ett av dem ligger i Nord-Trøndelag (rett nord for Snåsa). Bjørgan og varianter av navnet som Bjørgen og Bjørgum betyr noe slikt som «bratte berg/fjell». Dette vanskeliggjorde også letingen. En annen faktor som spilte inn var at selv om hun skulle komme fra Trondhjem var ikke dette ensbetydende med at hun var fra byen, men i praksis kunne store områder i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag være hennes utgangspunkt. Det var sikkert bedre å si at man kom fra Trondhjem enn et eller annet lite tettsted utenfor.
Jeg valgte imidlertid å konsentrere letingen innen bygrensene først. Utfordringen som dog dukket opp ganske kjapt var at ingen av de jentene med høvelig rett navn, født i Trondhjemsområdet rundt 1791 hadde foreldre med en tydelig tilknytning til Bjørgan eller en gård med det navnet.
Etter ett års leting, som stort sett besto av nitid lesing av skannede kirkebøker og folketellinger trodde jeg en stund at løsningen var nær. Even Peter Meldahl og kona, Magdalena fikk en datter med navnet Karen Maria i 1791. Even, som var løytnant ved garnisonen i Trondhjem var selv født der i byen, og hans bestefar – Even Steensen Meldahl var prest på prestegården Bjørgan i mange år. Jeg kjente at pulsen slo raskere for hver lille detalj som stemte. Men, slektsforskning handler om å være sikker i sin sak, og da helst dokumentert via flere kilder. Skal man holde på med slektsforskning må man ikke være fornøyd med «troen» på at det man har funnet er riktig, bare fordi man ønsker det slik. Nettopp denne evige sjekken av sannferdigheten «tok livet av» mitt første mulige funn. Det som skjedde var at Even og Magdalena liksom forsvant fra radaren i Trondhjem etter Karen Marias dåp. Etter mye leting fant jeg dem igjen i Steigen i Nordland hvor de får en datter til – Margrethe i 1793. Margrethe dør som liten. Magdalena dør i 1797 og Even i 1807 etter å ha vært gift en andre gang i mellomtiden. Hverken Karen Maria eller Margrethe nevnes i skiftet etter Even i 1807, så det betydde i praksis at også Karen var død før farens død. Motet sank i brystet, men kun for en liten periode. Man gir jo ikke opp!
Så, etter mye mer kirkeboklesing løste jeg denne gåten den 19.12 2010:
Det startet med at jeg bestemte meg for at nå var det nok skudd i blinde. Jeg skjønte at jeg måtte bli enda mer strukturert om denne gåten skulle ha en sjanse til å bli løst. Jeg gjorde dette ved å lage meg et regneark hvor jeg førte inn alle Caren/Karen som var født innenfor noen år rundt. I det regnearket la jeg inn navn, foreldre, fødselsår, navn på faddere, konfirmasjon, eventuelt giftemål og død. På den måten fikk jeg sortert bort de aller fleste, og sto til slutt igjen med 2 kandidater. Den mest sannsynlige av dem var «ægte» fødte (foreldrene var gifte, og hun var dermed ikke «lausunge») Caren Maria Tronsdatter, født 1790 i Trondhjem av Tron Andersen Wiggen og Kirsten Olsdatter. Ifm hennes dåp var det noen faddere som het Wensell, og dette fanget min oppmerksomhet. Dette etternavnet benyttet nemlig Caren og Christen senere på ett av barna sine.
Jeg fant også ut at Trons far het Anders Wold. Deretter at han egentlig het Anders Olsen Biørgum, og at han kom fra Haltdalen i Sør-Trøndelag. Tron og Kirsten hadde også fått en datter til, nemlig Hjerttrud Kirstina i 1780, og en gutt – Andreas i 1794. Om dette var rette familie var med andre ord Hjerttrud ikke født i 1775 som man har gått ut fra i alle år og som står i gravminnene om henne.
Jeg begynte nå så smått å nærme meg en løsning. Kirsten Olsdatter ble i kirkebøkene også kalt for Kirsten Olsdatter Morsøe. Da ringte klokkene for alvor i hodet mitt siden Christen og Karen får en datter i Risøyhamn i 1830 som de kaller Juliane Kerstine MOLSKJØN. Dette var et mellomnavn som jeg ikke hadde funnet noen forklaring på, selv etter mye leting. MORSØEN skrevet og misforstått av presten i Bjørnskinn er derfor en brukbar forklaring. Dog sendte denne feilen meg til Danmark for en tid. Jeg var da langt fra løsningen, og alle mulige utveier som virket plausible ble fulgt opp. Så også slektsforholdene på øya Morsøe som ligger i Thisted i Danmark. Det ble en bomtur!
Caren Maria og Giertruds far, Tron hadde også flere etternavn. Han ble kalt Wiggen, Andersen og annet. Alt etter hvor han bodde. Han ble konfirmert i Haltdalen i 1765 under etternavnet Biørgum siden han kom fra gården med det navnet. At jeg virkelig hadde løsningen innen rekkevidde gikk opp for meg da jeg fant giftemålet mellom Tron og Kirsten i 1779. Den 18. november 1779 troloves nemlig «ungkarl og skieløber» Tron Andersen Biørgen og «pige» Kirsten Olsdatter Maarsøen. En av forloverene heter til alt overmål Ole Maarsøe. Det kunne være Kirstens far. De ble «copuleret» i desember samme år. Av yrke var Tron bryggearbeider til sin død i desember 1801. Dette med Trons evner som skiløper nevnes flere ganger sammen med hans navn, så han var kanskje datidens mannlige utgave av Marit Bjørgen…
Når jeg først hadde kommet så langt begynte ballen å rulle fortere. Ved hjelp av snille mennesker på DIS-Norge (en webportal for slektsforskning) fant jeg skiftet etter Tron og Kirsten ifm hennes død i juli 1802. Kirsten Olsdatter Maarsøen viste seg da å være datter av nettopp Ole Olsen Maalsiøen. Maalsiøen heter i dag Målsjøen og ligger i Klæbu. Kirstens mor het Giertrud Greisdatter og var fra Wære i Strinda i Sør-Trøndelag. «Spikeren i kista» kom da jeg i skiftet til Kirsten oppdager at det er ført inn at hennes datter, Gertru Kjerstine Thronsdatter 22 «tjenende hos provst Dreyer i Norland». BINGO! Ikke bare fant jeg Caren Maria, men jaggu viste det seg ikke at Christens første kone var hennes egen eldre søster.
Jeg har siden funnet skiftene både til Ole Olsens far, Ole Iversen og Giertrud Greisdatters far, Greis Andersen Werre som har innføringer for begge familiene, så jeg vet med 110% sikkerhet at dette er rett.
Med andre ord var mellomnavnet til Caren Maria og Christen Paulsens datter – Juliane Kierstine Molskjøn nettopp en hentydning til hvor Caren Maria hadde sin slekt fra – Målsjøen i Klæbu.
Livet til Caren Maria før hun ble gift med Christen var nok en dans på helt andre roser. Pappa Tron dør i 1801, rett før jul. Da er hun bare 11 år. Før dette hadde hennes lillebror, Andreas gått bort og storesøster hadde flyttet nordover. Etter pappas død går det bare 6 måneder før også mamma Kirsten bukker under. Da står Caren Maria igjen alene i Trondhjem som 12 åring. Hun bodde da i huset til familien som lå i Enkeltskillingsveita i Trondhjem sentrum. Heldigvis hadde hun en tante, Martha Olsdatter, mammas eldre søster som bodde i Cretor Veiten i Trondhjem, og som kunne bidra i skifteprosessen. Martha var på det tidspunktet selv enke etter sitt giftemål med Simon Johnsen Leeren fra Strinda. Simon døde mellom 1796 og 1801, etter at de hadde fått sitt fjerde barn – Jonettha. Martha og Simon fulgte dessuten opp en tydelig tradisjon i hennes slekt ved å kalle opp første datter etter beste- og oldemødre. Hun ble hetende Giertru Christina. Som sitt søskenbarn som jo dro til Hadsel.
Hvor så Caren Maria blir av er ikke lett å svare på, men i 1808 dukker hun opp i Bjørnskinn, da som fadder for sin eldre søsters andre barn – Theolina Kirstina. Jeg tror nok at hun en periode bodde sammen med sin tante, Martha i Trondheim, men at hun på et tidspunkt før barnedåpen kom til Risøyhamn og bodde hos Christen og Giertru. Dog var dette neppe før 1806-07 siden hun ikke er å finne konfirmert i Bjørnskinn eller Dverberg. Dette er en viktig pekepinn siden man nemlig måtte være konfirmert for selv å kunne være fadder for andres barn. Hun ble derfor sikkert konfirmert i Trondhjem, men siden konfirmasjonsinnføringene for Vår Frue kirke mangler for denne perioden blir det med spekulasjonene. Uansett er opphavet til en av Risøyhamns og Andøyas viktige historiske personer, og ikke minst min tipptipptippoldemor oppklart.
Jeg fant aldri noen skikkelig forklaring på hvorfor Caren ble titulert «Jomfru», noe som var forbeholdt jenter fra finere familier. Hennes foreldre var vanlige arbeidsfolk, bortsett kanskje fra pappa Trons skiløperegenskaper, men jeg tviler på at de medførte datterens forfengelighet. Da er nok Christens status i Risøyhamn en bedre forklaring. Hvem vet…
Malena Jacobsdatter Wind:
Malena Jacobsdatter Wind var et ukjent blad da jeg kom over henne min min søken etter mine aner i Lenvik, Troms, Norge. Ingen av dem som hadde noe om henne visste hvor hun kom fra, bare at hun skulle være født rundt 1741. Jeg startet da letingen selv, og heldigvis hadde hun beholdt både patronym og slektsnavnet Wind. Dette gjorde jobben lettere, selv om at det skulle ta tid å lokalisere hennes dåp som jeg til slutt fant under “uægte fødte” i Trondheim i 1741. Hennes far, Jacob Nielsen Wind var født i Arendal i 1715 og kom til Trondheim rundt 1739 hvor han fikk Malena sammen med Malene (Mali) Hemmingsdatter. Malene døde ifm fødselen og ble begravet samme måned i Trondheim. Året etter, i 1742 gifter Jacob seg med Karen Andreasdatter Bøeg, også hun fra Arendal. De får 4 barn sammen før Jacob dør i 1748.
Ifm hennes Malenas konfirmasjon i 1757 i Vår Frue kirke i Trondheim står det at hun tjente hos Madam Mechlenberg. Jeg har ikke lyktes i å finne ut mer om denne Madam Mechlenberg. Ei heller hvem som fikk ansvaret for Malena da hun ble født. Kan ha vært hennes far, og at hun ble med over i hans nye familie i 1742, men dette er vel heller lite trolig. Det er dog verdt å merke seg at Malena benyttet Jacobsdatter Wind som fullt etternavn også ved konfirmasjonen, så hun må ha vært informert om sitt opphav i alle fall. Jeg har også fått puslet sammen Malenas aner bakover til 1500-tallet, så hun skulle nå være godt dekket.
Gjert Andreas Lødding:
Gjert ble født i Moelven i Kvæfjord hvor hans foreldre bodde en periode. Hans far, Peder Johannesen Spell kom fra den kjente Spell-slekta på Røros. Mange har lett etter opphavet til Gjert, men før jeg fant koblingene mot Røros hadde ingen sikre bevis for at den Gjert som døptes i Kvæfjrd faktisk var «vår» stamfar. Peder benyttet nemlig etternavnet Løding i stedet for Spell. Beviset kom da jeg fant at Peder giftet seg i Røros i 1802 med Gjerts mor, og da anfører presten av han holdt til i Løding i Nordland. Giert flyttet som voksen til Myhre (Dverberg) til Andenes som enkemann i 1857 etter at hans kone, Gjertrud Kristina Paulsen fra Risøyhamn døde i 1857. Flere av ungene fulgte med sin far til Andenes. Teodor ble los og bodde i losgården i Vesterbrynn. Johanne Bergitte bodde hos sin far i mange år, mens Regine giftet seg med Jens Andreas Hartvigsen Normann som bygde i Johannes Dahlsgate 18. Gerhard bygde ved siden av sin far.
Gjert hadde vært sjøleier på Myhre, men blei husmann i Vikan på Andenes. Dette taklet han dog bra, og han hadde fleire bein å stå på. Rundt 1870 blei han medlem av Andenes Handelsforening som holdt til i Foreningsgården. Gjert drev også med oppkjøp av fisk. Da Gjert blei gammel svikta økonomien hans, og han døde som fattiglem i 1896.
Jonas Olsen:
Jonas er også en av dem det har vært mye arbeid å lokalisere. Årsaken er blant annet at jeg først gikk ut fra at han var født i Lofoten hvor enkelte kirkebøker er brent opp. Jonas bodde der i voksen alder. Han var 66 år ved sin død i 1833 iflg kirkeboka. Var enkemann ved giftemålet med Sophie i 1806. Jonas og hans første kone, Annichen Christophersdatter hadde en fostersønn, Thorlev Østensen på 6 år i 1801. De hadde ikke barn sammen. Jonas nevnes i Flakstad og Moskenes-militærrulle 1806 og 1808. Han er da henhv 39 og 44 år gammel, og står oppført med fødested Flakstad p. gield. Jonas dør i Ytre Skielfjord i Flakstad. Han gifter seg i 1806 med min ane, Sophie Pettersdatter Crantz. Sophie kom av Crantz-slekta med opprinnelse i Hamburg, Tyskland hvor den første kjente – Albert Crantz fødes i 1640.
Ole Iversen:
Den 28.12 fant vi sannsynligvis nok en person som det har vært leita lenge etter. Han Ole Iversen, Lill sin tipptippoldefar døde på Møkland, Bø i Vesterålen, Nordland i 1841, men kor han kom fra har vært et lite mysterium. Ja, før såvidt også kjærringa hannes, ho Karen Jermina Olsdatter og Lill si tipptippoldemor va et uløst kapittel, men også ho har vi nu funne.
Ole først:
Det som trigget løsninga va at vi for noen kvelder siden la merke til nokka som vi ikkje tidligare hadde tatt notis av, nemlig at datter av han Ole og Karen, ho Anne Bergitta blei gift med sønnen tell en anna Vossing som sammen med mange andre fra bygda si dro tell Øksnes, Nordland, Norge rundt 1820. Detta va sønnen tell han Iver Hansen som bodde i Skjerfjorden. Da tenkte vi at kanskje var det slik som det ofte e i dag, at folk gjerne hold sæ tell dem som e nærmast, eller søker sine likemenn. Vi undersøkte derfor om det va født noen Ole’r av rette slaget og tell rett tid (1804) i Voss. Det va det!
En Ole (kaltes også Olav, men døpt Ole) Iversen blei født i Wang i Voss i 1804 av Iver Larsen og Brita Olsdatter:
Ole Iversen, døbt 23.12 1804 i Voss (Wang)
Vi undersøkte så med Vossingan på DIS som kunne fortelle at Vossaboka inneholdt opplysninge om at han Ole Iversen dro nordover tell Lofoten sammen med søstra si, ho Marta (Marita) ca 1825 ( http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=412889#412889 ). Det va 4 år før han skulle bli gift med ho Karen Jermina i Hadsel, Nordland, Norge.
Etter å ha sammenholdt mange førskjellige kilda over lang tid fant vi også Ole si kjærring – ho Karen Olsdatter. Ho viste sæ å være datter av han Ole Andreas Olsen (fra Sortland) og ho Ane Elisabeth Knudsdatter (fra Sommerhus, Hadsel, Nordland, Norge). De bosatte sæ på Sommerhus og fikk i alle fall 6 jenter kor ho Karen var nr. 4 i rekka. Karen sine søstre benyttes blant anna som faddera før Ole og Karen sine unga, og det var særlig hennes eldre søster – ho Lava som satte oss på sporet. Hun blei nemlig gift med han Eilert Petter Pedersen fra Selaater i Hadsel, Nordland, Norge som også nevnes blant fadderan.
I følge Vossaboki reiste han i lag med søstera si, Marta, til Lofoten i 1825.
Var 39 ifm sin død på Møkland i 1841, men 25 ifm giftemålet i 1829. Dette er korrekt.
Skiftet etter Ole åpner 12.7 1841 på Møkland som et falittbo. Ingen arvinger er nevnt.
Brite Knudsdatter:
Født som uekte datter av Knud Olsen Horvei og Marite Johannesdatter i 1761 på Voss i Hordaland. Knud var da gift med Inga Nilsdatter.
Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Voss, Ministerialbok nr. A 8 (1752-1780), Kronologisk liste 1761, side 208-209.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7089&idx_id=7089&uid=ny&idx_side=-107
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070104610107.jpg Knud blir «public absolveret» rett før dåpen til Brite.
Står oppført som Brita Olsdatter Fænne da hun gifter seg, men dette er feil. Hun heter Knudsdatter.
Flyttet som enke til Øksnes i 1839 og døde antagelig hos sin datter Brita i 1841 iflg kirkeboka i Øksnes.
Det nevnes stadig en Knud Knudsen Grove og en Ingrid Knudsdatter ifm Brita og familien, de finnes i skiftet etter Knud Olsen Store Grovei1800 her http://arkivverket.no/URN:sk_read/24114/159/
