Vindmølla på Dverberg

Han Ulrik Jakob Myre Knutsen Dahle – Lill sin oldefar, bygde opp et vinddrevet kraftverk, en sykkelfabrikk og hadde den første bilen nord for Trondheim. Alt dette gjorde han på Dverberg på starten av 1900-tallet.

Teksten er hentet fra Andøy Energi’s jubileumsbok – «Det e glo i strengan» av Odd Solhaug.

Først i 1890-åra kom en mann med navn Ulrik Knutsen Dahle til Andøya. Han ble født på Vik i Helgeland i 1867, og i sin første ungdom drev
han Lofot- og Finnmarksfiske som andre nordlandsungdommer, og arbeidet heime på farsgården. Da han kom til Andøya, var han vel egentlig på tur til Finnmark, men kom visstnok innom her i forbindelse med ønske om å holde et religiøst møte. I 1894 ble han gift med ho Dorthea Olsen, datter av lensmann i Dverberg, Baltzer Olsen. Han fikk tomt hos sin svigerfar, og slo seg nå ned på Dverberg. Denne Ulrik Dahle var en besynderlig mann på mange vis, og han skulle komme til å sette spor etter seg i kommunen. Det var hans religiøse virksomhet som førte han hit i sin tid, men den skal vi la ligge i denne sammenheng. Han hadde imidlertid andre ideer og kvaliteter som ikke er til å unngå å komme inn på når det er snakk om elektrifisering.

For å forstå det som seinere hendte, er det viktig å nevne at da veianlegget Risøyhamn-Andenes etter hvert nærmet seg fullførelse, så var Dahle en av dem som først tok virkelig konsekvensen av det. Han startet egen sykkelfabrikk i begynnelsen av hundreåret, og i 1913 kjøpte han antakelig Nord-Norges første bil. Det kom visstnok en til Bodø samme år, men det er sannsynlig at Dahles kom først. Med denne begynte han rutetrafikk her på øya.

Akkurat når Dahle begynte å sysle med ideen om et vindkraftverk på Andøya, kjenner jeg ikke sikkert til, men ut fra de deler av arkivmaterialet som er bevart så synes det som omde første seriøse undersøkelser kom i stand rundt årskiftet 1911-12. Vind manglet ikke på Andøya, og Dahle var vel kjent med at denne naturkraft ble utnyttet til å produsere elektrisk energi, ikke minst i Danmark. Ulrik Dahle hadde flere danske forbindelser, bl.a. Fr. Dahlgaard, Holbæk Motorfabrik i Holbæk. Herfra hadde han tidligere skaffet seg en petroleumsmotor til sykkelfabrikken. På nyåret 1912 gjorde han så en henvendelse til Dahlgaard om sine planer for å etablere et vindkraftverk bl.a. med det formål å levere lysstrøm til abonnenter på stedet.

Dahlgaard svarte bl.a. at «(…) har jeg ved en Elektrikker foretaget en Undersøgelse om det kan betale sig for Dem at levere Lys til andre og har han opstillet følgende for mig for 18 Forbrugere:

18 Forbrugere a 30 Lamper = 25 Lys = 540

Lamper = 13,5 kW, hvoraf højst 25 % forekommer som maxsimal Belastning, og til denne størrelse er Kraften = 3,375 kW = 4,2 hk nødvendig.

Skal De bestemme Dem til at udføre Anlægget til disse Forbrugere vil jeg kun råde til at anvende en 32 fods (10 Meter) 5 vinget Motor som vil være stor nok (…) (…) Denne Motor kan altid forstørres til en 35 fods ved tilsætning af et Sejl på hver Vinge. Denne Motor mener jeg vil være den mest passende for Dem, og vil ved ca. 7 Meter Vind have 7 a 8 hk.»

Dahlgaard sa videre i sitt svarbrev at elektrikeren ellers mente at Dahle ikke kunne gjøre regning med mere forbruk hos den enkelte enn for ca. kr. 30.- pr. år. Altså en maksimal samlet inntekt for strømsalg på 540 kr. årlig. I første omgang ble det ikke noe av Dahles planer. Det synes som om tiden ikke var moden riktig ennå blant folk på Dverberg til å sette et slikt tiltak ut i livet. Dahle arbeidet imidlertid videre med sine planer, og bearbeidet markedet. Han søkte også kontakt med firma Anton Melgaard, Nykøbing, Danmark, for beregning og eventuell leveranse av dynamo og akkumulatorbatterier m/tilbehør.

17. jan 1916 skrev så Dahle til Melgaard og gjorde forespørsler om leveranse i forbindelse med det planlagte vindkraftverk. Melgaard svarte bl.a. slik: «Af Brevet ser jeg at der nu skulde være Stemning blandt Deres Naboer, for at De kunde levere Dem Elektricitet til Belysning. Jeg kan kun anbefale Dem at bringe den Sag i Orden så snart som muligt (…). Melgaard rådde ellers fra å bygge en «vindmotor» av mindre kapasitet, og så seinere en til. Det ville bli mye dyrere. Dessuten anbefalte han Dahle å ta fast og avgjørende bestemmelse om han ville benytte 220 volt, 110 volt, eller annen spenning – og holde på det. Dette fordi det var vanskelig og kostbart å forandre driftsspenning på et anlegg i drift. Melgaard kom til Dverberg og så på forholdene, ble enig med Dahle, og satte opp hva som trengtes. Følgende ble så satt i bestilling: (Sitert etter bekreftelse fra Melgaard, datert 18.04.1916:

1 stk Dynamo 220/300 Volt 9,9 Kilowatt 1380 Omdr. 15 H.K. med Spændeslæde og Reguleringsmodstand med forniklet Håndhjul til Anbringelse på Tavlen. Med Opstilling på Stedet samt Igangsætning, men uden Fundament, Fragt og Transportudgifter. Kr. 920,00

1 stk Accumulatorbatteri bestående af 120 Elementer Type J 5 med en Kapacitet af 135 Ampt. i 3 Timers Udladning ved en Strømstyrke af 45 Amp. leveret i ferdigloddet Udførelse og Complet monteret og igangsat, med Fragten til nærmeste Havn, men uden Transport fra Havnen til Byggeplads samt Told og Træstativ. Kr. 6.300,00

1 stk Strømfordelingstavle bestående af en Marmorplade 1,8 m høj 1,2 m bred og monteret med 2 Amperemetre, 1 stk Voltmeter, 1 stk la’Cour Nøgle, 1 stk Spindelrele’skifter, som senere kan indrettes til automatisk Drift, 1 stk Omskifter til Batteriets plus Pol, 1 stk2 stk Hovedafbrydere for Dynamo og Byen, 4 stk Hovedsikringer for Dynamo og Byen, 4 stk Gruppesikringer for Dahles Ejendom til Lys og Kraft, complet monteret, men uden Fragt og Told samt andre Transportudgifter. Kr. 915,00

Ledningerne fra Tavlen til Batteriet, fra Tavlen til Dynamo, fra Tavlen til Ledningsnettet, complet monteret og færdigt til Brug, dog uden fragt og Transportudgifter. Kr. 300,00

Den samlede bestilling hos Melgaard sto da i en sum av Kr. 8.435.- I tillegg kom så reiseutgifter for montøren, og diverse andre utgifter. Men hva med «vindmotoren»? Ja, her var det visse vanskeligheter med å skaffe det nødvendige materiale. Det var jo midt under 1. verdenskrig, og det jern som skulle til var ikke bare å få tak i umiddelbart. Utpå sommeren, i begynnelsen av juli, var imidlertid alt klart til forsendelse fra Danmark, både dynamo, akkumulator og vindmotor. I utgangspunktet var det meningen å sende alt med båt, men frakten var høy. Dahle fant ut at jernbanefrakt var billigere, og alt ble sendt med jernbanen til Narvik, og derfra kom det så med båt hit til øya. I følge faktura, var det her snakk om «1 stk 45 Fods Motor, 5 Vinger 12 Klapper. 58 Fods Stativ 130×120 < Jern, Vinkel Kryds (…).» Dette til en samlet sum av Kr. 4.280.-

Det var dynamo med tilbehør som ble sendt først. Den forlot Østerbro jernbanestasjon i Kjøbenhavn 22. juli, og var på Narvik stasjon 3. aug. Vindmotoren ble ekspedert 29. juli fra Holbæk, og kom til Narvik 11. aug. Detaljer om den videre transport kjenner jeg ikke.

Alt var nå klart for montering. De nødvendige hus for maskineri og batterier var på plass. Montører kom opp fra Danmark, og bortsett fra en del mindre problemer synes arbeidene på Dverberg å ha gått bra. 30. september skrev Fr. Dahlgaard og bekreftet å ha mottatt betaling for sine leveranser. Han sluttet sitt brev slik: «Med tak for tilsendte Multebær som Thomsen (hans montør), havde med hjem.» Andøy-multer kunne brukes til så mangt.

Dahle hadde også inngått kontrakt med firma Rolf Eriksen, Harstad, om nødvendige installasjoner i våningshus og fjøs på Dverberg hos de naboer som bestilte strømleveranse fra han. I kontrakten hadde Dahle forbeholdt seg rett til «at la en mand motta undervisning under arbeidet dersteds og til en timebetaling av kr. 0,25 pr. time.» Dahle så framover, og ønsket å ha noen på stedet som hadde en viss kjennskap til elektrisk installasjon. Det ville det nok bli bruk for.

Når kraftverket ble satt i drift, vites ikke eksakt. Det skjedde antakelig i september måned 1916, og ut fra regnskapsbok for anlegget, påbegynt 1917, ser det ut som det var tilknyttet 16 abonnenter den førte tiden. Med hensyn til strømpris, så hette det slik i § 9. i «Betingelser for Levering af elektrisk Strøm fra Dverberg Elektricitetsverk», datert Dverberg mars, 1916:

«Salgspris for elektrisk Strøm. Efter Maximalmåler Kr. 350,00 pr. Kilovat pr. År, gjeldende 10 – ti År. Hertil kommer leie af Vippemåler 30 øre pr. Termin eller kr. 3,00 pr. År. Driftstiden hvert År regnes fra 1/8 til 1/5 og deles i følgende 9 Betalingsterminer:»

Så fulgte en oppstilling av de enkelte terminer, og forklaring på beregningen og hvordan vippemåleren fungerte. Til slutt i paragrafen hette det: «Strømmen kan kun anvendes til Lys. Kogning eller Opvarmning efter nærmere Overenskomst. Mindste Abbonement 0,2 Kilowat.» Verket skulle gå hele døgnet i driftsperioden. Fra kl. 23.00 om kvelden og til 07.00 om morgenen ble imidlertid spenningen satt ned. Verket kom i drift – og lyste opp tilværelsen for folk på Dverberg. Det gikk ikke så bra økonomisk i begynnelsen. I følge regnskapsboka var der et underskudd på drifta første driftsår (1917), på kr. 1.444,08. Året etter var det redusert til kr. 1.201,10. Seinere gikk det stadig bedre.