okt 16 2011
Fredag 14.10: Sigrid gravelgges fra Dverberg kirke
Sogneprest Ole Kristian Kristiansen holdt en flott gravferdsgudstjeneste for Sigrid
Etter gudstjenesten: Sigrid på sin siste biltur opp til kirkegården på Dverberg
Fredags kveld: Sigrid og ektemann Reidar – side om side igjen etter lange 43 år
Siden både Kolbjørn og Lill er etterkommere av Benkestokkslekten har vi valgt oss våpnet til Benkestokk. Dette er dog modifisert og tilpasset oss med navnefane under, blåfarge for å symbolisere vår tilhørighet til havet og kysten, vindmølla for å vise vår stolthet for Lill sin oldefar, Ulrik Dahle sine meritter, og tilslutt lynet som symboliserer Kolbjørns aner i Blix slekten.
"Fiery the angels fell; deep thunder rolled around their shores; burning with the fires of Orc"
1 kommentar
Selv om ho Sigrid er mamma’n min, er jeg veldig imponert over både innholdet, sangbarheten og den naturlige rekkefølgen ho hadde valgt til sin egen begravelse. Som «Åpningssalme» hadde ho valgt en lovprisning til sin egen gud: «O store gud, når jeg i undring aner …». Og så kommer «O bli hos meg! Nå er det aftentid, og mørket stiger – dvel, o Herre blid !…» før talen, og: «Nærmere deg, min Gud, …» etter talen, før ho til slutt overgir seg ved graven, der ho har valgt: «Så ta da mine hender og før meg fram inntil jeg salig ender i himlens hjem! …»