I dag kl 12:20 endte livet tell Elena si kjære katt, ho Mille. I mai ville ho fylt 10 år, og således har ho vokst opp sammen med ho Elena.
De har vært som erterris sia den dagen i 2014, da vi henta ho i Hognfjorden. Ho har vært ei fantastisk katta. Aldri gjort sitt fornødne inne utenom i kassen i yttergangen. Aldri vært sint eller aggressiv mot barn og barnebarn som har blitt vel nærgående. Ho har hatt ei spesiell personlighet, kor ho har henvendt sæ tell den som ho visste kom tell gjøre akkurat det ho va ute etter. Først med å «øye» den det gjaldt inntell vedkommende reiste sæ og utførte oppdraget, eller dersom detta ikkje skjedde – ja da va det alltid grafsing i tepper eller sofa før å vekke vedkommende.
Ho har kunne vært aleina heime i helgen uten å ødelegge eller rote. Bære ho fikk mat og vann gikk det fint. Ho blei høvelig venn også med høenene vårres, og va ofte sett oppå hønehuset kor det va selskap og varme om vi va borte ei stund.
I sommer blei vi klar over at ho Mille ikkje va heilt frisk. Små kula i jurområdet fortalte oss at alt ikkje va bra, og en tur tell dyrelegen konstanterte jo det vi frykta – jurkreft. Beskjeden va at noen katte levde lenge med detta, mens andre dessverre fikk kortere tid.
Ho Mille fikk noen få måneder tell, men for et par ukes sia blei det klart at tia va inne…
I dag endte ho livet mens Elena og pappa fulgte ho ut av tia med gode ord og forsiktige stryk…
