Caren Maria Biørgan er min tipptipptippoldemor. Hun ble i 1812 gift med jekteskipper og handelsmann Christen Antoni Paulsen fra Hadsel. De giftet seg i Bjørnskinn kirke, 2 år etter at hans første kone, Giertrud Kirstina Biørgan døde i barselseng i Risøyhamn. Christen og Giertrud hadde flyttet dit rundt 1805, rett etter at de hadde giftet seg i Hadsel. Prest under vielsen var hennes arbeidsgiver, Sogneprest til Hadsel, Willatz Bing Dreyer. Giertrud var nemlig tjenestejente på prestegården da Christen ble sammen med henne. Nettopp dette arbeidsforholdet, som dokumenteres gjennom folketellingen i 1801 for Hadsel skulle senere vise seg å bli en av ledetrådene i sluttfasen av letingen etter Caren Maria, men veien frem til løsningen tok bortimot to år, og et uendelig antall kirkebøker, slektsdiskusjoner og folketellinger. Caren Maria og Christen Antoni ble i følge Johan Borgos meget viktige for utviklingen av Risøyhamn. De startet både handel og poståpneri, samt at de sørget for at Risøyhamn ble et viktig punkt i leia. De bygget også starten på det som i dag er Hovedgården i Risøyhamn (Benjaminsens hus).

Denne artikkelen skal ikke handle så mye om akkurat den delen av deres liv, men om min jakt på opphavet til Christens to kvinner, og i særdeleshet hans kone nummer to – Caren Maria.

Opphavet til Caren Maria har vært ukjent i mange, mange år. Wilhelmine Brandt skriver i sin bok om Benkestokk-slekten at Caren var født i Trondhjem rundt 1791. Denne boken er fra starten av 1900-tallet. Videre står også disse opplysningene i Slekten Ellingsen bind I. Begge disse var skrevet lenge før “Internet-alderen” og dens mange mulige feilkilder. Når jeg begynte jakten oppdaget jeg også at Christen og Caren benyttet flere faddere fra Trondhjem for sine barn. Dette tyder jo på bånd den veien. At også Giertrud skulle være fra Trondhjem, født rundt 1775 pekte jo bare enda mer i den retningen.

Man kunne anta at Caren Maria var av “bedre stand” siden hun kalles “Jomfru” i kirkebøkene når hun står som fadder for Christen og Gjertruds første datter i 1808 i Bjørnskinn og i forbindelse med sitt eget giftemål med Christen i 1812 i Bjørnskinn. Hun dør i 1859 i Risøyhamn, og kirkeboka i Bjørnskinn sier da at hun var 62 år. Nå skal man ikke stole blindt på disse kirkebokopplysningene, men sammenholdt med andre kilder gir de ofte en meget god pekepinn på sannheten.

Karen Maria kalles konsekvent for variasjoner av Bjørgan i etternavn, alt etter skriveferdighetene og kunnskapene til datidens prester, fodgder og andre statlige tjenestemenn. Hun benyttet aldri det typiske patronymet som var vanlig på den tiden. Nemlig at sønn eller datter fikk sin fars fornavn til etternavn eller mellomnavn. Dette hadde definitivt lettet letingen etter hennes opphav siden Bjørgan både er et stedsnavn benyttet flere steder i Norge. Ett av dem ligger i Nord-Trøndelag (rett nord for Snåsa). Bjørgan og varianter av navnet som Bjørgen og Bjørgum betyr noe slikt som «bratte berg/fjell». Dette vanskeliggjorde også letingen. En annen faktor som spilte inn var at selv om hun skulle komme fra Trondhjem var ikke dette ensbetydende med at hun var fra byen, men i praksis kunne store områder i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag være hennes utgangspunkt. Det var sikkert bedre å si at man kom fra Trondhjem enn et eller annet lite tettsted utenfor.

Jeg valgte imidlertid å konsentrere letingen innen bygrensene først. Utfordringen som dog dukket opp ganske kjapt var at ingen av de jentene med høvelig rett navn, født i Trondhjemsområdet rundt 1791 hadde foreldre med en tydelig tilknytning til Bjørgan eller en gård med det navnet.

Etter ett års leting, som stort sett besto av nitid lesing av skannede kirkebøker og folketellinger trodde jeg en stund at løsningen var nær. Even Peter Meldahl og kona, Magdalena fikk en datter med navnet Karen Maria i 1791. Even, som var løytnant ved garnisonen i Trondhjem var selv født der i byen, og hans bestefar – Even Steensen Meldahl var prest på prestegården Bjørgan i mange år. Jeg kjente at pulsen slo raskere for hver lille detalj som stemte. Men, slektsforskning handler om å være sikker i sin sak, og da helst dokumentert via flere kilder. Skal man holde på med slektsforskning må man ikke være fornøyd med «troen» på at det man har funnet er riktig, bare fordi man ønsker det slik. Nettopp denne evige sjekken av sannferdigheten «tok livet av» mitt første mulige funn. Det som skjedde var at Even og Magdalena liksom forsvant fra radaren i Trondhjem etter Karen Marias dåp. Etter mye leting fant jeg dem igjen i Steigen i Nordland hvor de får en datter til – Margrethe i 1793. Margrethe dør som liten. Magdalena dør i 1797 og Even i 1807 etter å ha vært gift en andre gang i mellomtiden. Hverken Karen Maria eller Margrethe nevnes i skiftet etter Even i 1807, så det betydde i praksis at også Karen var død før farens død. Motet sank i brystet, men kun for en liten periode. Man gir jo ikke opp!

Så, etter mye mer kirkeboklesing løste jeg denne gåten den 19.12 2010:

Det startet med at jeg bestemte meg for at nå var det nok skudd i blinde. Jeg skjønte at jeg måtte bli enda mer strukturert om denne gåten skulle ha en sjanse til å bli løst. Jeg gjorde dette ved å lage meg et regneark hvor jeg førte inn alle Caren/Karen som var født innenfor noen år rundt. I det regnearket la jeg inn navn, foreldre, fødselsår, navn på faddere, konfirmasjon, eventuelt giftemål og død. På den måten fikk jeg sortert bort de aller fleste, og sto til slutt igjen med 2 kandidater. Den mest sannsynlige av dem var «ægte» fødte (foreldrene var gifte, og hun var dermed ikke «lausunge») Caren Maria Tronsdatter, født 1790 i Trondhjem av Tron Andersen Wiggen og Kirsten Olsdatter. Ifm hennes dåp var det noen faddere som het Wensell, og dette fanget min oppmerksomhet. Dette etternavnet benyttet nemlig Caren og Christen senere på ett av barna sine.

Jeg fant også ut at Trons far het Anders Wold. Deretter at han egentlig het Anders Olsen Biørgum, og at han kom fra Haltdalen i Sør-Trøndelag. Tron og Kirsten hadde også fått en datter til, nemlig Hjerttrud Kirstina i 1780, og en gutt – Andreas i 1794. Om dette var rette familie var med andre ord Hjerttrud ikke født i 1775 som man har gått ut fra i alle år og som står i gravminnene om henne.

Jeg begynte nå så smått å nærme meg en løsning. Kirsten Olsdatter ble i kirkebøkene også kalt for Kirsten Olsdatter Morsøe. Da ringte klokkene for alvor i hodet mitt siden Christen og Karen får en datter i Risøyhamn i 1830 som de kaller Juliane Kerstine MOLSKJØN. Dette var et mellomnavn som jeg ikke hadde funnet noen forklaring på, selv etter mye leting. MORSØEN skrevet og misforstått av presten i Bjørnskinn er derfor en brukbar forklaring. Dog sendte denne feilen meg til Danmark for en tid. Jeg var da langt fra løsningen, og alle mulige utveier som virket plausible ble fulgt opp. Så også slektsforholdene på øya Morsøe som ligger i Thisted i Danmark. Det ble en bomtur!

Caren Maria og Giertruds far, Tron hadde også flere etternavn. Han ble kalt Wiggen, Andersen og annet. Alt etter hvor han bodde. Han ble konfirmert i Haltdalen i 1765 under etternavnet Biørgum siden han kom fra gården med det navnet. At jeg virkelig hadde løsningen innen rekkevidde gikk opp for meg da jeg fant giftemålet mellom Tron og Kirsten i 1779. Den 18. november 1779 troloves nemlig «ungkarl og skieløber» Tron Andersen Biørgen og «pige» Kirsten Olsdatter Maarsøen. En av forloverene heter til alt overmål Ole Maarsøe. Det kunne være Kirstens far. De ble «copuleret» i desember samme år. Av yrke var Tron bryggearbeider til sin død i desember 1801. Dette med Trons evner som skiløper nevnes flere ganger sammen med hans navn, så han var kanskje datidens mannlige utgave av Marit Bjørgen…

Når jeg først hadde kommet så langt begynte ballen å rulle fortere. Ved hjelp av snille mennesker på DIS-Norge (en webportal for slektsforskning) fant jeg skiftet etter Tron og Kirsten ifm hennes død i juli 1802. Kirsten Olsdatter Maarsøen viste seg da å være datter av nettopp Ole Olsen Maalsiøen. Maalsiøen heter i dag Målsjøen og ligger i Klæbu. Kirstens mor het Giertrud Greisdatter og var fra Wære i Strinda i Sør-Trøndelag. «Spikeren i kista» kom da jeg i skiftet til Kirsten oppdager at det er ført inn at hennes datter, Gertru Kjerstine Thronsdatter 22 «tjenende hos provst Dreyer i Norland». BINGO! Ikke bare fant jeg Caren Maria, men jaggu viste det seg ikke at Christens første kone var hennes egen eldre søster.

Jeg har siden funnet skiftene både til Ole Olsens far, Ole Iversen og Giertrud Greisdatters far, Greis Andersen Werre som har innføringer for begge familiene, så jeg vet med 110% sikkerhet at dette er rett.

Med andre ord var mellomnavnet til Caren Maria og Christen Paulsens datter – Juliane Kierstine Molskjøn nettopp en hentydning til hvor Caren Maria hadde sin slekt fra – Målsjøen i Klæbu.

Livet til Caren Maria før hun ble gift med Christen var nok en dans på helt andre roser. Pappa Tron dør i 1801, rett før jul. Da er hun bare 11 år. Før dette hadde hennes lillebror, Andreas gått bort og storesøster hadde flyttet nordover. Etter pappas død går det bare 6 måneder før også mamma Kirsten bukker under. Da står Caren Maria igjen alene i Trondhjem som 12 åring. Hun bodde da i huset til familien som lå i Enkeltskillingsveita i Trondhjem sentrum. Heldigvis hadde hun en tante, Martha Olsdatter, mammas eldre søster som bodde i Cretor Veiten i Trondhjem, og som kunne bidra i skifteprosessen. Martha var på det tidspunktet selv enke etter sitt giftemål med Simon Johnsen Leeren fra Strinda. Simon døde mellom 1796 og 1801, etter at de hadde fått sitt fjerde barn – Jonettha. Martha og Simon fulgte dessuten opp en tydelig tradisjon i hennes slekt ved å kalle opp første datter etter beste- og oldemødre. Hun ble hetende Giertru Christina. Som sitt søskenbarn som jo dro til Hadsel.

Hvor så Caren Maria blir av er ikke lett å svare på, men i 1808 dukker hun opp i Bjørnskinn, da som fadder for sin eldre søsters andre barn – Theolina Kirstina. Jeg tror nok at hun en periode bodde sammen med sin tante, Martha i Trondheim, men at hun på et tidspunkt før barnedåpen kom til Risøyhamn og bodde hos Christen og Giertru. Dog var dette neppe før 1806-07 siden hun ikke er å finne konfirmert i Bjørnskinn eller Dverberg. Dette er en viktig pekepinn siden man nemlig måtte være konfirmert for selv å kunne være fadder for andres barn. Hun ble derfor sikkert konfirmert i Trondhjem, men siden konfirmasjonsinnføringene for Vår Frue kirke mangler for denne perioden blir det med spekulasjonene. Uansett er opphavet til en av Risøyhamns og Andøyas viktige historiske personer, og ikke minst min tipptipptippoldemor oppklart.

Jeg fant aldri noen skikkelig forklaring på hvorfor Caren ble titulert «Jomfru», noe som var forbeholdt jenter fra finere familier. Hennes foreldre var vanlige arbeidsfolk, bortsett kanskje fra pappa Trons skiløperegenskaper, men jeg tviler på at de medførte datterens forfengelighet. Da er nok Christens status i Risøyhamn en bedre forklaring. Hvem vet…