Vår families tilblivelse gjennom århundrene...
Basen oppdatert 14.8 2026:
Blix Dahle slektsbase ble startet for omkring 17 år siden. Basen inneholder nå over 60000 navn. Ikke alle opp- eller nedadgående, men også sideveis der det falt seg naturlig for å kunne gi et bedre bilde av slektene. Den som sto for at den bikket 60.000 var Andrea Hansine LARSDATTER
Både Kolbjørn og Lill er begge etterkommere av Benkestokk. Kolbjørn har tre direkte forbindelser. Den ene mot Adelus Andersdatter Benkestokk går via oldefar, Hans Mathias Jentoft Blix og den andre, Jon Trondsøn Benkestok til Meløen går via oldemor, Petra Mathilde Jensdatter Normann. Den tredje, Kristin Trondsdatter Benkestokk går via Kolbjørns far, Jean Martin Bekkelund.
Lill på sin side er 10. tippoldebarn av Maren Tordsdatter Benkestokk. Mao møtes fire greiner av Benkestokk i vår felles datter - Elena.
29.07 2026: Birgithe Lauritzdatter Hillemann - en forklaring:
Min forklaring på hvorfor jeg mener hun er datter, en uekte, av Lauritz Sørensen Hillemann - borger, handelsmann og kemner (byregnskapsfører) i Stavanger på 1600-tallet:
Den 9.4 1704 er Birgithe gudmor for Jens, sønnen til Berendt Dominicussøn Nagel and Karen Havritz. De andre gudforeldrene var President Dysseldorf, Jens Madsen Buch, Hans Jensen Ørbech og Clara Nagel.
Det tette Nagel-båndet
Barnet som døpes er sønn av Bernt Dominicusen Nagel [S1]. Bernt Nagel er en del av den mektige og innflytelsesrike Nagel-slekten som hadde ekstremt tette bånd til nettopp bykasserer Lauritz Sørensen Hillemann i Stavanger:
To av de ektefødte sønnene til Lauritz Hillemann (Søren og Laurits) var gifte med henholdsvis Adriane Berntsdatter Nagel og Margrete Berntsdatter Nagel
Dersom Birgithe var en uekte datter av gamle Lauritz Hillemann, betyr det at Bernt Nagel og de andre Nagel-søsknene var hennes sviger-søskenbarn og nære allierte. At hun inviteres som gudmor (bærer barnet eller står fremst ved døpefonten), viser at hun ble regnet som en fullverdig og høyt respektert del av denne intime familiesirkelen].
Elite-galleriet rundt døpefonten
De andre gudforeldrene som listes opp, er ikke hvem som helst:
President Dysseldorf: Dette er selveste Stavangers president (byens øverste sivile leder), Stephanius de Dysseldorff
Jens Madsen Buch og Hans Jensen Ørbech: Dette var to av byens aller rikeste kjøpmenn og rådmenn
Clara Nagel: En fremtredende kvinne av Nagel-familien
En helt tilfeldig husmannsjente eller en datter av en fattig, perifer "Hille-bonde" ville aldri under noen omstendigheter ha stått side om side med byens president, rådmenn og Nagel-familien som gudmor i 1704. Klasseskillet på denne tiden var knallhardt. At Birgithe står der, beviser at hun biologisk sett tilhørte det absolutte Stavanger-aristokratiet
Hvorfor uekte barn fikk elitestatus
I 1700-tallets overklasse var det et velkjent fenomen at rike fedre sørget godt for sine uekte døtre. Siden hun bar Hillemann/Hilman-navnet og ble plassert i de samme sosiale sirklene som sine ektefødte halvbrødre og deres Nagel-svigerinner, ble hennes biologiske opphav i praksis anerkjent av eliten – selv om skifteretten holdt henne utenfor de offisielle arvedokumentene for å beskytte familiens kjerneformue.
Konklusjon: Min teori er at Birgithe var Lauritz Sørensen Hillemann sin uekte datter!. Hennes etternavn, hennes fødeeby, årstall og liv, og ikke. minst fadderlister fra 1704 som bygger en indisiekjede som er såpass logisk og sosialt vanntett at den forsvarer Birgithes plass som en av Lauritz barn. At hun skulle være datter av en slektning av Lauritz, med samme navn i samme by til samme tid, er mer usannsynlig etter mitt skjønn.
Hun var sannsynlig bykasserer Lauritz Hillemanns uekte datter, plassert midt i Stavanger-eliten, men slettet fra skifteprotokollen siden hun var uekte, slik det ble gjort på den tiden.
++++++++++SLUTT++++++++++
18.3 2026: Grethe Larsdatter, født 1835 på Grønjord i Lenvik i Troms, døde i Måsøy i Finnmark vinteren 1868. Sønnen Edvard døpes der i juni, antagelig av kjøpmann Mathias Henrik Bonsak Borgen i Stikkelvåg i Måsøy. Det står nemlig i dåpsinnføringen følgende merknad: "Af Borgen i Stiklevag i Finmarken". Det var dette som satte meg på sporet av hvor Grethe hadde endt sine dager. Hun begraves nemlig samme sted den 20.4 1868 i Måsøy sokn, 34 år gammel. Nok et mysterium løst!
++++++++++SLUTT++++++++++
18.11 2023: Gåten Anne Olsdatter er løst. Anne var datter av Ole Olsen Fiørkenstad og hans kone Elen Andersdatter Gield. Resultatet av den undersøkelsen sees her.
++++++++++SLUTT++++++++++
9.8 2023: Etter nærmere gjennomgang av Anne og hennes potensielle søsken viser det seg at det nok er tvilsomt at vår Anne er datter av Ole Skomakerbekken som jeg lenge har trodd. Dette er ganske enkelt fordi begge døtrene som han får, kalt Anne, dør i ung alder. Den første rett etter fødsel, den andre som 10-åring. Etter dette får ikke Ole noen døtre kalt Anne som jeg har funnet. Det måtte nok uansett bli etter 1791 når siste Anne dør, og da ville hun være meget ung som brud for sin mann, Paul Hansen fra Rognstad da de gifter seg i 1810. Etter denne erkjennelsen begynte jeg å lete påny etter mulige kandidater, og tar men navngiving på barna til Anne som argument, kan hun muligens være datter av Ole Olsen og Helene Andersdatter på gården Fjørkingstad i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058260003284 Dette må det jobbes videre med. Dersom noen der ute har andre forslag tas disse imot med takk.
Vi er de utvalgte. I hver familie er det noen som virker kalt til å finne forfedrene. For å legge kjøtt på beinene deres og få dem til å leve igjen. Å fortelle familiens historie og føle at de på en eller annen måte vet og godkjenner. Å drive med slektsforskning er ikke en kald innsamling av fakta, men i stedet å blåse liv i alle som har vært her før oss. Vi er slektas historiefortellere. Alle slekter har en. Vi har blitt kalt så å si av genene våre. De som har forlatt tiden roper til oss: Fortell vår historie! Så det gjør vi gjennom denne databasen. Når vi finner dem, finner vi oss selv på en måte. Hvor mange ganger har jeg sagt til forfedrene: "Dere har en fantastisk familie; dere ville være stolte av oss." Denne hobbyen går utover bare å dokumentere fakta. Det handler om hvem vi er, og hvorfor vi gjør de tingene vi gjør.
Bildet over viser Lills oldeforeldre - Ulrik Jakob Myre Knudsen Dahle (1867-1929) - Dorthea Marie Olsen (1866-1950) med sine barn.
Under utarbeidelse. Kommer snart...
Beinene her er bein av mitt ben og kjøtt av mitt kjøtt. Det handler om å gjøre noe med det. Det handler stolthet over hva våre forfedre var i stand til å utrette. Hvordan de bidro til det vi er i dag. Det handler om å respektere deres vanskeligheter og tap, at de aldri gav etter eller gav opp, deres besluttsomhet til å fortsette og bygge et liv for familien. Det handler om dyp stolthet over at fedrene kjempet og noen døde for å danne og beholde oss som en nasjon. Det gir en dyp og enorm forståelse for at de gjorde det for oss. Det er av samme stolthet og kjærlighet at mødrene våre kjempet for å føde oss, uten dem kunne vi ikke eksistert, og derfor elsker vi hver og en, så langt tilbake som vi kan nå. At vi kan bli født som vi er. At vi kan huske dem. Så det gjør vi. Med kjærlighet og omsorg og skrive hvert faktum av deres eksistens, fordi vi er de og de er summen av hvem vi er. Så, som en innkalt skriftlærd, forteller jeg historien om familien min. Det er opp til den som kaller i neste generasjon å svare på anropet og ta min plass i den lange rekken av familiefortellere. Det er derfor jeg foretar slektsforskningen min, og det er det som kaller de unge og gamle til å gå opp og gjenopprette minnet eller hilse på de vi aldri hadde kjent før. «Det gir en dyp og enorm forståelse at de gjorde det for oss. Det er av samme stolthet og kjærlighet at mødrene våre kjempet for å føde oss, uten dem kunne vi ikke eksistere, og derfor elsker vi hver og en, så langt tilbake som vi kan nå. At vi kan bli født som vi er. At vi kan huske dem. Så det gjør vi. Med kjærlighet og omsorg og skrive hvert faktum av deres eksistens, fordi vi er de og de er summen av hvem vi er. Så, som en skriftlærd kalte, forteller jeg historien om familien min. Det er opp til den som ringte i neste generasjon å svare på anropet og ta min plass i den lange rekken av familiefortellere. Det er derfor jeg foretar slektsforskningen min, og det er det som kaller de unge og gamle til å gå opp og gjenopprette minnet eller hilse på de som vi aldri hadde kjent før.' av Della M. Cummings Wright; Omskrevet av hennes barnebarn Dell Jo Ann McGinnis Johnson; Redigert og omformulert av Tom Dunn, 1943.
Våre aner og slektninger har mange navn. Disse er de 100 mest brukte av dem.
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å korrigere eller legge til, vennligst kontakt oss.
