Blix Dahle Slektsbase

10 år med slektsgranskning...

Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 1 til 50 av 10,384

      1 2 3 4 5 ... 208» Neste»

 #   Notater   Linket til 
1
Bonde og lensmann i Vardal.
Opsidder på Mustad ved manntallet i 1664 (46 år) og 1666 (48 år). Skifte etter ham på Mustad 17.3.1700

I 1666 var Jacob oppsitter på Mustad, Vardal, Oppland, der bruksskylden var 6 huuder 4 schind 3 graaschind. Jacob var oppgitt å være 46 år gammel, med en bruksskyld på 3 huder 0,5 schind 1,5 graaschind.Ved sin fars skifte i 1668 står det at Jacob løste ut sine søskens part i Mustad for 20 år siden. Han tok over Mustad og var lensmann i Vardal. En bibel som fantes på Mustad, er det sagt han bar med seg fra København da han var der og klaget til kongen. Bibelen kom senere til Eidsvoll Verk da kammerherre Mathiesen kjøpte Mustad.

"Gården Mustad ligger ved hovedveien mellom Gjøvik og Odnes, på nordsiden av denne omtrent midtveis mellom Gjøvik og Fluberg kirke. Da den tilhører navnegruppen med endelsen staðir, er den ryddet engang i begynnelsen av vikingtiden, eller i tidsrommet før denne. Navnet skriver seg muligens fra elvenavnet Músa, som renner forbi gården. Etter sagnet skal dens beboere være utdødt under sortedøden og gården siden gjengrodd og gjenfunnet. Gården er nevnt i gamle dokumenter fra 1578 da navnet ble skrevet Mustadt, og i 1592 og 1595 - Murstad, og i 1599 - Musestad, og i 1604 og 1616 - Muestad, og i 1669 da navneformet fikk den nåværende form Mustad. Mustad har opprinnelig vært én gård, men er delt antagelig en gang før 1723, da det den gangen var 2 oppsittere der. I manntallet av 1665 hadde gården en skyld av 6 huder - 4 sk. - 3 gråsk. I matrikkelen for 1904 ses skylden for østre Mustad å være 35 mark og 90 øre, og for vestre Mustad 21 mark 62 øre. Mustad har både i gammel og nyere tid vært skysstasjon.

GEDCOM Note

Skifter Toten, Vardal og Biri, protokoll nr. 5 (1697-1704), Del 3, Ved Fredrik Dyhren

Jacob Olsen, Mustad, Vardal 17 3 1700 X Anne Amundsdatter Barn; Christopher er død, 2 sønner og 1 datter Michel Amund Hans Jacob Marte er død, 2 sønner og 2 døtre Kari X Oluf Kold Johanne er død X Knud Svendsen Nærløs, Land, 2 sønner og 2 døtre

Prins Kristians hylding 1656

Bøndenes hylding 1656: Wangs prestegield udi Walders, 23. juni. Orig. med 6 segl uden underskrifter. Hafver sambtlig alfmue af Wangs prestegield udi Walders i Aggershus lehn udkaaret och befuldmechtigedt efterschrefne tvende mender, nafnlig Christopher Hæen, bøigdelensmand hersammestedtz, samt Børge Roggen, svoren laugrettismender ibidem, eftersomb dend tredie mand ved nafn Engebret Belsemb for dennem paa veien formedelst svaghed er forhindrit, efter voris allernaadigste herris och kongis udgangene och for is opleste hyldings- och herredagsbrefvis indhold, paa voris veigne at indreisse til Christiania, voris idtzige allernaadigste prindtz och herre, med di andre stenders forsambling, paa voris veigne at kaare och udvelge , liegervis som vi en hver tilstede vaar, til hvilchen voris fuldmacht at bekrefte vi venlig hafver ombedit efterchrefne sex laugrettismend, nafnlig Olluff Thorstensen Qualle, Olluff Thorpe, Olluff Roggen, Arnne Lille Jeffne, Endre Tued och Olluff Kios, paa voris veigne denne voris fuldmacht at forseigle, som af os samptlig samtøcht er paa Thunne thingstue dend 23 junij anno 1656.

Byri och Wardals prestegield, 19. juni. Orig. med 12 segl uden underskrifter. Menige almue paa hele, halve och øddegaarder, som bygger og bor udi Byri och Wardals prestegielder i Hadelandtz fougderi i Aggershuus lehn, kiendis och hermed for alle vidterligt giør i dete voris obne bref, at eftersom os samtlig er ankyndiget och blefven forelæst kongl. may.s, allis voris allernaadigste herris och kongis udgangne mandat och obne bref, acterit Kiøbenhaffns slodt den 16 februarij nerverende aar, som indeholder, at menige Danmarchis rigis stender nogen rom tid forleden af høivigtige betenckende hafver samtligen hyldet, keist och kaaret och udvaldt den høibaarne første och herre hertug Christian, arfving til Norge etc., til Danmarchis, Norgis och dis underligende lande och provincier[s] konig at vere, om Gud etc., som och nu allerede af undersaaterne udi Danmarchis rige efter foregaaende samtyche til disse riggers udvalde prindtz solenniter er hyldet, hvilcken hans naadis hylding och nu nest Gudtz hielp i dend Hellig Trefoldighedtz nafn her udi hans arfverige Norge er berammet etc. – Hafver vi forberørte menige Byrj och Wardals alfmue……. udvaldt, samtycht och fuldmagt gifvit etc. nerverende dannemend, voris medbrødre, nemlig Lauridtz Ollsen Melbye, bundelensmand her samme ztedtz, samt Lauridtz Siffuersen Sigstad och Peder Nielsen Giwiig, laugrettismender, etc. – Da hafver vi forschrefne menige Byrj och Wardals alfmue venlig ombedit disse efterschrefne dannemend, som er Lauridtz Hoff, Arne Semb, Østen Schumsrud, Olle Biercke, Torsten Seegaard och Annsten Quisgaard af Byri, samt Simen Schierffuen, Niels Hørstad, Jacob Mustad, Halduor Braadstad, Tord Berig och Amund Bye af Wardall, soerne laugrettismender her sammestedtz, denne fuldmagt paa sinne eigne och allis voris vegne at beseigle. Actm Braadstad, Byrj och Wardals anordnede tingstuen, den 19. junij anno 1656.

Landtz prestegield, 21. juni. Orig. med 12 segl uten underskrifter. Hafver samptlig almue af Landtz prestegield udkaaret och befuldmegtiget efterschrefne tvende dannemend, nafnlig Siffuer Thomble, bøjdelensmand her sammestets, sampt Suend Nerløs och Hoffuord Gaarder, soeren laugretismend ibidem, efter voris aller naadigste herris och konings udgangne och for os opleeste hyldings och herredags brefves indhold, paa vorris vegne at ind reise til Christiania, voris itzige allernaadigste unge prindtz och herre med de andre stenders forsamblling paa voris vegne at kaare och udvelge, liggervis som vi en hver til stede var. Thil hvilchen voris fuldmagt at bekrefte vi venlig hafver ombedet efterschrefne tholf laugrettismend, nafnlig Suend Aaednes, Olluff Hougner, Siffuer Jensuold, Olluff Schieagger, Hans Schøyen, Hoffuer Hoff, Elling Schieagger, Egidius Tønderumb, Thosten Schieagger, Joen Rud, Joen Hasuoldt og Elleff Løchen, paa vorris vegne denne voris fuldmagt at forseigle, som af os samptøcht er. Paa Næs tingstue i forschrefne Land den 21 junij anno 1656. Paa bagsiden: Fuldmagt af almuen i Landts prestegield.

Touttens prestegield, 18. juni. Orig. med 12 segl uten underskrifter Menige alfmue paa hele, halve oc øddegaarder, som bygger oc boer udi Touttens prestegield i Hadelandtz fougderie i Aggershus læhn, for nerverende dannemender, voris medbrødre Lauridtz Findsen, boende paa Lunden, Torkell Pedersen Gran och Knud Endresen, boende paa Fierschindstad, laugrettismender her ibidem, etc. – Da hafver vi forschrefne menige Toetens alfmue venlig ombedit disse efterschrefne dannemender, som er Abraham Huem, Joen Ollsen Faarlund, Simen Huem, Olle Tømmeroll, Jeppe Buruld, Lauridtz Rødstad, Tolluff Staboe, Joen Seyrstad, Lasse Grimstad, Steen Birche, Olle Mayer och Hans Nøckleby, laugrettismender hersamestez, denne fuldmagt paa eigne och allis voris veigne at besegle, Actum Hoffsuangens tingstue ibidem den 18 junij anno 1656. Paa bagsiden: Toettens Fuldmagt til hyldingen.
 
Mustad, Jacob Olsen (I37925)
 
2
Erich Ancher er stamfar for Ankerslekten i Norge. Han var i tjeneste hos lübeckeren Peter Bahrum og var 22 år første gang han kom til landet.

Han ble handelsbestyrer for enken etter Maren Didrichsdatter Lauritzen og giftet seg med hennes yngste datter Maren Lauritzdatter. Maren og Erich Anchers bygård lå på hjørnet av nåværende Kirkegaten og Tollbodgaten og ble revet omkring 1930. Familien hadde også eiendommen Huseby i Aker, som Ancher hadde kjøpt for å skaffe landbruksprodukter til deres store husholdning; 12 barn og tjenestefolk. Hans forretning omfattet foruten vanlige krambodvarer også vinimport og trelasthandel.

Gravsteinen er del av Oslo Bymuseums samlinger på Frogner hovedgård. Steinen ble funnet etter flytting fra Vår frelsers gravlund da gravlunden ble nedlagt i 1820.

http://no.wikipedia.org/wiki/Anker_(slekt)

http://snl.no/Anker

Anker, dansk-norsk adelsslekt, opprinnelig fra Sverige; kom til Norge 1668 med kjøpmann i Christiania Erich Olsen Ancher (1644–99). Han hadde to sønner, Bernt Ancher (1680–1724), sogneprest til Land, og Jan Ancher (1687–1750), kjøpmann på Bragernes. Sognepresten var far til jernverkseier på Moss, agent og justisråd Erich Ancher (1709–85), gift med Anna Cathrine Tank (1723–61). Sønner av dem var generalmajor, guvernør i Trankebar Peter Anker (1744–1832) og statsråd Carsten Tank Anker (1747–1824); sønnene ble naturalisert som danske adelsmenn 1778. Sønn av Carsten Tank Anker var godseier på Storhamar, kabinettskammerherre, generalmajor Erik Theodor Christian Bernhard Anker (1785–1858), som var far til kommandant i Fredrikstad, oberstløytnant, kammerherre Carsten Christian Anker (1817–98), Hedevig Betzy Sigismunda Annette Anker (1819–79), gift med Peder Anker lensgreve Wedel Jarlsberg (1809–93), og publisisten, oberstløytnant og kammerherre Carl Johan Anker (1835–1903). Grenen døde ut med sistnevntes sønn, bankier Peter Lars Botvid Anker (1876–1961).

En annen sønn av sogneprest Bernt Ancher var kjøpmann, justisråd Christian Ancher (1711–65), som var far til kammerherre Bernt Anker (1746–1805), gift med Mathia Collett (1737–1801); statsminister Peder Anker (1749–1824) og eier av Frogner hovedgård, grosserer Jess Anker (1753–98); disse tre ble også naturalisert 1778. Statsminister Peder Anker var far til overhoffmesterinne Karen Christiane Andrea Anker (1789–1849), gift med statholder Johan Caspar Herman lensgreve Wedel Jarlsberg (1779–1840). Deres sønn var ovenfor nevnte Peder Anker lensgreve Wedel Jarlsberg. Grosserer Jess Anker var far til grosserer Morten Anker (1780–1838) og kommandant på Kongsvinger festning, oberst Peder Bernhard Anker (1787–1849). Førstnevnte var far proprietær på Stensby i Eidsvoll Jess Anker (1808–64), sorenskriver i Inderøy Bernt Olaus Anker (1809–81), fattigforstander og kirkeverge i Christiania Christian Anker (1811–85) og kaptein John Collett Anker (1816–66).

Sønn av proprietær Jess Anker var fattigforstander i Christiania Carl Anker (1833–87), som var far til generalkonsul i Japan Peder Bernt Anker (1863–1933). Sorenskriver B. O. Anker var far til tollkasserer i Risør, Morten Ulrik Anker (1838–1922), hvis sønner var sivilingeniør ved riksarkitektens kontor Christian August Anker (1869–1959) og havnefogd i Varanger, overlos Morten Ulrik Fredrik Arveschoug Anker (1879–1964). Sistnevnte var far til disponent Morten Ulrik Anker (1903–88), som er far til professor Morten Ulrik Anker (f. 1932).

Fattigforstander Christian Anker var far til kunstmaleren, kasserer Johan Caspar Herman Wedel Anker (1845–95) og prost og sogneprest i Arendal Nils Christian Anker (1848–1921). Sistnevntes sønn, generalkonsul Alf Anker (1892–1966) er far til generalkonsul i Valparaiso Alf Bernt Anker (f. 1933).

Kaptein Johan Collett Anker var far til forstander ved Mogens Thorsens stiftelse, major Herman Morten Fredrik Anker (1840–1921) og grosserer Conrad Anker (1849–1910).

Kjøpmann Jan Anchers sønn, kjøpmann i Halden Peter Ancher (1736–76), var far til grosserer Niels Anker (1764–1812), som ble naturalisert 1790 sammen med broren Jan og farbroren Niels. Sønn av grosserer Niels Anker var godseier på Rød ved Halden, stortingsmann Peter Martin Anker (1801–63), som var far til godseier Nils Anker (1836–93), skolemannen Herman Anker (1839–96) og forretningsmannen Christian August Anker (1840–1912).

Godseier Nils Anker var far til godseier på Rød, Peter Martin Anker (1863–1939), som 1892–1907 var gift med forfatteren Nini Roll Anker (1873–1942). Hans sønn i 2. ekteskap med overhoffmesterinne Borghild Anker, var godseier på Rød, Nils Anker (1911–60); etter dennes død ble Rød omgjort til en stiftelse.

Herman Anker var far til kvinnesaksforkjemperen Katti Anker Møller (1868–1945), forfatteren og journalisten Ella Anker (1870–1958), lege Peter Martin Anker (1872–1903) og overingeniør Nils Botvid Anker (1878–1943). Lege P. M. Anker var far til lege Herman Anker (1901–70) og ambassadør Peter Martin Anker (1903–77). Førstnevnte er far til direktør ved Vestlandske Kunstindustrimuseum Peter Martin Anker (f. 1927).

Overingeniør N. B. Anker var far til førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo Øyvind Anker (1904–89) og tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal (1908–2000).

Christian August Anker var far til ingeniør Johan August Anker (1870–1941), som fra 1910 var gift med forfatteren Nini Roll Anker. Han var i sitt første ekteskap far til direktør for Risør Tremassefabrikk Christian August Anker (1896–1982) og direktør i Titan Co. Erik Anker (f. 1903).

https://www.geni.com/people/Erich-Ancher/6000000004143830565
 
Ancher, Erich Olufsøn (I925)
 
3
Erling Ivarsson fra Bjarkøy

Lendmann i Hålogaland for Håkon IV Håkonsson, konge av Norge 1204-1263

ca 1202 Han var født på Bjarkøy sønn av Ivar Bjarnesson, moren er ukjent.
Erlings kone er ukjent, de hadde barna Gaute, Vidkun, Bjarne og Margareta.
1263 Han deltok i kong Håkon IV Håkonsson krigstokt mot Skottland og kjempet i slaget ved Largs 2. oktober 1263.
Etter slaget reiste storparten av flåten hjem til Norge.
Erling døde i 1263, dødsdatoen 17. desember er nevnt.

Kilde:

Håkon Håkonsson Saga pkt. 318 - 328
http://www.nermo.org/slekt/d0039/g0000005.html#I1913
https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/6396/thesis.pdf?sequence=2
http://www.strr.no/media/1386/astridmmjohnsenoglarsivarhansenuit.pdf
Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 132
Norsk biografisk leksikon I 1923 s 551, av Edvard Bull
Tønsberg Blad 1/7-1982
Over fjell og gj dal, av Finn A Wang
 
Ivarson til Bjarkøy, Erling (I57518)
 
4
http://fynhistorie.dis-danmark.dk/node/13949 >

Niels Mogensen i 1483 købte "3 pund land" af en gård i Vejstrup, som ejedes og beboedes af den adelige Peder Eriksen, der i Trap sættes i forbindelse med Vejstrupgård. Af dombogen fra Kongens retterting i 1539 fremgår, at det var "retvis fjerdings jord" som "bruges endnu til samme gård". I 1496 pantsatte Peder Eriksen hele gården til Niels Mogensen, som på dette tidspunkt var i ægteskab med Christine Hansdatter, med hvem han fik 2 kendte børn 1) Jørgen Nielsen, som var død før 30.10. 1536 og så en datter, hvis navn vi ikke kender, men som ægtede rådmand i Svendborg Eggert Friis, der ligeledes døde før 30. 10 1536.

Han var søn af Niels Friis "som er søn af Claus Bondesen, der i Dansk Adels Aarbog 1942:II:64 er sat som første mand i Linjen til Aarslevgaard; en gren "hvis genealogiske tilknytning til Hovedlinjen på Haraldskær ikke kan eftervises". Claus Bondesens ældste søn og storebror til Niels Friis, Bonde Friis er far til Christiern som igen er far til Jesper Friis g. m. Anne Hvide til Rødkilde. Jesper Friis er med andre ord søn af en fætter til Eggert Friis. (Oplysning af Finn Holbek og Dansk Adels Aarbog 1942:II:64).

I 1496 var svendborgenserne Hans Goes (88 okser) og 14 dage senere Eggert Friis og Anders Pedersen (48 okser) på vej til Lybæk med stude. (P. Enemark: Dansk Oksehandel, bd. 1, s. 207. (2003). Og i et tingsvidne fra 1501 ses, at rådmand Eggert Friis af Svendborg fredlyste en jord, som alle Svendborgs indbyggere fik af "vor kæreste nådige herre" (Kong Hans), beliggende på Heldager mark til årlig fælles græsgang og overdrev. Eggert Friis fik en søn Niels, som 1544 var vikar i Roskilde, 1550 kantor. Han døde 6.1. 1557 og hans gravsten er bevaret.
 
Friis, Eggert Nielsen (I20996)
 
5
http://www.velogen.net/individual.php?pid=I17708&tab=0&gedcom=gendata.ged

http://www.nermo.org/slekt/d0012/g0000025.html#I8970

Even FOSS

1580 - ____

* OCCUPATION: Bonde og Lensmann

* BIRTH: 1580, Foss, Horg

* DEATH: Foss, Horg

http://home.online.no/~a-tilset/Anetavle%20Kari/Rachel%20Kinberg.htm

Even Foss, født ca. 1580 i Nedgarden på Foss i Horg. Effuen (Even) Foss var lensmann og bonde på nedgarden på Foss i Horg. Kona er ukjent. Han er nevnt i skattelista for 1626 og 1628, og i 1634 står han som Lensmand i Fos og Grinnie Sogn. Effuind (Even) er vurdert som Fuldgardsmand. En av sønnene, Steen Evensen (1611 - 1680), var sogneprest i Meldal. Tradisjonen innen slekta hevder at stamfaren var en fattig bonde i Horig i Guldalen, f. ca. 1580. I ei ombudsmannslekt kunne det se slik ut, men Even Foss sto seg nok bra sammenlignet med andre bønder. Han var jo lensmann i tillegg til bondeyrket, og hadde nok til å kunne gi gave til kirken. I kirkestol 1646 - 1689 står på s. 3 ei liste over Inventarium i Faas Kierche og regnskap for 1646, 1647 og 1648 som til slutt nevner: "et Messing Becken i Fundten, Som Effuinde Foss gaff 3 Ort for Var giffuen Kirchen." Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10-1634 og i Trondheim 29/10-1634.

Lensmannen på den tid var statsforvaltningen sin representant i bygdesamfunnet. Til å begynne med var han å betrakte som privat tjener til fogden eller futen, men utover 16- og 1700-tallet ble han mer og mer en offentlig tjenestemann. En av bygdas beste bønder ble gjerne utpekt til å være lensmann. Vervet gikk gjerne i arv fra far til sønn. Lensmannen hadde mange oppgaver. Han representerte politiet og påtalemakta i lokalsamfunnet. Men samtidig opererte han gjerne også sammen med lagrettemennene, altså som dommer. Lensmannen ble også pålagt å holde arresthus. En person som ble dømt for ei mindre ugjerning, ble ofte holdt i forvaring på lensmannsgården. Denne ble da gjerne benytta som dreng eller taus. Lensmannen hjalp også futen med å kreve inn skatter og avgifter, og han foretok utpantninger dersom det ble nødvendig. På auksjoner var han auksjonarius på sorenskriverens vegne. Alle disse funksjonene ble beholdt av lensmannen fram til slutten av 1800-tallet.

Matrikkelen 1648 viser at Foss er krongods. Han giftet seg med Ukjent.

Even Foss. Lensmann og bonde på Foss i Horg.

Bosted: Foss-Lian, Nergården, Horg.

Bonden i Nergården på Foss er nevnt som Effuen Faas i skattelista for 1626. Han står for odels bondegodtz i 1628, og i 1634 23/10 og 29/10 står han som lennsmand i Foss og Grinne sogn.

Oddels Bondegodset er på 2øre og Effuend er vurdert som fullgårdsmann. Koppskatten i 1645 har diss skatteføre personer på gården: Effuinde Faas, Ingebrog ibm, Peder ibm, Marrite ibm, og Gurrie ibm. I Denne huslyden var også sønnen Steen Evnesen f 1611.d 1680 som sokneprest i Meldal. Han tok Meldal som etternavn. Den 30/6 1637 vart han immatrikulert ved Københavns Universitet og kom som kapellan til Meldal i 1642. Det er maleri av presten med huslyd i Meldal kirke. Slekta i Meldal er særlig kjent som presteslekt. Tre av sønnene var prester og fire av døtrene var prestefruer. Tradisjonen innad slekta hevder at stamfaren var ein fattig bonde fra Horg i Gaudalen f ca 1580. I eit ombudsmanslekt kunnen det sjå slik ut, men Effiund Foss sto seg nokk bra sammenligna med andre bønder. Han var jo også lensmann. Som lensmann var han med i ei sak på Kvam i Meldal 23/10 og i Trondheim 29/10 1634. I Kirkestol 1646-1689 står på 3 s ei liste over inventariu i Faas kreiche og regnskap for 1646,1647 og 1648 som til slutt nemner et Messing Becken i Fundten som Effuinde Foss gaff 3 ort for Var giffuen Krichen. Matrikkelen i 1648 viser at gården var krongods. Effuind Faas til kongen 2 nd kommisjonen 1661 viser alt som ledningen med 2 øre til kongen og 2øre Latli Bøye Pettersen. Vidare er nemt av Sherpolt 1/2 øre. Det er scholt som seinare kom under Ystlyngen. Denne parsellen er nok engsletten i Skuggen i Tømmesdalen. Foss kjerke sto på Kjerkårken på ytre sida av E6. Graver avdekket under arbeid med ny E6. Kvegskattlista i 1657 viser at Alf Foss skatta for 24 hester och Nød, 7 geider, 9 Søffuer och Suin. Lensmann Effund er borte

Kilder Horgboka bind 4s 395
 
Foss, Even (I19218)
 
6
Ifølge Jo Rune Ugulen må hun ha vært mor til søsterdottera Sigrid som er nevnt i skiftet etter Bjarne Erlingsen Bjarkøy. Han avviser samtidig at Sigrid var søsterdottera til Bjarnes kone, Margrethe Nikolasdatter, da Nikolas i Giske ifølge Magnus Lagabøte saga kun hadde ei dotter.

Ugulen skriver også at Erling Åmundesson neppe kan ha vært gift med ei søster av Bjarne Erlingson i Giske/Bjarkøy, ettersom det er Einar i Hildugard som må vera inngift i Giske/Bjarkøy-ætta for at sonen Erling Einarsson skal kunna sitja med Ornes i 1380. Ugulen lanserer Bjarne Erlingsson søsterdotter Sigrid som en mulig kone for Einar i Hildugard.

Kilde: Jo Rune Ugulen "Alle the knaber ther inde och sædeschwenne side 346f og 388.

http://www.nermo.org/slekt/d0033/g0000037.html#I45708
 
Erlingsdotter til Bjarkøy, Margreta (I57521)
 
7
Ivar Bjarnesson Bjarkøy

Kongens lendemann

ca 1180 Ivar var sønn av Bjarne Mårdsson og Ragna Erlingsdatter.
Hans kone er ukjent.
De hadde barna Erling og Ranghild.

Kilde:

Bjarkøy bygdebok 1947, bd 1, side 132
Tønsberg blad Over fjell og gj dal, av Finn Wang
http://www.strr.no/media/1386/astridmmjohnsenoglarsivarhansenuit.pdf
http://www.nermo.org/slekt/d0061/g0000066.html#I54528
 
Bjarnesson av Bjarkøy, Ivar (I57516)
 
8
Maren Kristine Collett (Holmboe)

Husband: Peter Collet
Children

Peter Collett - 08.08.1766
Anne Cathrine Collett - 19.02.1768

Sources

collettfamilyhistory.net: 24K17 Peter Collett
nermo.org: Maren Kristine Holmboe
roskildehistorie.dk: Collett
Familien Collett og Christianialiv i gamle dage: Godseier Peter Collett paa Buskerud

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Anne Cathrine Collett

collettfamilyhistory.net: 24L15 Anne Cathrine Collett
Drammens Museum: Gulskogen gård
historieboka.no: Gulskogen gård
Peter Nicolai Arboe?

 
Holmboe, Maren Kristine (I953)
 
9
Meriter Olaus Petri Medelpadius, begr 12 jan 1598 (RKB 61:1, f 25 r, RA). Inskr vid univ i Wittenberg 5 jan 42, vid univ i Leipzig sommarterminen 45, mag i Wittenberg 25 febr 46, skolmästare i Uppsala omkr 50, kh i Rasbo, Upps, omkr 54–67, skolmästare i Sthlm maj 63–66, kh i Sthlm 67 senast 26 juni–8 sept 76, tf domprost i Uppsala dec 76–febr 77. G 1) m Margareta, d 1568, ringn 19 april 1568 i Sthlm, Nik (Uppl handl, 1567:24, fasc 3, s 4, RA), dtr till fogden Guttorm Nilsson (Brynnel 1966, s 20 f); 2) före 4 mars 1569 (STb) m änkan efter notarien i Sthlm Per Hansson; hon synes ha levt ännu 1576 (Palmskiöld 262:194v, UUB); 3) m Karin Gregersdtr, som levde i dec 1600 (STb). Möjligen var O tidigt gift ytterligare en gång (Brynnel 1966, s 21 f).

Biografi Om O:s tidigare liv är mycket litet känt, men som framgår av namnet var han norrlänning och studerade därför troligen i Gävle. Han har bedrivit studier utomlands och omtalas från omkr 1554 som kyrkoherde i Rasbo. I maj 1563 förordnades han till skolmästare i Sthlm och blev fyra år senare stadens kyrkoherde. I teologiskt avseende tillhörde han den s k norrlandsortodoxin. Hans närmaste man var den senare ärkebiskopen Abraham Angermannus (bd 1), som efterträdde honom som skolmästare 1567. De återfinns ofta i 1570-talets tänkeböcker som bisittare i olika andliga mål i Sthlm. Vid kyrkomötet i Uppsala i aug 1572 avgav O liksom kyrkans övriga män sin trohetsförsäkran till Johan III. Att han ansågs som en betydande prästman framgår bl a av att han erhöll flera röster vid ärkebiskops valet i juni 1574.

O var jämte Abraham Angermannus en av de första opponenterna mot Johan III:s kyrkliga reformer i katoliserande riktning och inledde därmed den s k liturgiska striden. Båda underskrev emellertid liksom det övriga prästerskapet i juni 1574 det förslag till förändrade mässceremonier som kungen och hans sekreterare Petrus Fecht (bd 15) utarbetat, och de hörde också till de präster som 18 juni 1575 undertecknade det slutliga förslaget till den s k Nova ordinantia. Detta var ursprungligen endast ett tillägg till 1571 års kyrkoordning men omformades i realiteten till ett förslag till en ny kyrkolag som på olika punkter anknöt till den katolska gudstjänstordningen. Ordinantians tillkomsthistoria var enligt stockholmsprästernas senare avgivna utlåtande präglad av en härva av bedrägerier där prästerskapets ändringskrav helt åsidosatts, medan nya inslag tillkom utan närmare överläggningar.

O och Angermannus motarbetade också den högskola som kungen i juli 1576 öppnade i Gråmunkeklostret i Sthlm och som förestods av jesuiten Laurentius Nicolai Norvegus (Klosterlasse; bd 22). I och med att stadsskolans elever skulle bevista dennes föreläsningar, fanns en direkt konfliktorsak mellan Klosterlasse och stockholmsprästerna. Därtill kom att de från början ställde sig kritiska till den nya liturgin senare tryckt som den s k Röda boken.

Konflikten tillspetsades genom att O och Abraham Angermannus vägrade att fira två helgdagar som påbjudits i Nova ordinantia, Kristi lekamens dag 21 juni och Marie födelses högtid 8 sept. Då de godtagit ordinantian gjorde de sig därmed skyldiga till ämbetsbrott och blev i sept 1576 avsatta från sina ämbeten och beordrade att hålla sig borta från Sthlm. Kungen meddelade ärkebiskopen 8 dec att O skulle uppehålla tjänsten som domprost i Uppsala, medan Abraham Angermannus skulle tjänstgöra som predikant i Öregrund. Innan de lämnade Sthlm ålades de av kungen att avge ett utlåtande över liturgin och det företal som utarbetats till denna. 21 dec avgav de tillsammans med två stockholmskaplaner en omfattande redogörelse som riktade skarp kritik mot liturgin. Skriften blev det första större inslaget i den liturgiska striden.

O fortsatte angreppen även som domprost i Uppsala. På hans sida mot ärkebiskopen stod professorerna Petrus Jonae och Olaus Luth. Petrus Jonae och O höll vid jultiden 1576 predikningar som handlade om förföljelsen av fromma lärare och tyrannernas grymhet mot kyrkan. Med anledning härav utfärdade ärkebiskopen predikoförbud för de två predikanterna.

21 jan 1577 skrev kungen till ärkebiskopen att O och Abraham Angermannus inte borde tillåtas närvara vid de kommande förhandlingarna med allmänheten vid distingsmarknaden i Uppsala. O beordrades att bege sig till sin gård i Sthlms skärgård. De båda opponenterna deltog ändå i de förberedande samtal om liturgin som hölls i Sthlm i slutet av januari. Då de inte lät övertala sig att antaga liturgin blev de 9 febr förvisade till Häringe kungsgård, O därefter till Svartsjö. De återkallades senare till ytterligare diskussioner med Klosterlasse men vägrade även då att ändra åsikt. O avsattes från sin domprostbefattning och blev från febr 1577 en tid hållen i fängsligt förvar på Häringe. Han levde därefter sitt återstående liv utan prästtjänst i Sthlm.

Påsken 1585 predikade O och några andra präster som var i kungens onåd i Storkyrkan. Då detta kom till kungens kännedom, beordrade han fogdarna att dra in O:s underhåll. Denne bevistade 1593 Uppsala möte, där han var en av mötets tolv assessorer. Han återfinns också som en av de nio "kapitulares" som underskrev mötesbeslutet för det nybildade Sthlms kapitel. Under sina sista år levde O fattigt och mottog, liksom senare hans änka, sporadiska understöd av hertig Karl.

Enligt egen uppgift författade O tolv teologiska arbeten av vilka inget utgavs i tryck. Av verken är ett stort polemiskt arbete från omkr 1578 bevarat, som handlar om påvedömets uppkomst och historia. Arbetets huvuddel, en skildring av påvarnas historia intill 1500-talets mitt, är en översättning av ett arbete av den engelska reformerte teologen Johannes Baleus (John Bayle).
 
Medelpadius, Olaus Petri (I57533)
 
10
Mikkel Toresson Mustad - i 1572 nevnt Michell Tordsen - og hans etterslekt er omtalt i følgende nummer av Vestoppland SlektsHistorielags Tidsskrift(VSHT) : 1991: nr.1. 1992: nr. 1,2,3. 1993: nr. 1,2,3,4. med tillegg i 1994 nr. 3. 1996:nr.4 s252-253.

Jeg tillater meg å supplere fra diss artiklene. Kilde blir angitt som: [VSHT nr? 19??]. (For-)Følger foreløbig IKKE sidegrener uten disse skulle være av spesiell interresse. Tar bare med søsken. {20/5-1996}.

Nevnt: 1572 i rettssak, som lagrettemann på hyllingen av Kristian IV 8/6-1591, 23/1-1599 grensesak,som lagrettemann i forbindelse med hyllingen av KristianV, 24/5-1610, 1612(landskatt). Er Mikkel fra 'Gilauff/Gillouf?'. VSHT nr.1 1996 s.27 sier Mikkel

Tordsson Granum Mustad; altså fra Granum.
Tolvprest i Christiania Domkirke inntil 1603. Sogneprest på Biri fra 1603.

Kilder:

-Pedigree chart of Karen Mathea Andersdtr. Dyste prepared by Jim Gordon based on information received from Karen Mathison of Totenlag.

Sogneprest i Løten 1636-67.

Kilde: nermo.org

GEDCOM Note

Kristian IV’s hylding i Oslo 1591 Thoden, 28. april Orig. med 12 segl. Guner Skiefvestad, Harrild Narrim, Anders Huem, Pouel Stabo, Stien Maier, Jon Slagsvold, Thruls Huem, Søfren Skiefvestad, Olluf Gaarder, Pouel Themeruld, Mickel Rudstadt og Gulbrand Hvall, lagrettesmænd, og menige bønder, for Amund Mollestad, lensmand, Tholluf Gillo og Findt Lunden, lagrettesmænd. Thoden 28. april 1591.

Vardal og Byrre, 18. mai Orig. med 12 segl. Thorbiørn Miølstadt, Gulbrand Kold, Madts By, Niels Egh, Sifver Berrig, Biørn Houg, Sifver Hof, Erick Hof, Orim Lundt, Michel Klumby, Jens Biercke og Halvor Nos, lagrettesmænd, og menige bønder, for Lauridts Bratteberg, lensmand, Mickel Murstad og Lauridts Baaberig, lagrettesmænd. Vardal 18. mai 1591.

Hadeland, 17. april. Orig. med 12 segl. Knud Grindager, Erick Stastad, Ifver Alm, Arne Rassim, Hans Lunder, Rolf Mollen, Helli Ballangrudt, Erick Vang, Evind Møckleby, Niels Jorstadt, Peder Hilden og Thamis Alm, lagrettesmænd, og menige bønder, for Syfvor Røcken, lensmand, Oluf Giefsen og Aaste Horrien, lagrettesmænd. Hadeland 17. april 1591.

Landt, 28. mai. Orig. med 12 segl. Sifvor Thumble, Gulbrand Honner, Endre Bruner, Olluf Nerskiager, Olluf Hillestad, Knud Løcken, Egidius Giefle, Narfve Nerby, Knud Gaarder, Halvor Faldt, Guner Norrim og Jørren Umelstadt, lagrettesmænd, og menige bønder, for Svend Hof, lensmand, Olluf Østad og Knud Venier, lagrettesmænd. Landt 28. mai 1591. 
Mustad, Mikkel Tordson (I43325)
 
11
Nikolas Peterson på Giske var det siste mannlig ledd i den gamle Arnungeætta på Giske. Hans datter Margaretha giftet seg til Bjarkøyætta.

http://no.wikipedia.org/wiki/Giske%C3%A6tten

Giskeætten var en norsk stormannsætt i middelalderen. Den har navn etter gården Giske på Sunnmøre.

Ættens stamfar var Torberg Arneson av armødlingenes ætt, sønn av Arne Arnmodsson. Han var gift med en datter til Olav den helliges fiende Erling Skjalgsson på Sole, men var likevel kongen hengiven og fulgte ham i landflyktighet. Hans datter Tora ble 1047 gift med Harald Hardråde og dermed stammor for den følgende kongeslekten.

Av Torbergs sønner falt Øystein Orre 1066 i slaget ved Stamford Bridge, mens den andre sønnen, Ogmund, ble far til den første norske korsfareren, Skofte Ogmundsson, som døde på korsferd i 1103. Dennes sønn Pål Skofteson spilte ingen fremtredende rolle, men Påls sønn, Nikolas Kuvung (død 1217) var meget betydningsfull under borgerkrigene. Han utmerket seg ved sin trofasthet mot Magnus Erlingsson, men etter dennes død i 1184 dro han seg tilbake fra det politiske livet. I hans sted fremtrådte sønnen Pål Flida, som var tilhenger av Skule jarl. Påls sønn, Peter, sto på Håkon Håkonssons side, selv om han ble mistenkt for å sympatisere med hertug Skule.

Giskeætten døde ut 1265 med Peters sønn Nikolas Petersson. Med hans datter Margareta, som var gift med Bjarne Erlingsson, gikk Giske gård over til den yngre Bjarkøyætten.

Kilde

Nordisk familjebok. Uggleupplagan [1]

Av Giske-ætten.

Kilde: nemo.org
 
Nikolasdotter Giske, Margareta (I57523)
 
12
Oluf på Skjervens kone het Karen Lauritzdatter, på bakgrunn av eiendomsforhold kan hun ha vært datter av Lauritz på Eid. Hennes bror het ifølge bygdeboka Ole og var født ca 1608.

Kilde: Sandsværs historie bind 2, side 25.
 
Eid, Lars av Sandsvær (I957)
 
13
Prest i Vannylven.

Han er omtalt i NRK's Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane, under Handelsstaden Rugsund, hvor det heter:

Friis-epoken i Rugsund I 1728 er det klart for «Friis-epoken» på handelsetet - ein epoke som skulle vare i 160 år. Kjøparen i 1728 var Thomas Nielsson Friis (1675-1745). Han var son til presten Niels Friis i Vanylven og mora Maren, prostedotter frå Eid, der ho hadde arva store eigedomar på Myklebust og Alsaker.

Han er også omtalt i Register over prester i Sunnmøre prosti som residerende kapellan 1669-1674 i Vanylven.

Han er også omtalt på nynorsk Wikipedia.

Rikelig omtale om han her Kyrkje og kristenliv i Ørsta kirkesogn

Oppført i studenmatrikkelen for København 1656

Omtalt på DIS-forum: " Skrevet: 11 Mar 2007 22:11:45 http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=325585 Tittel: Re: Løsning på hvem Otto Jacobsen Friis' forfedre var

Når det gjelder John H. Aarønes sin utgreiing av slektsskapet til Christian Hansen Friis, så har ETC i sitt slektsregister at Christians mor hadde 4 søsken:

Barn av Thomas Nilsen Friis, Sogneprest til Rakkestad og gift med Karen Jensdatter Bugge. C1. Nils Thomassen Friis, res. kapellan til Vanylven C2. Thomas Thomassen Friis, kammerråd og "Landt Comissarius" Aarhus C3. Elsebe Thomasdatter Friis, g.1.g.m Peder Eriksen Juel og 2.g.m. Jacob Jacobsen Lund C4. Zephora Thomasdatter Friis, gift med Hans Didriksen, "Visiteur" i Lillefosen. 6 barn, deriblant Christian Hansen Friis

C5. Adrianna Thomasdatter Friis, g.m. David Jacobsen "
 
Friis, Nils Thomassen (I34487)
 
14
Ragnhild Lodmundsdatter

Ragnhild bodde på Bjarkøygodset i Harstad

ca 1130 Ragnhild var født på Oxsvik (Upsvik) datter av Lodmund Ottarssonog Halkatla Giske
Hun var gift med Erling d.e. Vidkunsson De hadde barna Vidkun, Ragna og 2 døtre

1182 Ragnhild ble enke. Sagnet forteller at Erling reiste fra Bjarkøy i 1182 for å gifte bort sine to eldste døtre på Sunnmøre, men skipet ble overfalt av røvere (stimænd) utenfor Romsdals-kysten. Erling ble drept og døtrene tatt til fange og bortført. Det ble iverksatt en stor ettersøkning oppover hele Romsdalen, men verken døtrene eller røverne funnet igjen. Døtrene og deres skjebne er derfor skjult i historiens mørke

M. Rogne (19xx): "Sunnmørsfylket i framfarne tider"Ættlegg IV og V
http://www.nermo.org/slekt/d0032/g0000011.html#I54536 
Lodmundsdatter av Øxvig, Ragnild (I57512)
 
15
Svein Sveinsson

Han bodde på Gjerde gnr 9/1, Etne, Hordaland

Svein av sønn av Svein Erlandsson og Ingeborg Olsdatter
Han var gift med Ragna Olsdatter, De hadde barna Orm, Ogmund og en ukjent datter

Bygdebok for Etne 1. side 266 til 268

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072107095

http://freepages.genealogy.rootsweb.ancestry.com/~kajsfamilie/331.htm

http://oursmallworld.org/1403%20Lill%20Pedersen%20Swift%20Forfedre%2030%20g.pdf 
Sveinsson av Gjerde, Svein (I57506)
 
16 Kirkebøker, 1663-1905, Series 1663-1784, p 8. Birth of Morthen Carlsen Riksarkivaren :
Skifteprotokoller, 1662-1743, Kortregister, Skifteprotokol 1735-1739, p 40. Probate of father-in-law Joen Joensen, dated Riksarkivaren :
Nes Bygdebok, FHL Call no 948.23/N1, D2k, vol 2, pt. 3, p 494. Marriage of Morthen Carlsen and Berthe Jo Family History Library :  
Carlsen, Morthen (I57546)
 
17 "1707. Dom 1 adventús forrettede Jeg Kirchetienesten paa Flachstad
i ganshe faa Perßoner og liúste til ægteskab 1ste gang Peder
Johanssaf Nap og Súsanna Johansd Waræ/ide/."
"Dom 2 Advent.. Liústil ægteskab 2den gang for Peder Johansónaf
Nap og Súsannna Johansd. Waræide". 
Johansdatter, Susanna (I27717)
 
18 "1734. Dom Cantate.. Publice absolverte Karen Pedersdatter af
Lyngedal for bedrefne hore med Laurs Pedersen Aagaard"
Buksnes PF451 1732-44 p.-

Ikke nevnt i sin brors skifte i 1753 
Aagaard, Lars Pedersen (I39189)
 
19 "Af Borg. Han byggede den særprægede rundkirke Pedersborg kirke. Deltog i togterne til Venden sammen med bl.a. Valdemar den Store og brødrene Absalon og Esbern Snarri. Omtales ved flere lejligheder af Saxo i "Krøniken"".
Død mellem 1171 og 1175 i en høj alder.

"Høvding, var beslægtet med Skjalm Hvide (VIII, 194) og gift med dennes Datter Cæcilie. Han var Herre til Borg, der efter ham kaldes Pedersborg, en Oldtidsfæstning ved en Vig af Sorø Sø her byggede han et Stentaarn, vistnok ogsaa Pedersborg Kirke, som endnu staar paa Borgbakken. I Tronkampenes Tid var P. T. Svend Grades fortrolige Raadgiver Svends Sejer over Friserne, der havde sluttet sig til Knud Magnussen, skyldtes særlig P. T.s Kløgt (1151). Under den begyndende Kamp med Valdemar og Knud fulgte Svend dog ikke P. T.s Raad og kom endog med voldsomme Udfald mod sin tro Tilhænger. ««««««««Jeg har altid baaret mit Skjold for dig»»»»»»»», svarede P. T., ««««««««men jeg er bange for, at du snart faar alle dine Skjolde nødig.»»»»»»»» Skjønt P. T. var knyttet til Valdemar, i det han var Fosterfader for hans Frillesøn Christoffer (for hvem han ogsaa senere var Læremester), stod han dog rede til at forsvare Svends Sag, da denne selv var flygtet af Landet (1154). Da han imidlertid snart saa det haabløse ved Kampen mod Valdemar og Knud, lod han Svends Hær opløse sig, og fra nu af stod han paa Valdemars Side og blev en af hans mest betroede Mænd. Særlig udmærkede han sig paa Vendertogene. Sammen med Absalon og Esbern Snare raadede han Valdemar til mindre og hurtigere Togter mod Venderne under det første Tog satte han Mod i Kongen og fik ham fra at opgive Krigsfærden, men da Danskerne kom i Knibe, fik han imod Absalons dristige Plan sat igjennem, at man i Tide vendte hjem (1159). Endnu i 1171 var han med paa Hærtog og var blandt de modige Mænd, som vilde blive hos Absalon paa Udliggerflaaden ved Rygen. Han var nu en gammel Mand, og ret længe efter den Tid har han næppe levet. -- Cæcilie skjænkede Sorø Kloster 2 Bol i Førslev P. T. modsatte sig, at hun bortgav mere, men selv vandt han sig dog ogsaa Plads blandt Klosterets Velgjørere. Deres Datter Ingerd blev i sit Ægteskab med Vagn Moder til 2 Aarhusbisper og Stammoder til mange ansete Mænd og Kvinder."

(Kilde: http://jesper.tribalpages.com/tribe/browse?userid=jesper&view=0&pid=555&rand=287477429 ) ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ DAA1898

http://www.fagboginfo.dk/kennul/kennulza.htm: Følgende artikel om 1100-tallets Danmark fortæller om Peder Torstensen af Borg. "Peder var en af sit århundredes mest betydende personer, han sad tæt på kongen, var gift ind i den almægtige Hvide-slægt, han var kvægbaron og storgodsejer. Den landsby, der voksede op, hvor borgen lå, blev efter ham kaldt Pedersborg." http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Hvide/Vognsen.htm

Pedersborg ved Sorø er opkaldt efter ham. Hvor kirken ligger i dag, anlagde han en borg. Han byggede en rundkirke som i Bjernede i Pedersborg. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Peder Torstensen af Borg Michael Kræmmer
I: Årbog for Historisk Samfund for Sorø Amt. - Bd. 88 (2001). - S. 21-35 : ill. Emne: Thorstensen, Peder Danmark historie Pedersborg Valdemarstiden Stormand af Hvideslægten, f. o. 1105, d. ca. 1175. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Peder Torstensen was the only member of the Hvide-family, who caused some problems inside the family, and from what is known about him, Cæcilia was probably not the happiest woman on earth. Peder Torstensen's big manor Pedersborg was situated just north of Sorø, and he could watch the only access by land to the monastery, which he did. He had for a long time been at odds with his family-in-law, and he forbid his wife to give the monks in Sorø more than two small farms for the rescue of her soul. The monks remembered him as a nuisance.
Peder Torstensen was a magnate of importance, both when it came to riches, esteem and personality, and his powerful family-in-law could not prevent him from being a constant pest for its monastery. Cæcilia and Peder were said to have built a round church north of Sorø where Pedersborg church is now situated.

Peder and Cæcilia's only child, Ingerd was married to a magnate Vagn (Vogn) from East-Jutland. It was her second marriage.

1 Brenner Brenner: Nachkommen Gorms des Alten, Nachkommen Gorms des Alten, side 7 nr 91.
2 Brenner Array, Nachkommen Gorms des Alten, side 7 nr 91.
3 Danmarks adels årbog, 1898, 225.
4 Danmarks adels årbog, 1898, 225.

Notater
en af kong Sven III Grates nærmeste rådgivere i perioden 1151-54, fra omkring 1160 i Valdemar I den Stores råd, død efter 1173. Byen Pedersborg er formentlig opkaldt efter ham.
Familie
Cecilie Skjalmsdatter (Hvide), d. eft. 1160
Børn
+ 1. Ingerd Ceciliesdatter (Hvide), d. Skønnet før 1205
http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I71927&tree=2 
Thorstensøn, Peder af Borg (I2806)
 
20 "Archibald Moncrieff, of Balgony (primus), born about 1562, fifth son of William, eldest son of William M. of that Ilk, and Jean, daugh. of Laurence, third Lord Oliphant; educated in England and Univ. of St Andrews; M.A. (21st March 1580); adm. in 1586, with Arngask also in charge; pres. to vicarage by James Vi. before 1st Sept. 1595; app. Prior and Commendator of Elcho 28th Jan. 1601, and conjointly with his second son a yearly pension from the Abbey of Scone of L466, 13s. 4d. on 1st and 17th May 1606. He was appointed by the Privy Council, 6th March 1589, one of the commissioners for the Preservation of True Religion in Perth, Stormont, and Dunkeld; was a member of Assembly in 1590, 1597, 1602, 1610, and 1618. He purchased the estate of Balgony in 1611; was recommended for a bishopric, and was a member of the Court of High Commission 15th June 1619; dem. before 26th Nov. 1630; died between 29th Aug. and 23rd Nov. 1634. He marr. Margaret, daugh. of Sir William Auchenleck of Balmanno, and had issue - Archibald, his successor in the parish; George, min. of Arngask; Andrew, advocate, 1637; John, served under Gustavus Adolphus in Germany; Mary (marr. John Arnott of Pitmedden); Sarah (marr. John Lockhart, son of Lee); Ann (marr. John Wood, min. of Tulliallan); Elizabeth (marr., cont. 10th Sept. and 5th Oct. 1635, Robert, son to David Dempstertoun, portioner of Auchtermuchty)."

SOURCE: Fasti ecclesiae scoticanae: the succession of ministers in the Church of Scotland from the reformation, Vol. IV, page 196

http://books.google.no/books?id=WV-TM0HNgeoC&pg=PA263&dq=Sir+William+Auchinleck+Margaret+Moncrieff&hl=no&sa=X&ei=Tmp3VMmiCIP5ygOM3YHoCA&ved=0CBgQ6AEwAQ#v=onepage&q=Sir%20William%20Auchinleck%20Margaret%20Moncrieff&f=false 
Moncreiff, Minister of Abernethy Archibald of Balgony (I69)
 
21 "A° 1694 den 5 Julÿ er holden almindelig Ledingsbergting med
Gimbsöe og Walbergs fieringers almúe, ..
blef oplæst effterschrefne Bóxelsedler, som alle war af ordinaire
stiil Neml:
Noch Sr Bredahls paa 2 pd fisches Landschÿld til Olle
Christopherß: údj Haadne vdgifúen dat: 15 maÿ: 1689".
Justitsprotokoll film PF990 Lofoten 1693-99 p.27b 
Christophersen, Ole (I31524)
 
22 "Baard Smed", "Bård", "Baar", "Bardr Smidr" Bolt, Berdor Smidsen til Tveiten (I50598)
 
23 "Claus Corneliussøn Parelius"
https://www.geni.com/people/Claus-Gaas/6000000002664653950

Claus Corneliussen Gaas ABT 1550 - 1625

http://www.nermo.org/slekt/d0037/g0000078.html#I6831

Et epitaphium fra 1625 viser herr Claus med 2 koner, 14 levende og 2 døde barn.

1636 var trolig bare ni av barna i live: Anne, Cornelis, M Jens, H Erich, Cornelis, Margrete, H Hans, Jørgen, Marten og Peder.
•RESIDENCE: 1582, Pers.kap. i Borgund 1582-1583 (også huskapellan)
•RESIDENCE: 16 b (2 d. sped) (bl.a. presten Erik Corneliussen Gaas)
•OCCUPATION: Kannik. Sogneprest Borgund 1583-1624
•BIRTH: ABT 1550, (Parelius) Trondheim (kalt 'Niels Corneliussen Gan(t)z')
•BAPTISM: (ikke id. m. Claus Nilsen Gaas)
•DEATH: 1625, Borgund, Sunnmøre
•EVENT: 1592, Prost over Sunnmøre 1592-1619

Father: Cornelius Nicolai Claussen Mother: NN

Family 1 : Maren Erichsdatter +Jens Claussen Parelius +Jørgen Claussen

Nils Claussen Parelius

Family 2 : Karen Erichsdatter +Hans Gaas Claussen

Erik Claussen Gaas

Sogneprest i Borgun og prost over sunnmøre Jens Clausen og hans hustruer skal ha hatt 14 barn, 7 sønner skal ha vært prester.

Sognepræst i Borgund, Møre og Romsdal, Norway. 
Gaas, Claus Corneliussen (I47628)
 
24 "Drottsete, ridder og riksråd. Foreldre: Øystein på Berg og Ragna(?) (nevnt 1322). Gift med Botild.
Ridderen og riksråden Orm Øysteinssons karriere viser at det ikke er langt “fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe”. Som kong Magnus 7 Erikssons norske yndling steg han til drottsete (riksforstander) 1350, men ble henrettet på kongelig ordre 1358.

Orm Øysteinsson var fra Båhuslen. Hans setegård var Berg i Forsøla (Forshälla) sogn ved det senere Oddevall (Uddevalla). Orm var gift med Botild og hadde sønnen Øystein, som ble gift før 1366 og ble fengslet samtidig med farens fall.
Orm opptrer første gang i kildene 1340, trolig som syslemann i Ranrike. 1347 var han som riksråd med på å underkjenne Jon og Sigurd Havtoressønners krav på Borgarsysla. Juli samme år medbeseglet han kong Magnus' og dronning Blancas norske testament, som utpekte ham til en av eksekutorene. Februar året etter var han, nå som ridder, med på å dømme byfolk og bønder på Hedemark og Romerike til å betale kongelige skatter etter “forngild” (gammel) takst.

Orm Øysteinsson ble utnevnt til drottsete sommeren 1350, sannsynligvis for å styrke riksstyret etter den store mannedauden (Svartedauden) og fordi Magnus 7 ville konsentrere seg om Sverige, da den avtalte riksdelingen i Norge med sønnen Håkon 1355 nærmet seg. Valget av Orm skyldtes trolig dels at han var kongens yndling blant norske stormenn, dels at kongen, med Båhus som sin fremste norske residens, så seg tjent med en drottsete fra Båhuslen.

Orm utstedte kongebrev fra Tønsberg 1350 og 1352/53, Nidaros 1353, Bergen 1354 og Oslo 1355 og ser ut til å ha brukt egne båhuslenske skrivere fremfor skrivere fra kanselliet i Oslo. Han var eneste norske medbesegler av låneavtalen som dronning Blanca og en rekke stormenn inngikk på kong Magnus' vegne med pavestolen 1351, for å finansiere felttog i Baltikum. Orm deltok også på Båhus ved ombyttet av dronningens norske morgengavelen 1353 og kronens makeskifte med erkestolen året etter.
Etter riksdelingen august 1355 fortsatte Orm som drottsete i Magnus' norske riksdel, i hovedsak omkring Oslofjorden med administrativt sentrum på Tunsberghus. Det er usikkert om han var drottsete helt til sitt fall eller om han gikk av ved årsskiftet 1356/57 siste sikre kilde er desember 1356. 1357 deltok han på kong Magnus' side under striden med kongens sønn Erik om makten i Sverige. I januar medbeseglet han avtalen der hertug Albrecht av Mecklenburg og grev Adolf av Plön ble utnevnt til voldgiftsdommere. I november samme år befalte kong Magnus embetsmennene sine i Sverige å yte Orm og hans følge all nødvendig hjelp.

Hanseater hevdet at Orm, muligens ved påsketider 1358, hadde beslaglagt et vareparti fra forliste hansakjøpmenn ved øya Orust i Båhuslen. Øya hadde Orm fått i pant 1356/57 av Magnus 7 og Håkon 6 for et lån han hadde gitt til dronning Blanca.
Orm skal ha blitt henrettet på bud fra kongene Magnus og Håkon, sannsynligvis 1358, eventuelt 1360. Bak lå trolig beskyldninger om økonomiske misligheter som drottsete og politisk illojalitet under striden i Sverige. Orms gods, som falt tilbake til kronen, lå hovedsakelig i Båhuslen, men han eide også kjøkkenhager i Tønsberg. Orm forvaltet tienden til to kirker i Ranrike og hele 32 kirker i Elvesysle, men det sistnevnte skyldtes trolig at han som drottsete, i likhet med kongene Magnus og Håkon, tok kirkenes tiende som lån under kriseårene etter 1350."

Kilder og litteratur
NgL, bd. 3 nr. 84 DN, bd. 1 nr. 303, 337 og 349, bd. 2 nr. 319, 326, 327, 368 og 389, bd. 3 nr. 131 og 232, bd. 4 nr. 236, bd. 5 nr. 193 og 222, bd. 6 nr. 196, 219 og 231, bd. 8 nr. 157, 163 og 167, bd. 17 nr. 99 og bd. 21 nr. 83
Hanserecesse. Die Recesse und andere Akten der Hansetage von 1256–1430, bd. 1, Leipzig 1870, nr. 222
Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog), Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, 1879, s. 522–537 og 540–541
Isl.Ann., s. 276–277 og 357 Diplomatarium Islandicum, bd. 10 nr. 9, Reykjavik 1911–21
Svenskt diplomatarium, bd. 7 nr. 5684c, 5688 og 5815, Stockholm 1976–91 RN, bd. 5–6
NFH, 2. Hovedafd. del 1, 1862
J. A. Nordström: “Härstammade Norges rikes drots Orm Eysteinsson från Berg i Bohuslän?”, i NST, bd. 2, 1930, s. 123–124
A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
H. Gillingstam: “Drotsen Orm Eysteinsson och marsken Erik Kettilsson Puke”, i NST, bd. 12, 1949–50 s. 391–396
O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 1, 1999
-------------------------------------------------
Nr: 948
Dato: 1347 juli 15
Sted: Lödöse
Regest:
Testament for kong Magnus [Eriksson] og dronning Blanche: De velger seg gravsted i klostret i Vadstena, som skal ha 6000 mark i gjengs mynt. Som pant for denne summen får klostret øya Orust i Elvesyssel i Oslo bispedømme med alle kongelige rettigheter. Videre gis gaver til Olavskirken i Nidaros, bl a 36 mb jord som kongen har fått etter herr Sigurd lande, hvorav 26 skal gå til en prebende (jfr nr 945 ) til domkirkene i Bergen, Stavanger, Hamar, Orknøyene, Skålholt, Holar, Grønland og Oslo (jfr nr 946 ) til Apostelkirken i Bergen, bl a 10 mb til kommunet (jfr nr 947 ), og til Mariakirken i Oslo (bl a 10 mb, på samme vilkår som Apostelkirken) Mariakirken får også, som erstatning for de 26 mb som er gitt fra den til prebenden i Nidaros, tilsvarende jord i Hallingdal, i Valdres og på Hadeland, som stammer fra Eirik diupa. Derpå følger gaver til Det hellige kors i Fana, [kirkene på] Herdla, Ledhæ og Stiklestad, til St Thomas i Canterbury, St Louis i St Denis i Paris, klostrene Dragsmark, Rein, Kastelle, Varna hospital og alle andre klostre med jordegods i Norge, alle dominikaner- og fransiskanerklostre, de fattige i Elvesyssel og Ranrike og i Oslo, Tønsberg, Bergen og Nidaros fehirdsler. Eksekutorer skal være erkebiskopen av Nidaros, biskopene av Oslo og Hamar, herrene Ivar Ogmundsson og Ogmund Guttormsson, riddere, og Bjarne Erlingsson og Orm Øysteinsson. Pengene skal utbetales av den årlige skatten fra Oslo fehirdsle, ved den nåværende fehirden Torgils Smidsson eller hans etterfølger, høvedsmann på Akersborg, og han skal gjøre regnskap overfor den overlevende av ektefellene og eksekutorene.
Beseglet av utstederne og vitnene erkebiskop Arne av Nidaros, biskopene Salomon av Oslo, Hallvard av Hamar, Torstein av Bergen og Guttorm av Stavanger, sira Arne, kannik i Oslo og Hamar, herrene Erling Vidkunnsson, Jon Havtoreson, Ivar Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ogmund Finnsson, Hallstein Simonsson, riddere, og Bjarne Erlingsson, Sigurd Havtoreson, Orm Øysteinsson, Gunnar hvit, Olav Alvsson og Trond Krakeson, væpnere.
Orig (lat perg): SRA.
Trykt: DN V nr 193 HandlSkandHist XII s 38-56 (m/overs) SamlNFSH V s 579-87 (m/overs) DS V 2 nr 4200 DI II nr 521 (utdrag).
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str= 
Øysteinsson, Orm (I48650)
 
25 "Døbt uden Ægteskap den afdøde Peder Lars. Stabel? og Gisken Pedersd Kroken deres PB. Anne" - I så fall må han være død 1786-87. Pedersdatter, Anne Malene (I25475)
 
26 "Døpt Torgier Povelsens 4de barn Christen", :
Faddere: 
Torgersen, Christen (I34723)
 
27 "eodem die døptes, fra Hergot faderen Svensk moderen Norsk.
barnets navn: Mons
døpt av Lars Jonæsen og Marith Hermandsdatter fra Hergot, parets iiste? egte barn født den 13 de dec 1760.
test: Axel Olsen, Nygård. Henrich Pedersen Hergot. Axel Jonsen, Trældahl. Lisbeth Hermandsdatter, Håkvik. Lisbeth Axelsdatter, Nygård.
moderen introdusert." 
Larsen, Mons (I35673)
 
28 "Holm", "Mattis Nikulsson Holm"

https://www.geni.com/people/Mattis-Nikolasson-Tufte/6000000010484650397 
Tufte, Mattis Nikolasson (I0590)
 
29 "Keye de Ranzowe" von Rantzau, Cai I (I29746)
 
30 "Madmoiselle" Rambech, Ellen (I34512)
 
31 "Nest eldste sonn til rydderen fra Trondelag bosatt paa Ytre Tennes.
Baade i boet etter hans 2.kone og han sjolv ble det registrert en rekke
redskaper som bekrefter at disse etterkommere var blandt de bedre stilte baade
naar det gjaldt verktoy og utstyr.

His confirmation record of 1757 says he is 18 years old. On pg.333 of
Balsfjord Bygdebok it says:"var i kongens tjeneste paa Fredriksvern, og da han
kom hjem derfra i 1772 var han gift og hadde ett arn. Kona, Berith OLSDATTER,
dode 36 aar gammel og ble gravlagt forste sondag i faste i 1776 med det andre
barnet, en 1/2 aars gammel sonn. Det forste barnet, en pike som het Malene,
dode 1 aar gammel rett etter at de ankom Tennes i 1772. 
Andersen, Niels (I35845)
 
32 "Nikulas", "Nicolaus", "Nicolas", "Gamal Galle", "Gamle Galde på Brunla"

Hans våpenmerke var det samme som Galdeslekten på Tomb, men ifølge tidligere teorier var det ikke blitt påvist noen forbindelse. Korkje Rynning eller DAA nevner at Nikolas var son til ein Svein. Men seglet hans hev umskriften S,igillum) Nicholai Svenoni (NgL l I s. sl og i Saml. NFSII I ~. 389 hev J. Chr. Berg det rette farsnamnet etter eit diplom. (Se NST.1,s. 141) Etter våpenmerke var trolig den eldre Galle-slektens eldste kjente menn Åsulv Ketilsson på Buskerud (nevnt 1331–32) og Svein Rolvsson (nevnt 1336). Sistnevntes sønn var trolig væpneren, ridder, riksråden og sysselmannen Nikulas (Sveinsson) Galle på Brunla (nevnt 1376–94).

Han fikk gården Brunla gjennom sin hustru Margrete på Brunla. (DN I, 20 Januar 1376 også et brev 10 August 1382) Han var gift med Ingebjørg Erlingsdatter (Mulig datter av Sysselmann i Sogn: Erling Einarssøn på Hildugaarden i Bergen DN II, ca 1380, hun kan i tilfelle være mormor til Sigurd Jonsson DN I, side 490. Og en eldre slektning av Margreta Eilivsdatter. Ingebjørg kan da være enke etter Lodin Eivindsson)

1331-33: Brukte Galle-våpenet med sparre og tre seksoddete stjerner.
1380: Gift med Ingebjørg Erlingsdatter.
1388: Forekommer i et latinsk diplom fra 1388, kalles da Nicolaus Svenonis Gallæ, armiger, regni Norvegiæ senator.
1388 og 1389: Nevnt som medlem av Norges Riksråd.
Ca 1392-ca 1402: Sysselmann i Numedal skibrede (Brunla len)

Kilder:
http://www.wangensteen.net/Bibliotek/Bolt-Kusse.pdf
Om slekta og eierforholdene på Ornes, side 252-253
Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 1.
Store Norske Leksikon.
Rynning ««««««««Brunla læn og lensmænd»»»»»»»»

Feil informasjon
Det finnes forskjellig teorier på hvem hans foreldre er, men ifølge primærkildene var han sønn av Sven Galle og ikke en Asulv på Holte... Ifølge NST.1 fikk han Brunla gjennom sin kone, altså kan han ikke være født der.. Gerhard Munthe setter hans død til ca 1401, men ifølge P. A. Munch døde han ca 1398.

Kildeinformasjon
1376: DN I, 20 nr 434, Januar 1376. Olaf Hallvardsson, prest på Tunheim, Audun Labbasson og Helge Jonsson kundgjöre et Eiendomsskifte mellem Paal Gjurdssön og hans Stifsön Nikulas paa Joron Paals Kones Vegne, der var rette Arving efter Hustru Margreta paa Brynla, paa den ene Side, og sidstnævntes Enkemand Nikulas Galle paa den anden Side.

1382: DN VI, nr 307, 10 August(?) 1382. Thormod Valdjufssön sælger med sin Hustru Herborg (Bergulfsdatters) Samtykke til ærlig Mand Gaute Eirikssön Gaarden Dillingö i Vansjö i Borgesyssel for 200 Mark Penge. Beseglere var Håkon Stumpe, Nicolas Galle, Peter Andresson, Tofue Tofsson og Herleik Åsulfsson.

1388: DN III, nr 477, 2 Februar 1388. Vinalder, erkebiskop i Nidaros, Øystein, biskop i Oslo, Olaf, biskop i Stavanger, Sigurd, biskop i Hamar, Henrik, biskop på Grønland. Rikskansler Henrik Henriksson, Ulf Holmgeirsson, Ulf Jonsson, riddere, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson, Jon Marteinsson, Alf Haraldsson, Bendikt Niklasson, Ogmund Bolt, Jon Darre, Håkon Stumpe, Peter Niklasson, Nikolas Galle, Finn Gyrdsson, Gudbrand Ellingsson, Toralde Sigurdsson, Herleik Åsulfsson, Magnus Stoltekarl, Håkon Top, Jappe Fastalsson og Svale Otteson, riksråder udvælge Dronning Margareta, Kong Haakons Frue og Kong Olafs Moder, til Norges Riges mægtige Frue og rette Husbonde, hvem de i Alt ville lyde og nu have svoret Troskab samt lovet Almenning i Aar m. v., medens hun og har svoret at holde Alle Lov og Lands Ret.

1389: DN III, nr 484, 1389. Vinalder (Vinoldus), erkebiskop i Nidaros, Henrik de Sancto Claro, greve av Orknøyene, Jakob , biskop i Bergen, Augustinus, biskop i Oslo, Olav, biskop i Stavanger. Haquinus Jonsson, Otte Rømer, Erland Philippesson, Gaute Eriksson, Benedikt Nielsson, Amund Bolt, Johannes Darre, Nicolaus Galle, Petrus Nielsson, Finn Gyrdsson, Thoralde Sivertsson, Gudbrand Ellingsson, Herlaug Åsulfsson og Svale Rømer, Rigsraader erklære efter nöiagtig Granskning i Loven Kong Erik, Hertug Vratislavs Sön af Pommern, for Norges rette Arving, og fastsætte nærmere Rigsarvefölgen i hans mandlige Æt.

1389: DN XVIII, nr 34, Juli 1389. Vinalder, erkebiskop i Nidaros, Henrik Zinkler (Sinclair) jarl på Orknøyene, Jacob biskop i Bergen, Øystein , biskop i Oslo, Olaf, biskop i Stavanger, herr Malis Sparre, Riddere, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Philipusson, Gaute Eriksson, Beint Niclasson, Amund Bolt, Jon Darre, Niclas Galle, Peter Niclasson, Finn Gyrdsson, Toralde Sigvardsson, Gudbrand Ellingsson, Herleik Åsulfsson og Svale Rømer, Rigsraader erklære, at de efter nøiagtig Granskning have fundet, at Kong Erik, Hertug Wartzlefs Søn af Pommern, er ret Arving til Norges Rige og fastsætte Arvefølgen inden hans Slægt men Dronning Margrete skal styre Riget uden Regnskabsaflæggelse, indtil han bliver myndig. 
Galle, Nikolas Sveinsson til Brunla (I49510)
 
33 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N45D-6H7 : accessed 23 October 2015), Pernele Olsdr in entry for Ane Doertea Hansdatter, 31 Dec 1789 citing FHL microfilm 127,102. Hansdatter, Ane Doertea (I40784)
 
34 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N45D-FFJ : accessed 23 October 2015), Christiania Hansdatter, citing FHL microfilm 127,102. Hansdatter, Christiania (I40773)
 
35 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4SR-KD9 : accessed 24 October 2015), Katrina Maria Hansen, 01 May 1813 citing FHL microfilm 127,105. Hansdatter, Katrina Maria (I40864)
 
36 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4SR-NR7 : accessed 24 October 2015), Mosianna Hansen, 05 Jun 1809 citing FHL microfilm 127,105. Hansdatter, Mosianna (I40863)
 
37 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4SR-PBL : accessed 24 October 2015), Christen Hansen, 07 May 1817 citing FHL microfilm 127,105. Hansen, Christen (I40862)
 
38 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4ST-VQ8 : accessed 21 October 2015), Hans Petter Samuelsen, 17 Sep 1831 citing FHL microfilm 127,105.

http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038393000597 
Samuelsen, Hans Petter (I40772)
 
39 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4T3-K5W : accessed 4 March 2016), Ingebricht Pedersen, citing FHL microfilm 125,391. Øye, Ingebregt Pedersen (I47499)
 
40 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4T3-Y9D : accessed 25 October 2015), Karen Nielsdatter, 23 Jan 1795 citing FHL microfilm 125,292.

Folketelling 1801 for 1729P Inderøy prestegjeld
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058459001013
Niels Stephanssen
001 01 Niels Stephanssen 43 Huusbonde Bægge i første ægteskab Bonde og gaardbeboer
002 01 Maren Pedersdatter 30 Hans kone Bægge i første ægteskab
003 01 Stephan Nielssen 8 Deres børn
004 01 Jørgen Nielssen 4 Deres børn
005 01 Karen Nielssdatter 4 Deres børn
006 01 Berit Nielssdatter 1 Deres børn 
Nielsdatter, Karen (I40916)
 
41 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4T7-F26 : accessed 25 October 2015), Anna Ammundsdr, 15 Jun 1817 citing FHL microfilm 125,293.

Kildeinformasjon: Nord-Trøndelag fylke, Inderøy, Ministerialbok nr. 730A04 (1816-1822), Fødte og døpte 1817, side 44-45.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16420&idx_id=16420&uid=ny&idx_side=-26
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070927610208.jpg

Folketelling 1865 for 1632P Bjørnør prestegjeld
Anne Amundsdatter
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038317004630 
Amundsdatter, Anna (I40907)
 
42 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7P3-99S : accessed 14 October 2015), Even Larsen Koberg in entry for Johan Koberg Evensen, citing FHL microfilm 127,121. Koberg, Even Larsen (I40670)
 
43 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7P3-99S : accessed 14 October 2015), Even Larsen Koberg in entry for Johan Koberg Evensen, citing FHL microfilm 127,121. Evensen, Johan Koberg (I40680)
 
44 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7TW-FS4 : accessed 25 October 2015), Antonius Zacharias. Ejæn, citing FHL microfilm 126,636.

Kildeinformasjon: Sør-Trøndelag fylke, Bjørnør, Ministerialbok nr. 657A04 (1831-1846), Fødte og døpte 1837, side 35.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16179&idx_id=16179&uid=ny&idx_side=-35
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070906610451.jpg

Folketelling 1865 for 1632P Bjørnør prestegjeld
Albert Antonsen
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038317002636
001 01 Joe Olsen 67 Bjørnørs Prgj. e Føderaadsmand
002 02 Anton Sakariasen 29 Bjørnørs Prgj. Logerer g Fisker
003 02 Johanna Joesdatter 34 Bjørnørs Prgj. hans Kone g
004 02 Sakarias Antonsen 6 Bjørnørs Prgj. deres Søn ug
005 02 Albert Antonsen 2 Bjørnørs Prgj. deres Søn ug 
Zachariassen, Antonius (I40874)
 
45 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7TW-LBL : accessed 25 October 2015), Johannes Zachariassen Ejan, citing FHL microfilm 126,636. Zachariassen, Johannes (I40931)
 
46 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7TW-R13 : accessed 25 October 2015), Karen Ejan, citing FHL microfilm 126,636. Zachariasdatter, Karen (I40930)
 
47 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7YR-QNP : accessed 13 January 2016), Jehans Hansen, citing FHL microfilm 125,567.

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 1 (1708-1732), Kronologisk liste 1724, side 154-155.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-80
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603860606.jpg

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Døde og begravede 1801, side 156.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-157
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603870527.jpg 
Hansen, Johannes (I12194)
 
48 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NC76-VM1 : accessed 20 October 2015), Amund Martin Kristiansen in entry for Elise Kristine Amundsen, 06 Aug 1868 citing FHL microfilm 127,176. Amundsen, Elise Kristine (I40765)
 
49 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NH35-Q99 : accessed 23 October 2015), Pernele Olsdr in entry for Elen Hansdatter, citing FHL microfilm 127,102. Hansdatter, Elen (I40787)
 
50 "Norway Baptisms, 1634-1927," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NH35-QWP : accessed 23 October 2015), Pernele Olsdr in entry for Iver Hansen, citing FHL microfilm 127,102. Hansen, Iver (I40785)
 

      1 2 3 4 5 ... 208» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 12.3, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.

Redigert av Kolbjørn Blix. | Retningslinjer for personvern.