| Notater |
- "Drottsete, ridder og riksråd. Foreldre: Øystein på Berg og Ragna(?) (nevnt 1322). Gift med Botild.
Ridderen og riksråden Orm Øysteinssons karriere viser at det ikke er langt “fra Kapitol til Den tarpeiiske klippe”. Som kong Magnus 7 Erikssons norske yndling steg han til drottsete (riksforstander) 1350, men ble henrettet på kongelig ordre 1358.
Orm Øysteinsson var fra Båhuslen. Hans setegård var Berg i Forsøla (Forshälla) sogn ved det senere Oddevall (Uddevalla). Orm var gift med Botild og hadde sønnen Øystein, som ble gift før 1366 og ble fengslet samtidig med farens fall.
Orm opptrer første gang i kildene 1340, trolig som syslemann i Ranrike. 1347 var han som riksråd med på å underkjenne Jon og Sigurd Havtoressønners krav på Borgarsysla. Juli samme år medbeseglet han kong Magnus' og dronning Blancas norske testament, som utpekte ham til en av eksekutorene. Februar året etter var han, nå som ridder, med på å dømme byfolk og bønder på Hedemark og Romerike til å betale kongelige skatter etter “forngild” (gammel) takst.
Orm Øysteinsson ble utnevnt til drottsete sommeren 1350, sannsynligvis for å styrke riksstyret etter den store mannedauden (Svartedauden) og fordi Magnus 7 ville konsentrere seg om Sverige, da den avtalte riksdelingen i Norge med sønnen Håkon 1355 nærmet seg. Valget av Orm skyldtes trolig dels at han var kongens yndling blant norske stormenn, dels at kongen, med Båhus som sin fremste norske residens, så seg tjent med en drottsete fra Båhuslen.
Orm utstedte kongebrev fra Tønsberg 1350 og 1352/53, Nidaros 1353, Bergen 1354 og Oslo 1355 og ser ut til å ha brukt egne båhuslenske skrivere fremfor skrivere fra kanselliet i Oslo. Han var eneste norske medbesegler av låneavtalen som dronning Blanca og en rekke stormenn inngikk på kong Magnus' vegne med pavestolen 1351, for å finansiere felttog i Baltikum. Orm deltok også på Båhus ved ombyttet av dronningens norske morgengavelen 1353 og kronens makeskifte med erkestolen året etter.
Etter riksdelingen august 1355 fortsatte Orm som drottsete i Magnus' norske riksdel, i hovedsak omkring Oslofjorden med administrativt sentrum på Tunsberghus. Det er usikkert om han var drottsete helt til sitt fall eller om han gikk av ved årsskiftet 1356/57 siste sikre kilde er desember 1356. 1357 deltok han på kong Magnus' side under striden med kongens sønn Erik om makten i Sverige. I januar medbeseglet han avtalen der hertug Albrecht av Mecklenburg og grev Adolf av Plön ble utnevnt til voldgiftsdommere. I november samme år befalte kong Magnus embetsmennene sine i Sverige å yte Orm og hans følge all nødvendig hjelp.
Hanseater hevdet at Orm, muligens ved påsketider 1358, hadde beslaglagt et vareparti fra forliste hansakjøpmenn ved øya Orust i Båhuslen. Øya hadde Orm fått i pant 1356/57 av Magnus 7 og Håkon 6 for et lån han hadde gitt til dronning Blanca.
Orm skal ha blitt henrettet på bud fra kongene Magnus og Håkon, sannsynligvis 1358, eventuelt 1360. Bak lå trolig beskyldninger om økonomiske misligheter som drottsete og politisk illojalitet under striden i Sverige. Orms gods, som falt tilbake til kronen, lå hovedsakelig i Båhuslen, men han eide også kjøkkenhager i Tønsberg. Orm forvaltet tienden til to kirker i Ranrike og hele 32 kirker i Elvesysle, men det sistnevnte skyldtes trolig at han som drottsete, i likhet med kongene Magnus og Håkon, tok kirkenes tiende som lån under kriseårene etter 1350."
Kilder og litteratur
NgL, bd. 3 nr. 84 DN, bd. 1 nr. 303, 337 og 349, bd. 2 nr. 319, 326, 327, 368 og 389, bd. 3 nr. 131 og 232, bd. 4 nr. 236, bd. 5 nr. 193 og 222, bd. 6 nr. 196, 219 og 231, bd. 8 nr. 157, 163 og 167, bd. 17 nr. 99 og bd. 21 nr. 83
Hanserecesse. Die Recesse und andere Akten der Hansetage von 1256–1430, bd. 1, Leipzig 1870, nr. 222
Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog), Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400, 1879, s. 522–537 og 540–541
Isl.Ann., s. 276–277 og 357 Diplomatarium Islandicum, bd. 10 nr. 9, Reykjavik 1911–21
Svenskt diplomatarium, bd. 7 nr. 5684c, 5688 og 5815, Stockholm 1976–91 RN, bd. 5–6
NFH, 2. Hovedafd. del 1, 1862
J. A. Nordström: “Härstammade Norges rikes drots Orm Eysteinsson från Berg i Bohuslän?”, i NST, bd. 2, 1930, s. 123–124
A. W. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
H. Gillingstam: “Drotsen Orm Eysteinsson och marsken Erik Kettilsson Puke”, i NST, bd. 12, 1949–50 s. 391–396
O. G. Moseng m.fl.: Norsk historie, bd. 1, 1999
-------------------------------------------------
Nr: 948
Dato: 1347 juli 15
Sted: Lödöse
Regest:
Testament for kong Magnus [Eriksson] og dronning Blanche: De velger seg gravsted i klostret i Vadstena, som skal ha 6000 mark i gjengs mynt. Som pant for denne summen får klostret øya Orust i Elvesyssel i Oslo bispedømme med alle kongelige rettigheter. Videre gis gaver til Olavskirken i Nidaros, bl a 36 mb jord som kongen har fått etter herr Sigurd lande, hvorav 26 skal gå til en prebende (jfr nr 945 ) til domkirkene i Bergen, Stavanger, Hamar, Orknøyene, Skålholt, Holar, Grønland og Oslo (jfr nr 946 ) til Apostelkirken i Bergen, bl a 10 mb til kommunet (jfr nr 947 ), og til Mariakirken i Oslo (bl a 10 mb, på samme vilkår som Apostelkirken) Mariakirken får også, som erstatning for de 26 mb som er gitt fra den til prebenden i Nidaros, tilsvarende jord i Hallingdal, i Valdres og på Hadeland, som stammer fra Eirik diupa. Derpå følger gaver til Det hellige kors i Fana, [kirkene på] Herdla, Ledhæ og Stiklestad, til St Thomas i Canterbury, St Louis i St Denis i Paris, klostrene Dragsmark, Rein, Kastelle, Varna hospital og alle andre klostre med jordegods i Norge, alle dominikaner- og fransiskanerklostre, de fattige i Elvesyssel og Ranrike og i Oslo, Tønsberg, Bergen og Nidaros fehirdsler. Eksekutorer skal være erkebiskopen av Nidaros, biskopene av Oslo og Hamar, herrene Ivar Ogmundsson og Ogmund Guttormsson, riddere, og Bjarne Erlingsson og Orm Øysteinsson. Pengene skal utbetales av den årlige skatten fra Oslo fehirdsle, ved den nåværende fehirden Torgils Smidsson eller hans etterfølger, høvedsmann på Akersborg, og han skal gjøre regnskap overfor den overlevende av ektefellene og eksekutorene.
Beseglet av utstederne og vitnene erkebiskop Arne av Nidaros, biskopene Salomon av Oslo, Hallvard av Hamar, Torstein av Bergen og Guttorm av Stavanger, sira Arne, kannik i Oslo og Hamar, herrene Erling Vidkunnsson, Jon Havtoreson, Ivar Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ogmund Finnsson, Hallstein Simonsson, riddere, og Bjarne Erlingsson, Sigurd Havtoreson, Orm Øysteinsson, Gunnar hvit, Olav Alvsson og Trond Krakeson, væpnere.
Orig (lat perg): SRA.
Trykt: DN V nr 193 HandlSkandHist XII s 38-56 (m/overs) SamlNFSH V s 579-87 (m/overs) DS V 2 nr 4200 DI II nr 521 (utdrag).
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str=
|
Ca 1315 - Ca 1361 (~ 46 år)
