| Notater |
- Jon (2) Trondson Benkestok
Forbud mot g. mell. fri og ufri ble delvis innf. 1582, fullstendig fra 1591). Jon skiftet i Bergen år 1570 jordegods med sine søsken, og han fikk da Meløy gård samt jordegods i Helgeland, Salten, Vesterålen og noe i Hordaland. (Heftet 'Helgelendinger før 1570', utgitt av Helgeland Historielag).
http://vestraat.net/iea-o/p213.htm#i9018
http://www.nermo.org/slekt/d0034/g0000095.html#I8599
Adelsprosjektet: Benkestokk-seminaret. Meløy 14-15 August 1999 (Oslo, 1999), side 38
Han er med når Kong Christian IV lar seg hylle av den norske adelen på Akershus Festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.
Jon Benkestok til Meløen og Birgitte hadde ni barn.
1) Torolf
2)Anders
3 Trond
4)Johan
5)Tord
6)Christopher
7) Niels
8)Anna
9)Margrethe
Skifte etter Jon var 8.august 1599
Benkestok-slekta skal ha fått sitt navn ved at stamfaren, Tord, reddet livet til Kong Erik, da han var forfulgt av fiender. Ved å velte en benkestokk over han.
Til takk herfor ble han adlet med navnet Benkestok. Hans sønn Trond Benkestok var herre til Talgø i Ryfylke og ble riksråd 1444. Siste gang nevnt 1472. Han var gift med Brynhild, datter av Torleif av Melø og hustruen Ingeborg. Hennes far er ikke nevnt, men hennes mor Ulfhild, var datter av adelsmannen Jon Smør, som var kongelig ombudsmann i Bergen. Han var sønn av Halvard Jonsen smør, fehride (skattmester )i Oslo, d.1391, sønn av Jon Ragnvaldsøn smør, riksråd og ridder, d.1303. Trond Benkestoks sønn Torleif Benkestok, f.1490, herre til Meløy i Nordland, jordanger i Sogn og Hananger i Ryfylke, ble 1523 forlenet med Lærdal, 1529 med Herjedalen og 1547 med Sunnmøre len, 1555 fogd i Bergenshus, d. 14 feb.1558 g.m. Anna Jonsdatter Haar, f.1510, d.27 nov.1569. Sønnen Jon Benkestok var gift med Birgitte Nilsdatter d. 1592. Hun var uadelig og Jon mistet saledes sitt adelspatent.
Det er neppe riktig at Jon B. mistet sine adelige privilegier. Det beviser innholdet i skiftet, hvor barn og hustru arvet. Skiftet ville neppe ha blitt gjennomført som ført i pennen 8. august 1599, hvis de adelige begrensningene av 1582/1591 hadde vært fulgt. Jon levde i et ikke-ekte samliv da de første barna ble født. Slike slegfredbard, frillebarn, uekte barn eller leiarmål, om man vil, skulle ikke arve sin biologiske adelsfar, og det samme gjaldt hans ufrie ikke-adelige hustru. Skiftets fravikelse av de adelsbegrensningene kan muliggens ha årsak i at Jon og Birgitte/Beritte giftet seg før 1582, og at det selvsamme lovverket vedr. adelens rettigheter ikke hadde tilbakevirkende kraft.
Det er mere sansynlig at foranledningen til at De Benkestokker mistet sine adelige privilegier, og medførte bl. annet at godset i Meløy ikke lengre kunne kalles en setegård, var kong Christian IV brev av 2. april 1619 til lensherren i Nord om å innstevne 4 grupper/personer som ikke betalte skatt av sitt odelsgods. Benckestochene var en av disse 4 grupperinger. Trond måtte inngå et forlik med konen, og innholdet i dette forliket kan vel tolkes som et direkte tap av adelsrettighetene, og at sete- og odelsgårdene i eie av De Benckestocher heretter ble ansett som bondegods, og endret følgelig også eierne fra adel til bonde. (Innskrevet 6. sep. 2012 av Viggo Vatne).
--------------------------------------------------------------------------
Overtok alt jordgods på Helgeland. Giftet seg med den borgelige Birgitte Nielsdatter. De hadde 7 sønner og 2 døtre. På grunn av Jons ikke adelige ekteskap kan vi si at familien mistet sitt adelskap på slutten av 1500-tallet
Født i Meløy, Nordland. Giftet seg med Birgitte Nilsdatter ca 1580.
Til Melø nævnes ved sin Søster Brynhildas Bryllup mødte 1570 paa Skiftet efter Forældrene, men var død 1593. Skifte efter ham 1599.
Gift med "en ufri (uadelig) kvinde" Birgitte Nielsdatter, der 1599 levede i Ægteskap med Hr. Jens Christensen "Læsemester" i Bergen.
Data henta fra http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516
Jon Trondson Benkestok (født omkring 1530 og død omkring 1593) var med da Kong Christian IV lot seg hylle av den norske adelen på Akershus festning i 1591. Han undertegnet hyllningsdokumentet med familiens segl.
På grunn av Jon Benkestoks ekteskap med en såkalt ufri kvinne, Birgitte Nilsdotter, ble deres barn ikke regnet som adelige. Kjente barn var Torolf († 1622 uten barn), Anders († e. 1630 gift, uten kjente barn), Trond († 1626 hadde en datter), Johan (hadde en datter), Tord, Christopher († .e 1618 hadde to sønner), Niels († e. 1599), Anna († e. 1599) og Margrethe Benkestok (flere etterkommere). Trond Benkestok hadde datteren Ermegaard Benkestok († 1696), som hadde etterkommere. Johan Benkestok hadde datteren Anna Benkestok, som var gift. Christopher Benkestok hadde formodentlig to sønner: Jens Christophersen Benkestok († e. 1665) og Anders Benkestok († 1672 i Trondheim). De to brødrene var de siste kjente mannlige medlemmer av adelsslekten.[46]
Den yngre slekten Benkestok bestod av Gunder Amundsen Benkestok og dennes barn. Han var sønn av Ermegaard Benkestoks datter Magdalena Jonsdotter.[47] Gunder Benkestok lot i 1753 arrangere en større reise til København, hvor målet var å oppnå adelskap som nær etterkommer av den gamle adelsslekten.[48] Forsøket lykkes ikke.
En annen kognatisk etterkommer, Jon Gundersen Benkestok, et søskenbarn av den førstnevnte, brukte i 1756 dette navnet.[49]
(Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Benkestok)
Giftet seg med uadelig kvinne og mistet dermed adelskapet.
|
1530 - 1593 (63 år)
