Vår families tilblivelse gjennom århundrene...
Treff 21,751 til 21,800 av 21,851
| # | Notater | Linket til |
|---|---|---|
| 21751 | Y | Hansen, Borger (I58025)
|
| 21752 | Y | Spett, Johan Johansson (I59116)
|
| 21753 | Y | Nielsdatter, Ingeborg (I5958)
|
| 21754 | Y | Johansen, Ingebrigt (I5962)
|
| 21755 | Y | Schaarelie (Berg), Sjur Olsson (I5974)
|
| 21756 | Y | Storaas, Marit Jonsdatter (I5980)
|
| 21757 | Y | Andreasdatter, Elise Marie Nikoline (I6033)
|
| 21758 | Y | Hansdatter, Giertrue (I6185)
|
| 21759 | Y | Johansen, Ejnar (I6191)
|
| 21760 | Y | Jørgensdatter, Elen (I6203)
|
| 21761 | Y | Olsdatter, Else (I63)
|
| 21762 | Y | Galtung, Lauritz (I6848)
|
| 21763 | Y | Tax, Jacob Mathias (I7134)
|
| 21764 | Y | Ellingsen, Christopher (I7302)
|
| 21765 | Y | Strøm, Hans Hansen (I7350)
|
| 21766 | Y | Olsen, Hans Petter (I7367)
|
| 21767 | Y | Dønnesen, Biørn (I7628)
|
| 21768 | Y | Gabrielsen, Bernhardt Jentoft (I8101)
|
| 21769 | Y | Lie, Sirj Povelsdatter (I8190)
|
| 21770 | Y | Ingebrictsdatter, Berite (I8405)
|
| 21771 | Y | Christophersdatter, Ingri (I8607)
|
| 21772 | Y | Jensdatter, Berthe Kristina (I8666)
|
| 21773 | Y | Jensdatter, Jensmina (I8667)
|
| 21774 | Y | Jenssen, Julius Henning (I8901)
|
| 21775 | Y | Vatne, Karen Orm av (I9002)
|
| 21776 | Y | Auren, Margrethe Christiansdatter (I9072)
|
| 21777 | Y | Auren, Berte Christiansdatter (I9073)
|
| 21778 | Y | Majer, Magda Andersdatter (I9323)
|
| 21779 | Y | Skramstad, Elena Halvorsdatter (I9326)
|
| 21780 | Y | Baardsen, Anders (I9359)
|
| 21781 | Y | Tronhus, Ole Andersen (I9386)
|
| 21782 | Y | Andersdatter, Ane (I9625)
|
| 21783 | Y | Larsen, Jacob (I9709)
|
| 21784 | Y | Bjugstad, Anne Balzersdatter (I9728)
|
| 21785 | Y | Braastad, Birgit Pedersdatter (I9734)
|
| 21786 | Y | Markeng, NN (I9752)
|
| 21787 | Y | Markeng, Tollef Ellingsson (I9753)
|
| 21788 | Y | Alm, Gunhild Torbjørnsdotter (I9754)
|
| 21789 | Y | Haraldsen, Stener (I9756)
|
| 21790 | Y | Andersdatter, Rønnaug Marthea (I9761)
|
| 21791 | Y | Dølve, Guri Arnesdotter (I9829)
|
| 21792 | Y | Jacobsdatter, Ane (I9884)
|
| 21793 | Yngst av 12 søsken. Forfatteren Ludvig Holberg Holberg ble født 3. desember 1684, og døde 28. januar 1754. Han varennorsk-dansk forfatter. Han kalles det, fordi han ble født iBergen,Hordaland, Norge, men hanble utdannet i Danmark, og andresteder rundtom i Europa. Han kom heller aldri tilbake til Norge, etterendtutdanning. Han var vel i virkeligheten verken norsk eller dansk,hanvar europeer. I 1702 kom Holberg til Kjøbenhavn. Han pendlet litt fram ogtilbakemellom Danmark og Norge mens han studerte. Han trengte pengerogarbeidet som huslærer innimellom. Stipender ble den andreviktigefinansieringskilden for Holbergs utdanning. Han var enormt produktiv. Foruten den skjønnlitteræreproduksjonenskrev han ogspå mange faglige verk. Han hadde studert jus,historie ogspråk, og ble ble hva vi kan kalle en sjelden lærd mann.Han ble daogså utnevnt til professor i tre ulike fag, metafysikk,latin oghistorie. Som skjønnlitterær forfatter slo Holberg igjennom med detmegetomfangsrike og satiriske diktet Peder Paars. Det kom i tre bindiårene 1719-20. Bøkene er en paroid på det klassiske eposet. Denbleinntil da Danmarks største kassasuksess i bokbranssjen. For førstegangi dansk historie var et verk trykt i tre utgaver innen halvannetår.Med Holberg blir den skjønnlittere boka for første gang etterBibelenet virkelig massemedium i Danmark-Norge. Bakgrunnen forsuksessen va,foruten kvalitetene i teksten, som så oftest ellers enskandale. Bokable nemlig forsøkt stoppet og konfiskert. Den haddelatterliggjortberømthetene på en så alvorlig måte at noen av demklaget til kongen. Når en leser tittelbladet til Peder Paars, står det at den erskrevetav Hans Michelsen, borger og indvaaer i Kalundborg. Holbergskjulteseg ofte på en slik måte. I mange av Holbergspolemiske verk,der hankranglet offentlig med sine meningsmotstandere i det lærdemiljøet,brukte han ofte pseudonymer. Mye av Holbegs litteratur er mest interessant som kulturhistorie,menforbløffende mye av det han skrev , oppfattes fremdeles sommoderne.Han skrev Danmark-Norges første sciencefiction-roman i1741,NielsKlims underjordiske reise. Den ble også forsøkt beslaglagt pågrunn avden krasse samfunnskritikken. Boka ble en braksuksess, derskandalenselvfølgelig hjalp til. Han skrev også moderne om kvinnerogkvinnerollen. Det var likevel gjennom teatermediet Ludvig Holberg gjordestørstpublikumssuksess. Han skrev en serie komedier i 1720-årene, hele26 påmindre enn fem år. Denne produksjonsrekorden ble kaltHolbergspoetsike raptus. Han skrev dem alle for å sette dem opp på etnyttteater i Kjøbenhavn, teateret i Lille Grønnegade. Kjøbenhavnvarfremdeles ingen storby (ca.70000 innbyggere), og få av innbyggernevarlærde. Det innebar at en ikke kunne spille et stykke lenge,publikumvar begrenset. Derfor trengte en stadig nyetekster.Oppsettingenskapte suksess, og skuespillene ble også trykt,noen iflere opplag. Enkelte ble også overasatt og utgitt i utlandet. Les mer her: http://www.den-nationale-scene.no/holberg/ http://home.online.no/~trondce/holberg/ http://www.nndb.com/people/721/000103412/ http://da2.uib.no/holberg/ | Holberg, Ludvig (I10608)
|
| 21794 | Yrjar Heimbygdslag -------------------------------------------------------------------------------- Christian Frederik von Marschalck Av Terje Sørensen Christian Frederik von Marschalck var født ca. 1650. Han var sønn av den siste kansleren i Norge Johan Frederik von Marchalck (ca.1610-) og hans hustru Margrethe Jensdatter Bjelke (1622 -1698) til Evjegård i Rygge. Christian Frederik v. Marschalck ble eier av Austrått,Tøndel og Storfosen etter sin fetter Christopher Bjelke i 1686. Han var kavallerioberst, og hans interesse for hester gav seg utslag i opprettelse av et stutteri på Austrått. Han innførte gode avldyr fraMellom-Europa og ssatte dem inn i avlen på gården. Han skal ha vært litt av en kraftkar. Det gikk ord om at han kunne løfte både seg selv og hesten sin etter hendene, og at han gjorde det ved å gripe tak i en jernkrok under hvelvingen over portrommet inn til nedre borggård på Austrått. Ved siden av ridning sies det at hans viktigste idretter var sabelsvingning, terningspill og begersvingning. Han drev aktiv selskapelighet og hans lystige levnet første ham snart i stor gjeld.Han var gift med Mette Hansdatter Løwenhjelm, datter av generalløytnant Hans Schrøder Hansen von Løwenhjelm (1627 - 1699) og hustru Beata Fridericha von Ahlefeldt (1636 - 1672). (Hans Schrødervon Løwenhjelm ble som enkemann gift andre gang 1677 med enke Sophie Jensdatter Bjelke. Han kjøpte i 1682 Hovinsholm (Helgøya) av sin svoger Jørgen Bjelke. Se ovenfor!). Oberst Marschalck pantsatte sine eiendommer til Det norske Kvesthus (Den noske krigspensjonskasse)i1695 og gikk til slutt konkurs. Han drog til Danmark i 1698. Både før, i og etter Kristian Fredrik Marschalks tid var Storfosen-godset drevet med forpaktere. I tidsrommet 1681 - 1686 het forpakteren Hans Hansen Holm. After hans død leide hans kone, Anna, en part i Garten, eventuelt som en slags "erkepensjon". Hun omkom i1696.(Se nedenfor!) I 1686, samme år som Marschalk overtok godset, nevnes Kristoffer Glad som fogd og forpakter. Han døde det året, og det ble holdt skifte etter ham den 8.5.1688. Peder Stadell var forpakter fra1688. Så fulgte Joachiim Barner. Han var gift med Elmegård Humfredsdatter Bryghmann fra Trondheim. Hun var datter av kjøpmann (og gruvespekulant) Homfred (Humphry) Hieronymussen Bryghmann(d.1690) og hustru Sara Andersdatter Riiber (1645 - 1715). I Barners tid forlisteet skip utenfor Storfosna og flere mennesker mistet livet.Den tragiske hendelsen er beskrevet slik: "Ved Forlis den 22de September 1696 i Tusmørket om aftenen paa Skjæret Paltseren (ved Øens sydvestligste Spidse) omkom ialt 12 Personer, deriblant Studiosus Olaf Winter, Huslærer fra 8de Januar 1695 til sin Død. Hans Søsters Mand hed Haagen Olsesen Sche, som boede paa Baklandet i Trondhjem. Det var Herman Treschows* Skib af Trondhjem.Blandt de Omkomne var ogsaa Hans Hansen Holms Hustru, Anna, og ved Skifte efterhende forlangte Trondhjems Magistrat at foretage dette, naar alt vedkommende Forpagtningenaf Storfosen var ordnet". (* Herman Treschow (1665 - 1723) var postmester og generaltollforvalteri Trondhjems distrikt. Han bodde på Lade gård iStrinda). After Joachim Barner fulgte Johan Danielsen Burchard (ca.1662 -1723) som forpakter. Han var her i 1701. I manntallet dette året er han registret som "Fuldmægtig, Forvalter ved Ophold". Johan Burchard var gift med Margrete Lauritzdatter Alderup (1678 - 1733), datter av Lauritz Hanssen Alderup (16?? - 1708) og hustru Elsebe (Elisabeth) Jensdatter. (Skifte 30.04.1720). After mannens død overtok madame Margrete Burchard Valsøya gård i Jøssund i 1725. Hun flyttet dit og bosatte seg der i 1731. Barn: 1.Lorentz (1695 - 1749). Han giftet seg med Christine Marie Bremerogble sogneprest i Kvæfjord. 2.Elsebe. Hun ble 19.4.1725 gift med Christen Pram. 3.Catharina Sibylla ( ???? - 17??). Hun ble 02.11.1725 gift medReinertOlfertsen. 4.Karen (1703 - 27.2.1739) gift med Thomas Davidsen Svaboe ( ca.1691-1775), neste forvalter og fullmektig ved Storfosen gods (Senedenfor). 5.Margrete (1703 - 1774), gift med Lorents Christian Eriksen Schanke. Johan Burchard fikk fornyet forpaktningskontrakt i 1708 av dennyegodseieren som hadde overtatt noen år tidligere. OberstChristianFrederik Marschalcks pengeaffærer fantes i den størsteforvirring vedhans død, og det gikk mange år før alt ble orord net. DennorskeKrigshospitalkasse eide Austrått fra 1702 til godset ble solgttilAbraham Dreyer 21.9.1720. Storfosen-godset ble solgt påauksjon4.9.1704 til den største fordringshaveren i boet, amtmannOveSchjelderup for 4500 riksdaler. Salget omfat tethovedgården,besetningen og underliggende gårder i Agdenes, Hemne,Hitra og påØrlandet. (I nåværende Ørland kommune hørte gårdeneKråkvåg, Garten,Beian, Bakken, Grande og Flatnes under Storfosen). | Burchard, Lorentz Johansen (I20073)
|
| 21795 | Yrke: Lagmann Tønsberg 1429-38 Nevnt: På Borgarting i 1431 og 1438 Født: Cir 1380, Østby, Skjeberg, Østfold, Norway Gift: Bef 1433 Død: etter 28 Mar 1446 Annet navn for Sigurd var Handingmann til Østby. I 1446 bodde han på Østby, Skjeberg (ØF). Sigurds far, Sjøfar Rosensverd, synes å ha bodd på Østby fra ca. 1370. Han var i følge væbner i 1428, lagmann i Tønsberg 1429-38, og Borgartingslagmann i 1431 og 1438. Den 28.03.1446 hadde han en tvist med væbneren Ture Karlsson og chorsbrødrene i Oslo angående gjerde og veihold på gården Vik, Skjeberg, som han eide en andel i. Sønnen Sjøfar møtte i sin fars ombud (DN II 769.) Den hird de norske kongene hadde omgitt seg med, var på 1300-tallet i ferd med å forsvinne. Dette skyldtes til dels at den norske kongen ikke lenger oppholdt seg permanent i landet. Men vel så viktig var det at det hadde funnet sted en omforming av den norske adelen. Hirden hadde vært inndelt i flere rangklasser med forskjellige privilegier. Fra slutten av Håkon 5.s regjeringstid (1299 - 1319) var det i virkeligheten bare tale om en tvedeling av det verdslige aristokratiet, i riddere og væpnere. Lendmennene var i ferd med å dø ut, og nye ble ikke utnevnt. Likevel kom representantene for de gamle lendmannsættene ennå en tid til å spille en hovedrolle innen aristokratiet. Den norske adelen var med dette blitt mer lik den kontinentale. Hedrende titulatur, hjelmer og våpenskjold var blitt vanlig blant norske stormenn. Sigurd hadde to sønner (minst): Sjøfar, til Østby, gift med Asbjørg Brynjulfsdatter. Nils, rådmann i Sarpsborg. Nils solgte i 1487 et halvt markebol i Elgestad, Nøtterøy sammen med to av sønnene til Sjøfar, Brynjulf og Rolf. Brevet er datert Sarpsborg 29.01.1487 (DN XI 255). Also: Sigurd Sjofarsen Rosensverd Lagmann was born about 1380 in of, Vik, Skjeberg, Ostfold. He died after Mar 28 1446. He has reference number 135824. !INFORMATION: Diplomatarium Norwegicum 1 p. 536, Ostfold Historielag Tidsskrift b. 1 page 204. !INFORMATION: Hansen, Bent Billing and Vidar Billing Hansen, "Rosensverdslektens Forfedre," Oslo, 1990, p. 85. "Sigurd Sjofarsen Rosensverd (1380-....) Vaepner. Bosatt pa Vik i Skjeberg. Lagmann i Tonsberg og Borgarsyssel. Gift med (Birgitte) Olufsdatter (1390-....)." (Sigurd Sjofarsen Rosensverd (1380-....) Esquire. Resident (Lord?) of Vik in [the parish of] Skjeberg. Magistrate in [the parish of] Tonsberg [in the county of Vestfold] and Borgarsyssel [in an unidentified location. He married (Birgitte) Olufsdatter (1390-....).) !INFORMATION: S. OttoBrenner, "Nachkommen Gorms den Alten" (Stuttgart: Silberburg-Verlag, 1965). p. 2636. "N.N. Olavsdatter (Gyldenhorn) m. spatestens (at the latest) 1433 Sigurd Sjorfarsson (Rosensverd), Knappe (Esquire) 1428, Lagmann in Tonsberg u. in Borgsyssel 1429-38, d. fruhstehens (at the earliest) 28 Mar 1446, S. d. Sjofar (Rolvsson) (Rosensverd) in Ostby (1370)." Events: 1. Occupation. væbner, lagmann. Marriage Information: Sigurd married Birgitte Olafsdatter Gyldenhorn, daughter of Olaf Thorstensen Gyllenhorn and Aase Ulvsdatter, before 1433. (Birgitte Olafsdatter Gyldenhorn was born circa 1390 in Elingaard, Onsøy, Østfold, Norway.) | Rosensverd, Sigurd Sjøfarsson til Østby (I31610)
|
| 21796 | Ytolovet med Enoch Olsen Findøen i Hamarøy i 1763 | Johannesdatter, Karen (I27455)
|
| 21797 | [#34827] Børsemaker Arne Børresen Borgen på Bollerud i Biri(1747-1833), hvor var han fra? Arne Børresen Borgen eller Børgen f. ca. 1743/47 død 6.9.1833 var bruker på nedre Bollerud i Biri. Han fikk auksjonsskjøte på garden 1782 og er da kalt regimentsbørsemaker ved det 3. søndenfjeldske dragonregiment. Han giftet seg i 1778 med Berte Olsdtr. østre hegge, Biri (1758-1833). Ved sin død er han kalt rustmester. http://forum.arkivverket.no/topic/120361-34827-boersemaker-arne-boerresen-borgen-paa-bollerud-i-biri1747-1833-hvor-var-han-fra/ Folketeljing 1801 for 0525P Biri prestegjeld Arne Børresen Børgen, Bolleruud Nedre http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01058258000546 | Børgen, Arne Børresen (I12906)
|
| 21798 | [6] BIOGRAPHY: Leilending Nedre Skjerpen 1641-1673. Niels overtok en del av bruket etter enka til Oluff Iffuersenn. Gården hadde også husmenn. Den var eid 3 pund av Jens MogenseniBergen, Hordaland, Norge, og 1 pund av Hol kirke i1649.Generaljordeboken for 1667 forteller oss at de 2 leilendingenesårtilsammen 1 tønne korn og har en buskap på 6 kyr, to ungnaut, 6sauer,6 geiter og 2 utgangerhester. Gården har litt ved til brensel,og denkan ikke forbedres. Når Niels dør i 1673 overtar enka bruket. Hun driver til 1677 dasønnenHans overtar. Kilde: Borge og Valberg Bygdebok III side 17,18,38 | Ediesen, Niels (I27540)
|
| 21799 | [http://home.online.no/~akvitrud/1600-1699-skjoter.htm] 8.4.1624 (Brandrud, 1901, side 484-485) leide mester Laurits Claussen Scabo og Mette Ditlefsdatter Trinitatisgrunnen. Den lå like nord for kirkegården og vest for superintendentens residensgård. Den kalles Sankt Anna gård. Den går kirkegårds ”røst” (rist?) langt ut på muren vest til kommunsgrund, som avdøde Jørgen Eriksen hadde bebygd. 27,5 norske alen og siden i nordvest ut med m Jørgens grunn 2,5 og 24 norske alen og derfra langs opp gaten 38 norske alen. Fra hushjørnet og rett sør mot kirkegårdens ”røst” 40 norske alen. Jens Jørgensen råder for Kommunsgården. Leie 24 skilling. Grunnleien betales til presten Kristen (Daffinsen?) så lenge han lever. I 1628-29 (Jåthen, 1958, side 139-140) hadde Mette Ditlefsdatter gården Stokka som enkesete 5.12.1633 (NRR, side 603-605) var huset til sokneprest Ditlef Lauritsen brent ned. Han fikk innvilget 300 riksdaler av kirkene i stiftet til å bygge opp huset igjen. Videre ble borgerskapet og kapitlet i Stavanger som var utsatt for brann fritatt for skatt i tre år. Videre var Mette (Ditlefsdatter Fox iht fotnote) enke etter den tidligere biskopen (Laurits Klaussen Scavenius iht fotnote) var utsatt for brann. Ble bevilget 100 riksdaler til gjennoppbygging fra stiftets kirker. Videre var to hus på Kongsgård brebt ned. Henrik Bille fikk ordre om å bygge dem opp igjen. De ble brukt som lager for korn- og smørskyld og ledningsskinn. Videre var huset til biskop Thomas Kortsen Wegner brent ned. Kongen ber om at den bygges opp igjen. | Fox, Marthe Ditlevsdatter (I34851)
|
| 21800 | [Paasche, Paaske: NB&Pr Prestekartotek:] http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Pedersen-Paasche.htm#Paasche,%20Anders Paasche, Anders, vicepastor, Lødingen, ca. 1653: 1665:[1] Hoff: Hustru Margrete Sl. H. Anderses brug – 2 W. I rubrikken sønner oppføres en Boye Hanssen, 29 år og en Hans Hansen, 8 dg. (skal det være 28 år? se under) 1671:[2] Hoff 2 ½ vog. Margrethe Sl: Hr: Anders Paaschis. (Tilføyd i margen: ”En fattig Prest Enche”) Tilsvarende innført i regnskapene 1672, 1673 og 1674. Visstnok også i 1676. Hr. Anders Paasche: Se notat under hr. Hans Jacobsen Keinapel fra Tronheims stifts regnskap 1683. I ”Noget fra Salten i gamle dage” av en P. L., trykt i Lofotposten 1904, er nevnt på s. 176 at Hr. Anders Larsen Paasche var gift med ei Margrethe som ennå levde i 1679 og bodde på Hov. Denne Margrethe kan først ha vært gift med Hr. Hans P. Blix og ha de to sønner fra manntallet 1665 med han. | Paasche, Anders Larsen (I37419)
|
Vi gjør vårt ytterste for å dokumentere forskningen vår. Hvis du har noe du ønsker å korrigere eller legge til, vennligst kontakt oss.
