Blix Dahle Slektsbase

10 år med slektsgranskning...

Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 151 til 200 av 10,446

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 ... 209» Neste»

 #   Notater   Linket til 
151 1 barn Sirie
2 far Olle Anders. Biørnstad
3 fadder Enken Marite Biørnstad
4 fadder Malie Eilingsd.
5 fadder Berite Christensd. Moen
6 fadder Olle Vighammer
7 fadder Olle Christens. Moen 
Bjørnstad, Sirie Olsdatter (I26768)
 
152 1 brudgom Svend Torchelsen ungk. matros p.
2 brur Birthe Olsd.
https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/327/pv00000000989544 
Familie F7948
 
153 1 brudgom Unge Karl Olle Anders. Biørnstad
2 brud Pigen Anne Christensd. Moen
5 trulovar Anders Præsthuus
6 trulovar Greis Anders. Werre
6 trulovar Erich Gunders. Halden 
Moan, Anne Christensdatter (I26748)
 
154 1 Karen Sylvia barn 1749 (beregnet)
2 Svend Torchelsen far matros
3 Birte Olsdtr mor
4 Ellen Abrahamsdat Jordal fadder
5 Anna Margareta Due fadder
6 Aahlet Sivertsdat fadder
7 Reinert Lind fadder
8 Jørgen Ibsen fadder


Reinert Lind var gift flere ganger, og het antagelig Reinert Andersen Lind. Han hadde flere søsken, blant annet Sara Andersdatter Lind og Elisabeth Andersdatter Lind. Reinert ble enkemann i 1733 etter Birthe Margrethe Christensdatter Lemmichen (http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=solliedskift&sideid=39&storleik=). Det er mer om Reinert her https://forum.arkivverket.no/topic/158478-73129-bergen-prom-lind-tuxen-tuchsen-messing-1700-tall/

Jeg tar vare på dette i min søken etter koblinger mot Randie Torchelsdatter Lind siden Reinert ble brukt som fadder her. 
Svendsdatter, Karen Sylvia (I50231)
 
155 1 Ole barn 1766 (beregnet)
2 Rasmus Torchilsen far matros
3 Ingeborg Olsdtr mor
4 Anne Rasmusdat fadder
5 Maren Sivertsdat fadder
6 Hans Rasmussen fadder
7 Lars Larsen fadder
8 Jochim Jensen fadder 
Rasmussen, Ole (I14556)
 
156 1 Svend barn 1747 (beregnet)
2 Svend Torchelsen far matros
3 Birte Olsdtr mor
4 Cornelsche Zachariædat fadder
5 Anne Mallene Johannisdat fadder
6 Jan Povelsen fadder
7 Rasmus Pedersen fadder
8 Rasmus Torchelsen fadder 
Svendsen, Svend (I50232)
 
157 1 Torchil barn 1758 (beregnet)
2 Rasmus Torchilsen far matros
3 Ingeborg Olsdtr mor
4 Jens Hansen fadder
5 Jan Rolf fadder
6 Jens Jacobsen fadder
7 Magrethe Meyer fadder
8 Giertrud Worm fadder 
Rasmussen, Torchil (I14483)
 
158 1
Skanke-spor rundt Mjøsa
http://www.skanke.se/artiklar/Mjoesa_1.pdf
Befste del.
Av Hans Brattestå

Innledning.
Det er mange og interessante Skanke-spor rundt Mjøsa fra 1400-tallet og fremover. Flere av
familiene som etterlater disse sporene kan føres tilbake til Jemtland-Skankene. For enkelte byr
det på problemer å dokumentere slik tilknytning, men det er forbindelseslinjer mellom de
forskjellige familiene som tyder på felles opphav. Bant steder med særlig tilknytning til
Skanke-ætten kan nevnes: Hamar med domkirkeruinene, gården Spidalen på Furnes og
Ringsaker kirke på østsiden av Mjøsa. Gården Landåsen på Toten, samt Hoff kirke og Balke
kirke på Toten på vestsiden av Mjøsa. I tillegg kan nevnes både Ringebu og Gausdal i nord,
hvor det var Skanke-prester med Jemtlandsbakgrunn i en årrekke fra slutten av 1500-tallet og
utover i 1600-tallet. Her skal jeg i denne omgang ta for meg Hoff kirke med forbindelseslinjer
til Hamar, Spidalen, Landåsen og Balke kirke. I neste nummer av Skanke-nytt vil jeg følge
opp med Balke kirke og Ringsaker kirke med de flotte altertavlene der og deres tilknytning til
skankene. Kanskje kan dette inspirere noen til en spennende stopp på en reise mellom våre
landsdeler eller flotte helgeutflukter, som jeg vil anbefale på det varmeste. Spennende ville
det også være om noen av våre medlemmer kunne la seg inspirere til å skrive om biskop Karl
Jenssons etterkommere på Landåsen-grenen.

Hoff kirke på Østre Toten.
Den nåværende steinkirken ble bygget mellom 1175 og 1200 og erstattet den gamle trekirken
som ble bygget her ca. 1021, etter påbud av kong Olav Haraldsson. Kirken ligger vakkert til
på Hoffsvangen. Totningenes eldgamle tingplass, kultsted og hov, med flott utsikt over
Totenbygda. Den er bygget som en basilikakirke og var en såkalt ´´tredingkirke´´, det vil si en
kirke av ´´høyere rang´´. En status den delte med Nicolaykirken i Gran og Norderhov kirke i
det gamle Hadafylket. Hoff kirke er særlig kjent for sin enestående rekke av presteportretter
2
fra 1401 og opp til våre dager. De eldste bildene er malt på utsiden av galleriet og har
innskrifter holdt i jeg-form, som forteller prestenes livshistorie i korte trekk, om enn ikke
alltid helt korrekt. Initiativet til denne presterekken ble tatt av presten Knut Sevaldsson,
samme mann som malte kirkens altertavle i 1668, og kanskje selv av Skanke-ætt. Det er
tenkelig at han også har malt presteportrettene av sine forgjengere. I hvert fall tre av prestene
er av Skanke-ætt:

Carl Jensson.
Bildet av Carl Jensson har underteksten:
´´ANNO 1489 blef Jeg Carl Jenssøn, en Riddermans-Mand, Sogne Præst paa Toten,
var her 10 Aar, blef Bisp i Hammer, døde i Opsloe Bispe Gaard i 1502, ført der fra
til Hammer oc begrafuen.´´

3
Helt riktig er nok ikke teksten under bildet. Carl Jensson var født i Jemtland ca. 1460. Han var
med rimelig stor grad av sikkerhet sønnesønn av væpner Carl Pedersson på Hov i Hackås
(´´Gamle Carl i Hov´´), som levde ca 1360-1430, gjennom dennes sønn væpner/ridder Jens
Carlsson (d. 1488). Biskop Carl Jensson døde i 1512, ikke 1502. Han studerte i Rostock
(1486) og Greifswald (1487). Han var sogneprest på Toten 1489-97. I 1492 ble han imidlertid
kannik i Hamar. Selv kalte han seg ´´Kirkeherre oppo Hov´´. Det kan vel derfor tenkes at han i
hvert fall fra 1492 primært har mottatt inntektene fra dette rike kallet, uten selv å være der.
After hvert ble han benevnt ´´official´´ (1500) og ´´electus´´ (1504) på Hamar og han ble
sannsynligvis utnevnt til biskop allerede i 1504. Fra dette tidspunkt tok Carl i alle fall sete i
Riksrådet. Fra 1506 er han vel kjent som biskop på Hamar.
På denne tiden var Hans konge i Danmark og Norge. Sønnen, hertug Kristian (2.), var
visekonge i Norge fra 1506. Kristian forsterket undertrykkingen av ´´uavhengige miljøer´´ i
Norge, som kongemakten fryktet fremveksten av. Han brukte hele registeret som sto til en
pågående fyrstes rådighet: tilsetting av lojale menn i nøkkelstilinger og skremsler mot andre
nøkkelpersoner, lovgivning, manipulering av domstoler og forsamlinger, militæraksjoner,
straffeskatter og harde dommer, foruten å spille forskjellige interessegrupper ut mot
hverandre.

Høsten 1507 brøt det ut et bondeopprør mot fogdene i Hedemark og Solør, da de krevde inn
en stor ekstraskatt som Kristian hadde pålagt befolkningen. Visekongen rykket ut på en
straffeekspedisjon mot bøndene og nedkjempet dem. Biskop Carl skal ha bistått visekongen
med ´´knekter´´ for å dempe oppstanden. Kristian mistenkte likevel, og vel ikke helt uten
grunn, biskop Carl for å ha støttet hedemarkingene. At biskop Carl hadde sympatier med
svenskene i den pågående konflikten er nok sannsynlig. Av den grunn var Kristian varsom
med å gå til militær aksjon mot biskop Carl. Han fryktet at Carl om han ante uråd, ville sørge
for å få sin sterkt befestede bispegård, og med den herredømmet over betydelige deler av
Opplandene, over på svenske hender. Derfor tydde Kristian til list. After to mislykkede forsøk
greide han å lokke Carl til å komme til seg i Sarpsborg, hvor han skulle holde Borgarting, for
å ´´gå ham til hånde i de der forefallende saker´´. Underveis ante biskopen at det var en felle
han hadde blitt lokket i og ville rømme til Sverige. Dette mislyktes han imidlertid i. Biskop
Carl ble tatt til fange og ført til Akershus, hvor han ble holdt fengslet under særdeles hard
4

betingelser. Med list greide Kristian og hans menn deretter også å ta seg inn i bispeborgen på
Hamar, og han beholdt den til etter Carls død.
Til tross for at Kristian med dette hadde pådratt seg både kirkens og pavens vrede, og til tross
for forsiktige forsøk fra erkebiskop Gaute i Nidaros på å få ham løslatt, ble biskop Carl
sittende i kongens fengsel på Akershus, hvor han ble meget hardt behandlet. Historien
forteller at da fangeoppholdet begynte å gå på livet løs, gjorde Carl et forsøk på å flykte. Ved
hjelp av en tøystige han hadde laget av oppklippete sengeklær, forsøkte han om natten å fire
seg ned fra fengselsvinduet. Da han nesten var kommet ned, røk imidlertid stigen og Carl falt
så hardt i bakken at han ødela det ene benet. Han greide i første omgang å komme seg unna
og tok tilflukt i et hult tre utenfor festningsområdet. Neste dag ble han imidlertid funnet, igjen
tatt til fange og ført tilbake til Akershus, hvor han ble holdt i enda strengere forvaring enn før.
Carls helsetilstand forverret seg raskt etter dette. After pave Leo X´s mellomkomst ble biskop
Carl i slutten av 1512 løslatt fra Akershus, for å bli sendt til den nyutnevnte erkebiskopen i
Nidaros, Erik Valkendorf (forgjengeren erkebiskop Gaute Ivarsson døde i 1510), som hadde
påtatt seg å holde ham i forvaring. Biskop Carl døde imidlertid i Oslo bispegård hos biskop
Andreas Mus før de rakk å legge ut på transporten til Trondheim. Deretter ble biskop Carl ført
tilbake til Hamar og begravet der. Biskop Carl hadde skankevåpenet i sitt segl. I ettertid har
han vært kjent som biskop Carl Jensson Skonk.
Det hører også med til historien at Carl mens han var sogneprest på Toten ble gift,
sannsynligvis i såkalt ´´morganatisk´´ ekteskap (´´til venstre hånd´´), med en dame av de beste
bondefamilier. Hennes far var angivelig prost i Gran. De hadde flere barn. Dette var slett ikke
uvanlig i det katolske Norge på den tiden. Sølibatet var aldri riktig blitt innført her i Norden,
annet enn for biskoper. Som biskop kunne Carl således ikke leve i ekteskap. Historien
forteller at Carl da sendte sin ´´deie´´ og barna over til den mest fjerntliggende eiendommen
han disponerte, nemlig Landaasen i Fluberg på Toten, på andre siden av Mjøsa. Deres
etterslekt er kjent gjennom sønnen Jens Carlsson Landaasen.
5

Jon Narvesson.
Bildet av Jon Narvesson har underteksten:
´´ANNO 1522 blef Jeg Hr. Jon Nervessøn en Bonde Søn af Hedemarchen
Sogne Præst paa Toten, vaar her Præst i 15 Aar, fløtte saa Til Wangs
Præste gield.´´

6
Jon Narvesson var var sannsynligvis født ca 1460/65 og var prest allerede i 1491. Han
etterfulgte Carl Jensson Skonk som sogneprest i Hoff på Toten og som kannik i Hamar da
Carl ble biskop. Deretter var han altså sogneprest i Vang. Jon var av bondeadel og kom fra
gården Spidalen i Furnes. I 1526 donerte Jon Narvesson den altetavle som fortsatt finnes i
Balke kirke på Østre Toten. På altertavlen er hans våpen - Skanke-våpenet, en bepansret
skank - og hans ansikt i profil malt inn. Dette kommer jeg tilbake til med bilder i neste
nummer av Skanke-nytt. Alt tyder på at Jon tilhørte Jemtland-Skankene og at han således var
beslektet med sin forgjenger i embetene på Hoff og Hamar, biskop Carl Jensson Skonk. Dette
har det imidlertid så langt ikke vært mulig å dokumentere.

Carl Tordsson Schonch.
Det tredje Skanke-portrettet i Hoff kirke på Toten er av Carl Tordsson Schonch
(ca. 1530 - 10.7.1593). Portrettet har følgende undertekst:
´´ANNO 1563 fick Jeg Hr. Carl Tordsson Schonch Totens Præste Gield,
som M: Torbiørn i hans Høye Alderdomfor mig oplod,var Canich i Hammer,
Proust ofuer Hadeland, Præst her 25 Aar, Døde 1593 og her begrafuen.´´
I Hedemark Slektshistorielags Tidsskrift, Bind III, Hefte 10 for 1953på side 306/7 fremføres
den teori at ikke bare var Carl Jensson Skonk og Jon Narvesson Schonch beslektet og av
Jemtlands-Skankene, men Carl Tordsson Schonch som her omtales, var barnebarn av Carl og
Jon gjennom Jons sønn, presten Tord Jonsson Schonch (ca. 1490/1500-ca. 1550) og en datter
av biskop Carl Jonsson Skonk. Dette er ikke dokumentert, men basert på slektsnavn/våpen,
stedstilhørighet og patronymikon.
Vi er godt kjent med Jemtland som historisk ´´Skanke-land´´ fra 1400-tallet og fremover. I de
påfølgende generasjoner kjenner vi også godt til ´´Skanke-konsentrasjoner´´ andre deler av
landet, som for eksempel i Røros, knyttet til gruvedriften og en rekke områder. Mindre omtalt
har kanskje mjøsområdet vært som Skanke-land, og her knyttet primært til geistlighet og
jordegods. I andre del av artikkelen i neste nummer av Skancke-nytt vil jeg følge opp dette. 
Jensson, Karl (I35791)
 
159 1 barn Birte Marie 19.08.1859 Hammerstadeie*
2 far Inderst Johannes Larsen Hammerstadeie
3 mor Marie Pedersdr. Hammerstadeie
4 fadder Ole Bollumseie
5 fadder Ole Bollumseies Kone Marie Bollumseie
6 fadder Herman Bollumseie
7 fadder Peder Bollumseie
8 fadder Nicoline Hammerstad
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000000205634 
Johannesdatter, Birte Marie (I43627)
 
160 1 barn Marthe 25.09.1864!! Hammerstad-Eie*
2 far Inderst Johannes Larsen Hammerstad-Eie
3 mor Marie Petersdr. Hammerstad-Eie
4 fadder Johan Joh. Hammerstad-Eie
5 fadder Johan Joh. Hammerstad-Eies Kone Hammerstad-Eie
6 fadder Peter Joh. Hammerstad-Eie
7 fadder Christian Evensen Hammerstad-Eie
8 fadder Marthe Olsd. Hammerstad-Eie
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000000215120 
Johannesdatter, Marthe (I43626)
 
161 1 barn Nicoline 01.03.1862 Hammerstadeie*
2 far Hmd. Johannes Larsen Hammerstadeie
3 mor Marie Pedersdr. Hammerstadeie
4 fadder Johan Henrik Hammerstadeie
5 fadder Johan Henrik Hammerstadeies Kone Marte Hammerstadeie
6 fadder Ole Hammerstad
7 fadder Jens Hammerstad
8 fadder Marte Olsdr. Hammerstad
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000000210638 
Johannesdatter, Nicoline (I43625)
 
162 1 avdød Pige Oline Thorsdatter 24 Igerø
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/gr/person/pg00000000573886 
Thorsdatter, Oline Pernella (I39304)
 
163 1 barn Erich 1723 *
2 far Ole Estensøn ved Broen ved Broen
3 fadder Jens Schieldrup
4 fadder Arne Dalen
5 fadder Joen Estensøn Faadalen
6 fadder Enken Lien
7 fadder Arne Dalens kone
8 fadder Siri Larsd. Tyldalen

http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/kb/dp/person/pd00000002070273 
Olsen, Erich (I47827)
 
164 1 barn Guldbrand 1730 *
2 far Ole Lien den yngre
3 mor Jertrud Larsd. ElvEng
4 fadder Ole den eldre Lien
5 fadder Hans lil Eggen
6 fadder Joen Lien
7 fadder kone Arnes ved Leet
8 fadder kone Lars Olsøns Dalen
9 fadder Ingebor Pedersd lil Eggen
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/kb/dp/person/pd00000002071744 
Lien, Ole Olsen d. y. (I47855)
 
165 1 barn Iver 1729 *
2 far Ole Lien
3 fadder Ole TuvEngen
4 fadder Lars Olsøn Dalen
5 fadder søn Tores ved Leet
6 fadder Peder Moens kone
7 fadder Erich Trøens kone
8 fadder Ole stor Eggens daatter
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/kb/dp/person/pd00000002071624 
Lian, Iver Olsen (I47854)
 
166 1 barn Lisbet 1726 *
2 far Ole Estensøn ved Broen ved Broen
3 fadder Ms. Kiærull
4 fadder Helge Moen
5 fadder Ingebrict Estensøn Faadalen
6 fadder Enke Sl. Lossij
7 fadder Helge Moens kone
8 fadder Ane Estensd. Faadalen

http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/kb/dp/person/pd00000002070858 
Olsdatter, Lisbeth (I47828)
 
167 1 barn Ole 1729 *
2 far Morten Olsøn Moen
3 fadder søn Jørgen min
4 fadder Tore Sandbakk
5 fadder Petter Holen
6 fadder Susanna Min daatter
7 fadder Erich Trøens kone
8 fadder Ole Moens elste daatter Anne
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000002071631

001 01 Ole Mortensen 72 Huusbonde 1 g. givt Grdbruger
002 01 Guri Pedersdatter 62 Hans kone 1 g. givt
003 01 Ole Olsen 23 Søn Ugivt
004 01 Jon Bersvendsen 13 Tjener
005 01 Mari Jonsdatter 26 Tienestepige Ugivt
006 01 Morten Olsen 34 Søn 1 g. givt Skiløber
007 01 Marit Olsdatter 24 Hans kone 1 g. givt
008 01 Berit Mortensdatter 4 Deres børn Ugivt
009 01 Guri Mortensdatter 2 Deres børn
010 01 Sigrid Mortensdatter 1 Deres børn
Folketelling 1801 for 0437P Tynset prestegjeld, Utgaarden
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058248000889

Kildeinformasjon: Hedmark fylke, Tynset i Tynset, Klokkerbok nr. 1 (1814-1859), Døde og begravede 1816-1820, side 194-195.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9209&idx_id=9209&uid=ny&idx_side=-100
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603400249.jpg 
Mortensen, Ole (I11949)
 
168 1 barn Ole 1732 *
2 far Ole Lien den eldre
3 fadder Helge Moen
4 fadder Ole den yngre Lien
5 fadder Ingebrict Toresøn ved Leet
6 fadder Mad. Enke Sl. Lossij
7 fadder Helge Moens kone
8 fadder Erich Trøens elste daatter Eli
http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/kb/dp/person/pd00000002072307 
Lien, Ole Olsen (I47859)
 
169 1 barn Ole Olaus Andreas 07.03.1856
2 far Gaardmand Erik Hansen Igerøe
3 mor Kone Fredrikke Thorsdatter
http://digitalarkivet.arkivverket.no/kb/dp/person/pd00000002492034 
Erichsen, Ole Olaus Andreas (I39376)
 
170 1 Mar 1730, Sk. et mor: '18 år, holdtes til Bogen og endnu er hjemme'
31 Jul 1741, Fadder i Vår Frue for Loretntz Nideros' sønn Lorentz 
Nideros, Peder Pedersen (I31862)
 
171 1) Jacob Larsen er født i Trondheim (kilde innrulleringsmanntall forBø1755).
2) Han er født ca 1680 gitt alder oppgitt ved jordfestelse(kildekirkebok).
3) Han eier Nesset i 1723 (kilde matrikkelforarbeid 1723).
4) Han er gift før 17 nov 1732 med Anne Elisabeth Andersdatter ThuefraHelle i Vågan (kilde skiftet etter faren hennes).

Nevnes i Bø fra 1723 da han ble eier av gården Været på Gaukværøy

Leilending/Lensmann 
Bie, Jacob Larsen (I9290)
 
172 1. barn i dette eksteskapet iflg kirkeboka Hansdatter, Pernille Ursin (I15498)
 
173 1. http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Skernov/Skiernov.htm

Anders Iversen Skiernov II

Notater
til Meilgaard, beseglede 1417 til Vitterlighed med Bisp Peder af Ribe, 1432 sammen med sin Svoger Barfod med Terkel Pedersen af Føvling og 1440 sin Svoger Hr. Markvard Skiernovs Gavebrev til Domkapitlet i Aarhus
Familie
N.N. Marquardsdatter Skiernov, d. †
Børn
+ 1. Iver Andersen Skiernov II, til Meilgaard, d. før 29 jul. 1476
http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18333&tree=2 
Skiernov, Anders Iversen (I31053)
 
174 1. Jon Olavsson Hård, nemnt 1534. Tre born:

a. Nils Jonsson (Hård) 'til Gjersvik', død før 1562.

Gift med Adelus [Johansdotter] Kruckow, n.1562-1602

b. Hallstein Jonsson (Hård). Ellers ukjend

c. Anna Jonsdotter (Hård). Død 1569.

Gift med Trond Benkestokk. Død 1558.

Var Jon Olavsson's far Olov Pedersson Bøjerod?

Jon Olavsson's mor Gunnil Laurentsdtr Sparre?

Det kan ikkje seiast noko konklusivt om at dette er tilfelle. Det kan derimot seiast sikkert at det ikkje er kjelder som stadfestar eller avkrefter det. Det er truleg at den vestlandske Hård-ætta har opphavet sitt i Sverige, men både Olav og Jon er så vanlege namn at ein skal vera varsam med å trekkja konklusjonar her. Vi veit heller ikkje om det har levd fleire generasjonar Hård i Noreg før Jon Olavsson.

Hvis dette er riktig, kan det ikke være noen tvil om at den norske adelsslekt Haards stamfar Jon Olluffssøn har hørt til den samme slekt Haard som de svenske adelsslekter Haard af Segerstad og Haard av Torestorp. Isåfall må Jon Olluffssøn, som trolig var født om lag 1470, siden han har en sønnedatter f. ca. 1540-45, være sønn av de nålevende svenske slekter Haards stamfar Olof Pederson til Böjerud og hans hustru Gunnil Laurensdotter Haard.

Debatt om Haarslekten på Digitalarkivet:

http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=3955&sok=adel&startnr=&antall=&spraak= 
Haar, Jon Olofsson (I54179)
 
175 1. ledd av “Friisaf Hesselager”

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=41601

Jens Olufsen Friis, født på begynnelsen/halvdelen av 1300-tallet, altså omkring 1320-30.
Død eft. 1370
Skal have levet i Lund 1367-70, hvormed vistnok menes slægtens stamsæde Lundby i Vindinge Herred ( - Svendborg Amt).
Oluf Friis, f. Ca. 1270, Lundby i Ørbek, Fyn, Hesselager slekt, men med et ekorn i våpenskjoldet, se link:
Kilder
Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1942:II:51
http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Friis/forfaedre.htm
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=64124
http://www.finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I31148&tree=2 
Friis, Jens Olufsen til Lundby (I43281)
 
176 1. ledd: hovedlinjen til Lundbygaard, Hesselager og Ørebæklunde Friis, Gamle Niels (I43271)
 
177 1. Peter Ogmundsson var truleg fødd rundt midten av 1200 talet og levde fram til bØrjinga av 1300 . Han var gift med Sunniva Brynjolvsdtr, og vi har kjennskap til to søner: Ogmund, som vi har fleire opplysningar om, og Peter (sjå nr. 3 nedanfor).

2. Ogmund Petersson hadde riddarstatus på same vis som faren, nemnd som utferdar av brev i tida kring 1300 saman med framståande menn som Ogmund Sigurdsson på Hesby og Sigurd på Randa. Kona hans, fru Ragnhild, var frå Aga i Hardanger, dotter til riddar, riksråd og lagmann Sigurd Brynjolvsson. To framståande ætter vart såleis knytte saman, og i ettertid vart det mykje kontakt mellom slektskrinsane rundt dei to adelege setegardane i Ryfylke og Hardanger.

Det var skifte etter herr Ogmund og fru Ragnhild i 1332, og vi får då vita at dei hadde tre søner: Arnbjørn, Peter og Olav. Dei to siste var døde då skiftet vart halde, så arven vart delt mellom borna deira og Arnbjørn, som var riddar som faren. Det var både jordegods og lausøyre i buet, og det var nok å ta av: Lausøyret åleine vart verdsett til heile 58 112 kyrlag, dvs. verdien av tilsvarande mange fullgode kyr. Av jordegods la Arnbjøm i skifte halve Byre «med Aasalandzliidhena» (truleg Åsland i Hjelmeland) eit stint månadsmatsbol i Skartveit og «Nez stodho j almenninge» (truleg stølen Jerven, sjå nedanfor).

3. Ambjørn Ogmundsson budde på Byre i 1309 då han var medunderskrivar på eit brev som fortalde om ein avtale fru Ingebjørg på Fet hadde gjort med biskop Kjetil i Stavanger om reparasjon av FinnØy kyrkje (sjå bd. 1, s. 122). Vi finn han også omtala i andre samanhengar fram til 1332 då han stod for skiftet etter foreldra. To år tidlegare gjorde han ein handel med søskenbarnet sitt, Peter Petersson (i teksten står «brødrung», dvs. son til farbroren, som må vera son til nr. I ovanfor): Peter gav avkall på sitt odelsgods i Byre og Sandanger i Hjelmeland og fekk tre merker brent eller reint sølv av Arnbjørn. Ei tid etter arveoppgjeret i 1332 flytte Arnbjørn til Aga, som han åtte part i. Arnbjørn var gift med Magnhild Kjetilsdtr, som m.a. åtte jordegods i Hodne i Bore sokn pa Jæren. Ho er kalla «fru Magnhild» og hadde tidlegare vore gift med riddaren Nikolas Munandsson. Vi har kjennskap til tre born:

a. Ogmund. Han arva jordegods på Byre, rinen budde på Aga, der han vart gift med Sigrid Arnesdtr. Han er omtala i fleire diplom i tida 1346 60. 1 hans etterslekt var det framståande menn som budde både på Aga og andre gardar, og gjennom ekteskap vart det knytt samband med Gaute ætta på Tolga.

b. Bjørn. Nr. 4 nedanfor.

c. Margrete. Ho var gift med Bård Peterson frå Sponheim i Hardanger fehirde, syslemann og lagmann. Ho sette opp sitt testamente ein gong før 25.11. 1322, og sikra seg då «evig» årtidehald ved domkyrkja i Stavanger. For å oppnå dette gav ho eigedomen sin i Bore, og det vart også lagt ut eit jordstykke som Bård åtte sør og vest for Breiavatnet i Stavanger. (Kannik).

4. Medan Ogmund flytte til Aga, vart broren BjØrn Arnbjømsson buande på Byre. Her budde han då Svartedauden herja, og han overlevde pesten. 1 1360 vart det reist tvil om eigedomsretten til Byre. I eit brev frå biskop Botolv i Stavanger o. fl. vart det slått fast at Bjørn var leiglending og ikkje eigar. Dette må Bjørn ha klaga på, og han la fram brev som faren hadde fått sett opp om Byre og anna gods, m.a. skiftebrevet frå 1332. Vi høyrer at det vart teke transkript (avskrift) av desse breva, og med denne dokumentasjonen møtte Bjørn fram for kongen og hans råd. Bjørn klaga over at «ymse menn» ville leggja sak mot han om Byre, og han må ha ført saka si på ein overtydande måte. Etter gransking fann kongen og rådet at dei breva faren hadde sett opp for 30 år sidan, var lovlege, og dei avgjorde at Byre skulle tilhøyra Bjørn og broren Ogmund på Aga. Ingen måtte heretter ta opp saka mot AmbjørnssØnene for annan instans enn kongen og hans råd.

Vi veit ikkje kor lenge Bjørn levde og veit heller ikkje noko sikkert om etterslekta hans.

5. 1 1397 vart Erik av Pommern krona til felles nordisk konge i Kalmar. Ei staseleg forsamling frå dei tre nordiske landa møtte fram, m.a. 13 norske riddarar. Det vart sett opp eit brev som gjorde kjent kva som hadde skjedd, og ein av dei som hengde seglet sitt under kroningsbrevet, var Arnbjørn i Byre. Han kan vera son til nr. 4 ovanfor, i alle fall tyder namnet på at han var av den gamle Byre ætta. Vi kjenner ikkje meir til herr Arnbjørn, men kan slå fast at Byre ætta stod høgt sosialt enno ved utgangen av 1300 talet.

6. 1 1433 var det skifte etter herr Orm i Byre og kona hans fru Ragnhild, stadfesta av biskopen i Stavanger i Vanse kyrkje på Lista. Orm kan vera son til nr. 5 ovanfor, og vi ser at han og kona vart rekna å høyra til gruppa av riddarar. Det var ikkje mange norske adelspersonar på den tid som hadde så høg rang.

Ein av bygdekaksane i 1520, Tore Sebjømson på Nord-Talgje, som også var knytt til Randa, var gift med ei dotter til Torgils Vikingsson på Aga, og ei anna av hans døtre var gift med Johans på Aga, den største skattytaren i Hardanger i 1521. Frå øyane her fører det dessutan slektsliner til stor-gardane Lydvo på Voss og Torsnes i Strandebarm og til ætta Galtung i Hardanger. Ein annan av dei personane som høyrer til denne krinsen, Sjur Matsson på Randa, som ei tid også budde på Gard («Stormannstida», nr. 9), var av Losna-ætta i Sogn; fleire ekteskapsband kunne også nemnast.

Halvard Bjørkvik Finnøy Gard og Ætt, III, Fogn, Talgje og Fisterøyene, 358-60 
Ridder Byre, Ogmund Petersen (I56425)
 
178 1. [Emigrasjon: 10 jun 1905 i Trondheim, Sør Trøndelag]
- notat: til Brookings, South Dakota. Fisker. Søkerfarmarbeid.Biletten bet. i Amerika. 
Sannes, Richard Teodor Karlsen (I8252)
 
179 1.11 2017:
Å koble Rannie opp mot Ole Langørgen og Siri Olsdatter er en arbeidsteori. Bakgrunnen for dette er:

1. Bereth Larsdatter (Beritte) dukker opp som fadder sammen med Margrethe Andersdatter i dåpen til min ane - Michol Maria Møller i 1764. Det viser seg så at Margrethe var datter av Beritte. En uekte datter Beritte fikk med Anders Olsen i 1741 på Byneset. Det er således meget mulig at det er et slektskap mellom Beritte/Margareth og Michol. Det kan se ut til at dette slektsskapet går gjennom Margareths far, Anders Olsen, som kan være sønn av Ole Langørgen på Byneset. Ole hadde dessuten en datter Rannie født i 1728. Altså, rett plass, rett tid og rett kobling.

Det at Rannie kalles "Likje" ved giftermålet er ikke innlysende.

-Kolbjørn 
Lyche, Rannie Olsdatter (I14374)
 
180 1.2 2020:

"Har fundet deres vielse i Vår Frue Sokn, Trondheim, i Ministerialprotokoller, klokkerbok og fødselsregistre, Sør-Trøndelag 1732-1774 under vielse 1744 opslag 224 af 310, side 399
De er ført under Nr. 16, den 5. august 1744"

Hilsen
Birte 
Familie F17879
 
181 1.Dåper, Norge, 1634-1927, http://www.myheritage.no/research/collection-30030/daper-norge-1634-1927?s=185789982&itemId=5755097-M&action=showRecord&indId=individual-185789982-5500047

2. Geni Verdenstre, http://www.myheritage.no/research/collection-40000/geni-verdenstre?s=185789982&itemId=116847865&action=showRecord&indId=individual-185789982-5500047

3. WikiTree, http://www.myheritage.no/research/collection-10109/wikitree?s=185789982&itemId=46325234&action=showRecord&indId=individual-185789982-5500047 
Michelsdatter, Brynhild (I41233)
 
182 1/2 NATT GAMMEL Kyset, Jens Olsen (I24018)
 
183 10 barn Jensval, Marit Svensdatter (I30868)
 
184 10902 barn Nicoline k Hammerstadeie* 01.03 1862 e
10903 far Hmd. Johannes Larsen m Hammerstadeie
10904 mor Marie Pedersdr. k Hammerstadeie
10905 fadder Johan Henrik m Hammerstadeie
10906 fadder Johan Henrik Hammerstadeies Kone Marte kHammerstadeie
10907 fadder Ole m Hammerstad
10908 fadder Jens m Hammerstad
10909 fadder Marte Olsdr. k Hammerstad

001 01 Nikolai Nilssen 1867 Østre Toten herred* Hf g Husmand m jord. Bådmand på "Thor" f
002 01 Nikoline Johannesdtr. 1862 Østre Toten herred* Hm g Husm. kone. Husl. arbeide b
003 01 Petronille Nikolaisdtr. 1889 Østre Toten herred* D ug b
004 01 Marius Nikolaisen 1891 Østre Toten herred* S ug b
005 01 Jørgen Nikolaisen 1895 Østre Toten herred* S ug b
006 01 Nanna Nikolaisen 1898 Østre Toten herred* D ug b
007 01 Johannes Larssen 1824 Østre Toten herred* Hms. fader e Inderst. Husflids arbeide i træ Lidt fattigunderstøttet b
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037091007933 
Johannesdatter, Nicoline (I43625)
 
185 11328 barn Peder Martin Gotfred m Ø. Balke* 19.06 1854 e
11329 far Grbr. Poul Pedersen m Ø. Balke
11330 mor Birte Marie Nielsdr. k Ø. Balke
11331 fadder Hans m Tømmerhoel
11332 fadder Hans Tømmerhoels Kone Pernille k Tømmerhoel
11333 fadder Pauline k Dyhren
11334 fadder Peder m Gihle
11335 fadder Anders m Balke

Døde ugift 
Poulsen, Peder Martin Gotfred (I23715)
 
186 1143 brudgom res. Lars Olss. m Trogstad
1144 brur Karj Jensd. k Sanbech
1145 trulovar Ole m Sullestad
1146 trulovar Hans m Sullestad 
Trogstad, Lars Olsen (I30541)
 
187 1192 Gjertrud Iohnsdr Bereth Pedersdr - Ane Petrica Villumsdr - Qv: introd: Confirm: ægte Db Hjæmedaab Par: Hans P: Michels: og Aleth Catr: Heggel:
1193 Qvalvog - nom: HArtvig Christian fød 23 Iulii. Test: Morten Mikelsen - Iørg: Sørensen Anders Mortensen Aleth Lind Iacobina Lemming - Birgitta Kielsdr -
1194 Qvind: introd. Eftermiddagen fra 4 - 6 catechiseredes

https://www.limonade.no/Register/KBHelg1805.php 
Hansen, Hartvig Christian (I769)
 
188 12 år ved skiftet etter sin mor, Maren i 1743

Den 23.7 1767 gifter Oluf Andersen Somerhuus seg med Karen Rasmusdatter Somerhuus. Sponsorer var Lars Knutsson Somerhuus og Christopher Hansen Seloter. I innrulleringsmanntallet for Hadsel i 1769 fremgår det at det bodde en gift oppsitter, Ole Andersen på 41 år i Sommerhuus.

Den 26.4 1789 gravlegges Ole Andersen Sommerhuus, 59 år. 
Sommerhuus, Ole Andersen (I35470)
 
189 12 barn Tonvold, Marit Torgersdatter (I30869)
 
190 12 Feb 1740, 'paa hvis vegne ingen mødte' (i skiftet etter moren)
10 Feb 1745, (tilstede i skiftet etter broren) 
Dinesdatter, Kirsten (I36456)
 
191 12. Mars 1630 tok "Tingsvidne" ved Hals Birketing angående sitt "Skudsmaal" hun har vel da forlatt egnen. Juel, Anne Jensdatter (I48555)
 
192 12.11.1729 ble det tinglyst en kontrakt mellom Jon Erichsen Bekk og sønnen Mads Jonsen om overtakelse av plassen Bekk. Erich Vernersen protesterte mot kontrakten:56
Ydermeere blef publ: Jon Erichsen tilholdende paa Bæch Husverre under Soljens udstede opladelse til sin Søn Mads Jonsen paa Et skinds brug, Imoed hand suarer til den: aarlig landskyld af samme Skind, dog ham forbeholden det paa Pladsen udtagne Vilkaar for ham og hands Hustrue deres Lifs tid, som hands Versøn Tosten Soljen tillige med Mads Jonsen som han: og hustrue forsyner til deres døde dag beobagte ville, dat: Bech d: 1 Aug: 1729. hvorimoed Erich Vernersen protesterede og forregaf at som hands vær Fader Jon Erichsen Bech en gang tilforn ved en sluted Contract haver opladt en andeel brug udj den Plads Bech som hand nu følger og bruger, saa formendte hand at fornte: hands Vær Fader iche kand hafuer Magt Imoed hands Villje at ofuerdrage Pladsen Bech til hands Værbroder Tosten Soljen og Svoger Mads Jonsen, paastoed derfor denne Contragt u-gyldig. 
Bech, Mads Jonsen (I16135)
 
193 12.9.1594: I september 1594 foretok biskop Jens Nilssøn i Oslo en visitasreise der han og hans følge reiste blant annet gjennom Vardal og over til Land. De kom til prestegarden i Fluberg 11. september og dagen etter dro de videre og kom til garden Hillestad(som senere er kalt Landåsen). Der møtte de bonden Oluffog hans kone Damøj.

"Och fore wi fra prestegaarden Fluberg den samme vey, tilbage igien indtil wi komme op paa Næreby engen 2. pilskud vesten for husen, der toge wi aff veyen och droge ende i nord offueren liden skoug i nordoust til en gaard heder Rodem7paa den venstre hand, strax hos veyen. Der strax vesten for slipper Rand, och ligger Rodem 1 fiering fra Fluberg, saa therfra i nord oc nordoust offuer en skoug oc field, hen ved 3. fieringer lang kallisHillestadskoug, och der wi slap skougen droge wi ned for en backe til it vand kallis Hillestad vand8, aff huilckit rinder en aa, i vester (vdj forschneelff Dockenn), huilcken aa vi fore i nord vd met Hillestad vand, och haffde it quernehuss paa den venstre haand, siden fore wi vd met fornevand i nor oust 1 pilskud, saa i øster 5 eller 6. pilskud langs ad siden paa vandet til en gaard heder Hillestad liggendis ved vandit, och 1 mijll fra Landz prestegaard, der boer en mand heder Oluff oc quinden Damøj, hun kom vd til bispen met en paat øl och skienchte hannem oc de andre som vaare medt hannem, samme tid forærede hun Christopher Jenssen met it par fingervanter oc Euert met it traae nyste. ......"

Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og reiseoptegnelser 1574-1597. 
Landaasen, Oluf Lodinsen (I37881)
 
194 12/6 1728: Enock Sødahlen var indstefnet af fogden for begangne Leiemaal med Sophie Tomasdatter hvilcken hand har egtet bøter etter loven 3 Rd. 2 ort 4s

1750:
Fjerding Matr.nr. Gard Matr. skyld Eigar
51 Gimsøe 42 Substad 1 v Bispen 2 pund med bygsel. Opsiddere hver 2 pd med bygsel.
Rolle Befenamn Afternamn Kjønn
86 Oppsitjar Lars Hansen m
87 Oppsitjar Johan Ringkiøbing m

1755:
Matr.nr. Matr. skyld Gard Fjerding Eigar
51 42 1 v Substad Gimsøe Bispen Ejer 2 pd. Opsidderen Lars Hansen 2 pd. Enoch Christensen 2 pd. Hver bygsler sit.
Befenamn Afternamn Kjønn
85 Lars Hansen m
86 Johan RingKiøbing m

1760:
Fjerding Matr.nr. Gard Matr. skyld Eigar
50 Gimsøe 42 Substad 1 pd 12 mk Opsidderen Lars Hanss. 2 pd. Enoch Christensøn 2 pd. Bispen 2 pd. Hver Byxler sit.
Befenamn Afternamn Kjønn
88 Lars Hanssøn m
89 Bærnt Jacobsøn m

12/6 1728: Enock Sødahlen var indstefnet af fogden for begangne Leiemaal med Sophie Tomasdatter hvilcken hand har egtet bøter etter loven 3 Rd. 2 ort 4s <>

1730 eies substad av Bispen 2 pd, Rosenvinge 2 pd, Lars Hansen 2 pd, Robert Christensen 2 pd <>
1745 bruker Lars Hansen 1 våg <> og Enock Christensen 1 våg <>

12/10-1726: Enoch Christensen bøxelseddel på 2 pund i gården Saupstad utgiven av biskopens ombudsmann Sr. Strange Muhle <>
18/6-1727: Christopher Ols. Stegeraae indstefnet Enoch Christens. for slagsmaal <>
18/6-1727: Christopher Asbiørnsen bøxelseddel på ½ Vog i gården Sand udgiven af kongl foged Sr. Jacob Rosenwing dat 23/5 1726 <>
12/6 1728: Enock Sødahlen var indstefnet af fogden for begangne Leiemaal med Sophie Tomasdatter hvilcken hand har egtet bøter etter loven 3 Rd. 2 ort 4s <>
23/6-1728: Enock Christens. og Lars Lars. Substad Var Indstefnt For de hafde brugt Natte Roer, og udroed Natten til dend første Løverdag i fasten begge Møtte for Retten, Negtede icke, men Vedstod at de hafde brugt samme Natteroer Fogden Rosenvnving paastod at de maatte straffes effter Loven Men som de bad for sig og lovede forbedring blef derfore saaledis imellem parterne aftalt, Enoch Christens. med sine skippere skulle betale til de fattige for sin forelsselsse for denne Gang 2 RB. Ligeledis Lars Larss. imens kommer de oftere igien udj Samme forsseelsse, da effter Anordningen at straffis med 6 RB under nam og Execution effter Loven om icke inden 15 Dagers forløb, Dommen bliver effterkommet. <>
10/11 -1728: Lars Hansen lod lese sin bøxelseddel paa 1 pd fiskes landskyld i gaarden Substad i Gimsøe fierding beliggende hvor af hand første bøxel haver betalt, 1 Rd 2s. og støvelhud efter loven, udgivet af kongl. Majst foget Jacob Rosenving. dat. Waagen 18 juny 1728. <>
15/12- 1729: 1726-30 No 42 Substad beboes af Lars Hansen og Enoch Christensen som udj mantallet findes anført, dend 3 opsidder neml: Encken sl. Christopher Anfindsen er fra gaarden og forarmet. <>
3/11-1730: bøxelseddel til Enoch Christensen på 1 pd i gården Substad. Utgiven av Margrethe With og Herm. Randulf, dat. 28 juny 1729 <>

Enoch Christensen fikk kjøpt 2 pund i gården Saupstad av Riborg Hveding sl Rosenvinge. Datert 8/7 1737 <>

Kildeinformasjon: Nordland fylke, Vesterålen / Lofoten og Vesterålen sorenskriveri, Tingbok 1A 03 , 1737-1748, oppb: Statsarkivet i Trondheim.
Merknader: Med tingregister.
Permanent sidelenke:
Permanent bildelenke:

Enoch og broren Robert nevnes.

Enoch skrev 26/8 1746 en bygdefarkontrakt med Jørgen Ernst Decingthon <> <>

Enoch Christensen Befe får sin bygselseddel på 2 voger 2 pund i gården Befe av 4/5 1748, opplest 27/6 1748 på tinget. <>

Enoch flyttet nok til Befe i 1748. 
Christensen, Enoch (I32857)
 
195 12000 barn Clara k Hammerstadbakken* 27.09 1854 e
12001 far Hmd. Johannes Larsen m Hammerstadbakken
12002 mor Marie Pedersdr. k Hammerstadbakken
12003 fadder Johan m Oppegaardseie
12004 fadder Johan Oppegaardseies Kone Marte k Oppegaardseie
12005 fadder Maria k Oppegaardseie
12006 fadder Ole m Hamerstad
12007 fadder Johannes m Hammerstad 
Johannesdatter, Clara (I14511)
 
196 131 41\Lenke 18 1717 04.09 1717 03.10 1717
Rolle Befenamn Afternamn Kjønn Bustad
519 brudgom Ole Madtss. m Balche
520 brur Marj And.d. k Olterud
521 trulovar Madtz m Balche
522 trulovar Engebret m Hvem 
Familie F14812
 
197 132
Kirke: HOVEDKIRKEN
Ekte/uekte: E
Barnet døpt: 28.08.1707
Døpt kirkedag: DOM. 10. P. TRIN.
Kjønn: M
Barnets fornavn: CHRISTEN
Farens stand, stilling: SERG.
Farens fornavn: OLE
Farens etternavn:
Farens bosted: FIØRSINGSTAD
Morens fornavn:
Morens etternavn:
Morens bosted:
Fadder 1: CAPT. MEDING
Fadder 2: HR. ROAL
Fadder 3: EVEN FIØRSINGSTAD
Fadder 4: MADAM. HOLSTIS
Fadder 5: SOPHIE AMALIA HOLST 
Fjørkenstad, Christen Olsen (I21923)
 
198 133 barn Lina k Hensvoldeie* 21.02 1881 e
134 far Inderst Ole Andersen m Hensvoldeie !! 1842
135 mor Hstr. Karine Johannesdatter k Hensvoldeie !! 1850
136 fadder Sigrid Hansdr. k Hanestadeie
137 fadder Johannes Larsen m Hammerstadeie
138 fadder Lars Amundsen m Spersrudeie
139 fadder Ole Nielsen m Hanestadeie
140 fadder Karine Larsdr. k Hensvoldeie 
Haug, Lina Olsdatter (I43620)
 
199 1340 Raadmand i Kiel

KÄLLA: Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1985-87:676. http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I56374&tree=2

http://gw.geneanet.org/fholbek?lang=svpz=finn+josef+skeelnz=holbekocz=0p=timmen=krummedige

Er ikke da han samme Timme krummedige som her?:

http://gw.geneanet.org/fholbek?lang=svpz=finn+josef+skeelnz=holbekocz=0p=timmen=krummedige
http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I56374&tree=2
og her: Timme Krummedige Hvitkop, til Tange 
Hvitkop, Timme Krummedige til Tange (I29486)
 
200 1400, Hatteberg gikk da til Gaute E. G., som hadde pant i g. Ivarsson, Greip (I19489)
 

      «Forrige 1 2 3 4 5 6 7 8 ... 209» Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.

Redigert av Kolbjørn Blix. | Retningslinjer for personvern.