Blix Dahle Slektsbase

10 år med slektsgranskning...

Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 10,401 til 10,450 av 10,630

      «Forrige «1 ... 205 206 207 208 209 210 211 212 213 Neste»

 #   Notater   Linket til 
10401 Usikre foreldre!!
Må sjekkes mer!

Folketelling 1801 for 1917P Astafjord prestegjeld
Hans Christensen
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058495000901 
Christensen, Hans (I40853)
 
10402 Usikre foreldre, men alder stemmer. Det er meget få med dette navnetiNorge på denne tiden. Den andre jeg har funnet er fra Oslo, oghanblir gift i Oslo senere. Jeg har ikke funnet Gunerius død i Bøetterfødselen til Kaja. Trolig er dette rette Gunerius. Berntsen, Gunerius (I26251)
 
10403 Usikre foreldre, men det at Marit benytter Johannes Hansen Nærløs som fadder, gjør saken ikke usannsynlig. Må sjekkes mer.

Var 80 år ifm FT1801 for Hvalby, Hoff, Land
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058263001845

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Døde og begravede 1806, side 163.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-164
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603870534.jpg 
Hansdatter, Marit (I30413)
 
10404 Usikre foreldre, men ikke usannsynlig. Bor i 1701 som stesønnhosHendrich Iversen på Røsand. Hans kone, Sophie MichelsdattererGilberts mor. Michelsen, Gilbert (I23132)
 
10405 Usikre foreldre, men ikke usannsynlig. Tidsepoken er rett, navnebruken er lik resten av familien og området hun kommer fra hadde mye kontakt med Troms og Lenviksområdet. Det viser seg også at i1809 ifm dåp av deres sønn - Lars, opptrer Margrethe og Maria Pedersdøtre som faddere. Begge var døtre av Peder Larsen som var fra Sverige iht FT. Peder kaltes Fohs of Foss, men dette er ganske sikkert en feilskriving/fornorsking av det svenske Fors som ble benyttet av endel av dem som kom fra Tornefors i Jukkasjervi/Pajala. Mao var nok Margrethe og Maria Grethes søskenbarn. I tillegg kan anføres at hverken Lars eller Grethe finnes i FT1801, så de var nok svensker begge to inntil de bosatte seg i Lenvik rundt 1808. Det bør også legges merke til at Grethe og Lars har døtre kalt Sara og Margrethe, som var navn på Grethes mulige søster og mor i Tornefors.

Må dog etterforskes mer, men legger det ut for om mulig å få hjelp til verifisering av andre.

-Kolbjørn, 25.7 2012

Døde nok hos sin datter Margrethe Oldrika og svigersønn Petter Olsøn. 
Fors, Grethe Samuelsdatter (I44948)
 
10406 Usikre foreldre, men ikke usannsynlige Pedersdatter, Agathe (I25796)
 
10407 Usikre foreldre, men ikke usannsynlige selv om Han da var kun 17 årnårHans Kornelius ble født. Torgersen, Hans Olai (I21686)
 
10408 Usikre foreldre, men ikke usannsynlige! Joensen, Jørgen (I22689)
 
10409 Usikre foreldre, men mest aktuelle kandidat inntil det viser seg at hun enten døde tidlig eller ble gift med andre. Det at far var finn og at hennes fremtidige mann var finn bidrar til å styrke saken.

Står oppført som Maren Mikkelsdatter, 30 år i FT1801 i Bø, men dette må være feil. Hun skulle da ha giftet seg bare 17 år gammel. Hun kaller seg Marithe når hun gifter seg med Erland i 1788.

Usikkert om dette er den Marith Michelsdatter som dør på Skorpa i1829,men at hun er enke og at det ikke finnes andre taler for at det kan være rett person. I såfall stemmer alderen bedre med det som familysearch hevder - at hun ble født rundt 1751 på Klaksjord, og ikke rundt 1771 som FT1801 hevder. Med sine 80 i 1829 er hun så født rundt1749. 
Michelsdatter, Marith (I47467)
 
10410 Usikre foreldre, men mye taler for! Bruken av Johan Peter, Kolderupetcsom henleder mot at dette er rett. Testmann, Johanna Maria (I46809)
 
10411 Usikre foreldre, men passer med årstall og lokasjon
Bodde på Trogstad ifm giftmålet med Christen i 1746

Protokoll:Toten Mini A6
Side:34
Nr:55
År:1774
Kirke:Balche
Begravet dato:08.01.1774
Begravet AnneEmbrethsd.SchoemagerbekkenK59 aa 
Embretsdatter, Anne (I17398)
 
10412 Usikre foreldre, men sannsynligvis den eneste mulige kandidaten fra Vesterålen på denne tiden. Må sjekkes mer.
Faddere: Mons. Fyhn Ramberg, Niels Erichsen Maarsund, Michael Erichsen Nesset, Madam Fyhn, Catharina Abrahamsdatter Nesset
1.1 2015, Kolbjørn

Må også bekreftes at det var denne Abraham Lockert Nielsen som døde av nervefeber på Trondhjem hospital i 1838, men det er sannsynlig. I såfall satt Abraham på livstid ved Tronhjem festning etter å ha forbrutt seg mot loven mellom 1835 og 1838.

============

Det har også vært sagt at Abraham skulle ha en bror, Hans, som ble gift med Maren Jacobsdatter Bugge. Dette stemmer nok ikke da den Hans som gifter seg med Maren i Skjervøy i 1784 heter Hans Abrahamsen Lockert. Se egen inføring for disse to.

Det har også vært sagt at Abraham skulle være Abraham Nielsen Lockert, født 1716 på Dverberg i Andøy som sønn av Lensmann Niels Abrahamsen Lockert. Dette mener jeg også er feil siden han da måtte være født i 1716 på Dverberg, og således over 80 år når han giftet seg, Neppe! Iht Decsuten var han iht reg i 1835 67 år. Dette stemmer mye bedre med den Abraham jeg mener det handler om. Alternativet ville vært en kar på 119 år.

Denne Abraham var nok født rundt 1765 som FT1801 tilsier. Men hvor i Vesterålen?

===============
Fødested: Væsteraalen. Alder: 46 år.
Registrering i 1820: Abraham Nielsen - Oppsitter
Gårdsnr: 46. . Skyldøre: 1 w. Husstand: 1640
Fysisk skikkethet: Høy, sped, frisk. Personlig forhold: Ikke beste forhold.
Husstanden var:
Wiig i Buxnes Præstegield
Johannes Olsen. 23 år. Yrke: Dreng. Fødested: Helgeland.
Fysisk skikkethet: Liten og frisk. Personlig forhold: Skikkelig.
Johan Petter !!. 18 år. Gutt.
Anders Abrahamsen. 14 år. Sønn.
© DIS Salten Slektshistorielag 2014 Side 1
================

Registrering i 1835: Abraham Nielsen - Oppsitter
Gårdsnr: 46. . Skyldøre: 1 p 12 m. Husstand: 2625
Fødested: Westeraalen. Alder: 67 år.
Fysisk skikkethet: Høy og frisk. Personlig forhold: Slett forhold.
Husstanden var:
Wiig i Buxnes og Hoels thinglaug
© DIS Salten Slektshistorielag 2014 Side 1
================
http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=mi18601806&gardpostnr=9987&personpostnr=9987#nedre
================
Epost fra Lars Østensen 1.1 2015:
Skifte etter Birgitha Adriansdatter, Klepelven i Vinje
Internt skiftenr: 199. Skiftet åpnet: 7/8-1799. Side: 167. Løpenr: . Intet nevnt om hennes ekteskaper.
Arvinger:
Formue: 24-1-0. Gjeld: 24-1-0.
Film eller link: HF1981
Adrian Mortensen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Erich Mortensen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Abraham Nielsen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Mortina Nielsdatter, Klepelven i Vinje.
Datter av avdøde.
Margretha Anna Nielsdatter, Klepelven i Vinje.
Datter av avdøde.
©

Hun var datter av Adrian Jensen Friis og Maria Olsdtr Sæter. Hun var gift 1 med Morten Eriksen Sandberg (29 des 1766) og 2 med Nils Mikkelsen (19 nov 1770).

Skifte etter Niels Michelsen, Maarsund i Vinje
Internt skiftenr: 1394. Skiftet åpnet: 6/10-1787. Side: 525. Løpenr: .
Arvinger:
Formue: 61-0-12. Gjeld: 95-2-12. Fallittbo.
Film eller link: HF1984
©
=================
Abraham Nielsen i Vik, Buksnes levde som 67-åring i 1735.
=================

At Abraham døde i 1838 settes i sammenheng med at Hilde Regine El Rayani sin farfar (hun er etterkommer av Abraham) hadde notert at Abraham døde 14.6 1838. En “abraham løkkert nielsen fra Wiig” dukker så opp i Jørgen Gløersens
“Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1838.06.19” hvor det står at han døde som slave i 1838. Se her for mer http://www.nb.no/nbsok/nb/cf8ae20b2535ca35b9a7b303b831632b.nbdigital?lang=no

Det viser seg at det faktisk satt en Abraham Lockert Nielsen fra Wiig på straffeanstalt i Trondhjem. Han døde 14.6 1838 der iflg kirkeboka som anstalten soknet til:
Han var en Ærlig livstidsfange på Trondjem Festning og døde på Trondhjem hospital av Nervefeber 1838.
Se link til diskusjon med kilde til Oslo Hospital:
http://forum.arkivverket.no/topic/194184-norske-slave-d%C3%B8d-i-utlandet/?p=1643899

=========svar fra statsarkivet i Tronheim, febr. 2015 til Regine==========
http://forum.arkivverket.no/topic/194184-norske-slave-d%C3%B8d-i-utlandet/

Hei
For å starte med det siste spørsmålet, som du delvis har fått svar på fra andre på statsarkivets forum på digitalarkivet. Han ble betegnet som slave fordi han var straffange på Trondheim slaveri. http://www.kildenett...7/1192103400.81 Han ble fømt for andre gangs tyveri. Dommen ble avgitt hos lofoten sorenskriver 11 septemer 1835. I fangeprotokollen står han som fangenummer 128. Han kom til slaveriet 15. juli 1837 og var dømt til tre års slaveri. Alle slavene ble beskrevet da de kom ininn, og i følge beskrivelsen var Abraham av middels høyde, hadde blå øyne, brunt hår og var av middels bygning (Trondheim slaveri, stambøker over slaver 1825-1842, boks 57). Han ble nevnt to ganger i sykeprotokollen til slaveriet. Befste gang var i 1837 pga sår paa hånden, og andre gang var i 1838. Han ble innlagt 13 mai med brystsyge og døde 14. juni (Trondheim slaveri, sykeprotokoll for slavene 1826-1871, boks 1).
Den Abraham du henviser til i militærrullene fra 1835 er 67 år gammel. Abraham som døde på slaveriet i 1838 var 70 år. Siden alderen på begge stemmer, og Abraham på slaveriet også var fra Lofoten, er det ikke urimelig å anta at det er samme persson. En måte å kontrollere det på er å se i de faktiske militærrullene fra Lofoten (Buksnes og Hol) for å se om det står informasjon om foreldre da han ble ført inn. Vi har dessverre begrenset kapasitet til å arbeide med slektsforespørsler, så vi kan ikke lete for deg, men du er velkommen på vår lesesal. Ta med utskrift fra digitalarkivet dersom du kommer på vår lesesal, da man trenger personens løpenummer for å finne frem i rullene. Dersom du kommer på lesesalen kan du også lese mer om selve dommen. Det er bevart domsakter i arkivet fra Trondheim slaveri. Da kan du også lese dommen fra Lofoten og Vesterålen sorenskriver (Lofoten og Vesterålen sorenskriver, Tingbok 1832-1847, 1A 19).

Vennlig hilsen
Solrun Hommedal
Statsarkivet i Trondheim
====================================================

Usikre foreldre, men sannsynligvis den eneste mulige kandidaten fra Vesterålen på denne tiden. Må sjekkes mer.
Faddere: Mons. Fyhn Ramberg, Niels Erichsen Maarsund, Michael Erichsen Nesset, Madam Fyhn, Catharina Abrahamsdatter Nesset
1.1 2015, Kolbjørn

Må også bekreftes at det var denne Abraham Lockert Nielsen som døde av nervefeber på Trondhjem hospital i 1838, men det er sannsynlig. I såfall satt Abraham på livstid ved Tronhjem festning etter å ha forbrutt seg mot loven mellom 1835 og 1838.

============

Det har også vært sagt at Abraham skulle ha en bror, Hans, som ble gift med Maren Jacobsdatter Bugge. Dette stemmer nok ikke da den Hans som gifter seg med Maren i Skjervøy i 1784 heter Hans Abrahamsen Lockert. Se egen inføring for disse to.

Det har også vært sagt at Abraham skulle være Abraham Nielsen Lockert, født 1716 på Dverberg i Andøy som sønn av Lensmann Niels Abrahamsen Lockert. Dette mener jeg også er feil siden han da måtte være født i 1716 på Dverberg, og således over 80 år når han giftet seg, Neppe! Iht Decsuten var han iht reg i 1835 67 år. Dette stemmer mye bedre med den Abraham jeg mener det handler om. Alternativet ville vært en kar på 119 år.

Denne Abraham var nok født rundt 1765 som FT1801 tilsier. Men hvor i Vesterålen?

===============
Fødested: Væsteraalen. Alder: 46 år.
Registrering i 1820: Abraham Nielsen - Oppsitter
Gårdsnr: 46. . Skyldøre: 1 w. Husstand: 1640
Fysisk skikkethet: Høy, sped, frisk. Personlig forhold: Ikke beste forhold.
Husstanden var:
Wiig i Buxnes Præstegield
Johannes Olsen. 23 år. Yrke: Dreng. Fødested: Helgeland.
Fysisk skikkethet: Liten og frisk. Personlig forhold: Skikkelig.
Johan Petter !!. 18 år. Gutt.
Anders Abrahamsen. 14 år. Sønn.
© DIS Salten Slektshistorielag 2014 Side 1
================

Registrering i 1835: Abraham Nielsen - Oppsitter
Gårdsnr: 46. . Skyldøre: 1 p 12 m. Husstand: 2625
Fødested: Westeraalen. Alder: 67 år.
Fysisk skikkethet: Høy og frisk. Personlig forhold: Slett forhold.
Husstanden var:
Wiig i Buxnes og Hoels thinglaug
© DIS Salten Slektshistorielag 2014 Side 1
================
http://da4.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=mi 18601806&gardpostnr=9987&personpostnr=9987#nedre
================
Epost fra Lars Østensen 1.1 2015:
Skifte etter Birgitha Adriansdatter, Klepelven i Vinje
Internt skiftenr: 199. Skiftet åpnet: 7/8-1799. Side: 167. Løpenr: . Intet nevnt om hennes ekteskaper.
Arvinger:
Formue: 24-1-0. Gjeld: 24-1-0.
Film eller link: HF1981
Adrian Mortensen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Erich Mortensen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Abraham Nielsen, Klepelven i Vinje.
Sønn av avdøde.
Mortina Nielsdatter, Klepelven i Vinje.
Datter av avdøde.
Margretha Anna Nielsdatter, Klepelven i Vinje.
Datter av avdøde.
©

Hun var datter av Adrian Jensen Friis og Maria Olsdtr Sæter. Hun var gift 1 med Morten Eriksen Sandberg (29 des 1766) og 2 med Nils Mikkelsen (19 nov 1770).

Skifte etter Niels Michelsen, Maarsund i Vinje
Internt skiftenr: 1394. Skiftet åpnet: 6/10-1787. Side: 525. Løpenr: .
Arvinger:
Formue: 61-0-12. Gjeld: 95-2-12. Fallittbo.
Film eller link: HF1984
©
=================
Abraham Nielsen i Vik, Buksnes levde som 67-åring i 1735.
=================

At Abraham døde i 1838 settes i sammenheng med at Hilde Regine El Rayani sin farfar (hun er etterkommer av Abraham) hadde notert at Abraham døde 14.6 1838. En “abraham løkkert nielsen fra Wiig” dukker så opp i Jørgen Gløersens
“Trondhjems borgerlige Realskoles alene-priviligerede Adressecontoirs-Efterretninger 1838.06.19” hvor det står at han døde som slave i 1838. Se her for mer http://www.nb.no/nbsok/nb/cf8ae20b2535ca35b9a7b303b831632b.nbdigital?l ang=no

Det viser seg at det faktisk satt en Abraham Lockert Nielsen fra Wiig på straffeanstalt i Trondhjem. Han døde 14.6 1838 der iflg kirkeboka som anstalten soknet til:
Han var en Ærlig livstidsfange på Trondjem Festning og døde på Trondhjem hospital av Nervefeber 1838.
Se link til diskusjon med kilde til Oslo Hospital:
http://forum.arkivverket.no/topic/194184-norske-slave-d%C3%B8d-i-utlan det/?p=1643899

=========svar fra statsarkivet i Tronheim, febr. 2015 til Regine==========
http://forum.arkivverket.no/topic/194184-norske-slave-d%C3%B8d-i-utlan det/

Hei
For å starte med det siste spørsmålet, som du delvis har fått svar på fra andre på statsarkivets forum på digitalarkivet. Han ble betegnet som slave fordi han var straffange på Trondheim slaveri. http://www.kildenett...7/1192103400.81 Han ble fømt for andre gangs tyveri. Dommen ble avgitt hos lofoten sorenskriver 11 septemer 1835. I fangeprotokollen står han som fangenummer 128. Han kom til slaveriet 15. juli 1837 og var dømt til tre års slaveri. Alle slavene ble beskrevet da de kom ininn, og i følge beskrivelsen var Abraham av middels høyde, hadde blå øyne, brunt hår og var av middels bygning (Trondheim slaveri, stambøker over slaver 1825-1842, boks 57). Han ble nevnt to ganger i sykeprotokollen til slaveriet. Befste gang var i 1837 pga sår paa hånden, og andre gang var i 1838. Han ble innlagt 13 mai med brystsyge og døde 14. juni (Trondheim slaveri, sykeprotokoll for slavene 1826-1871, boks 1).
Den Abraham du henviser til i militærrullene fra 1835 er 67 år gammel. Abraham som døde på slaveriet i 1838 var 70 år. Siden alderen på begge stemmer, og Abraham på slaveriet også var fra Lofoten, er det ikke urimelig å anta at det er samme persson. En måte å kontrollere det på er å se i de faktiske militærrullene fra Lofoten (Buksnes og Hol) for å se om det står informasjon om foreldre da han ble ført inn. Vi har dessverre begrenset kapasitet til å arbeide med slektsforespørsler, så vi kan ikke lete for deg, men du er velkommen på vår lesesal. Ta med utskrift fra digitalarkivet dersom du kommer på vår lesesal, da man trenger personens løpenummer for å finne frem i rullene. Dersom du kommer på lesesalen kan du også lese mer om selve dommen. Det er bevart domsakter i arkivet fra Trondheim slaveri. Da kan du også lese dommen fra Lofoten og Vesterålen sorenskriver (Lofoten og Vesterålen sorenskriver, Tingbok 1832-1847, 1A 19).

Vennlig hilsen
Solrun Hommedal
Statsarkivet i Trondheim
==================================================== 
Nielsen, Abraham (I31819)
 
10413 Usikre foreldre.

Trolig en datter av Brynhild Hoel i Kolbu siden Halvor seinereeierodelsgods 4 soild korni Hoel, og Halvor 2. sønn som vokser opphetteBrynild. 
Brynildsdatter, NN (I17686)
 
10414 Usikre foreldre.
Det fantes også en Ole Larsen som var gift med Magli Olsdatter, men Ole Larsen på Storremma i Ytter-Hellfjellet (ca 1675-1748), gift med Magli (Magdalena) Olsdatter, hadde i følge skifte ingen datter ved navn Marit. Dattera Maren var dessuten ikke i Hellfjellet ved den aktuelle dåpsinnførselen 
Olsdatter, Marit (I41218)
 
10415 Usikre foreldre. Jensdatter, Karen (I24968)
 
10416 Usikre foreldre. Baakinn, Inger Olsdatter (I40595)
 
10417 Usikre foreldre. Er foreløpig et objekt for videre undersøkelse. Hun er født i rette tidsrom til å være siste barn i denne familien ettersom mor Sophie Hansdatter dør i dette tidsrommet. Hun kan ha dødd i barsel av Sophie, men dette er bare antagelser. Finner heller ikke Sophie døpt eller konfirmert i Buksnes. Dette kan skyldes at kirkebøkene mangler for perioden.

En diskusjon foregår på DIS Norge her: http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=602445#602445 
Jonsdatter, Sophie (I31818)
 
10418 Utdannet ved Kunst- og Håndverksskolen iChristiania.Betydeligproduksjon av sort/hvitt-tegninger, akvareller ogoljemalerier. Hunble døv etter hjernehinnebetennelsei 1899.
Barn: fire sønner og en datter 
Kolderup, Rigmor (I28933)
 
10419 Utdrag fra "Gårds- og slektshistorie for Lødingen", Bind I, s. 431, 446

Gårdsnr. 14 VÅJE

Brukere: 1659 - 1695 Jens Didrichsen, født ca 1628 (37 år i 1665), død 1695. Jens ble gift med Else Jonsdatter, født ca 1640, død ca 1711.

Jens satt som bruker på Voje i Lødingen som Kongens leilending på 1½ våg fra 1659 til sin død i 1695. I 1661 står det anført i Matr. at gården ikke tåler noen forhøyelser. I 1665 hadde han fire fostersønner, tre tjenestedrenger, en 'knegt', men ingen husmann. I tiende til presten betalte han i 1666 femti sp. 'Vaarfisk', 4 stamper sild, 1 tønne korn og ½ pd. ost. Leilendingsskatten til Kongen beløp seg i 1667 til 1½ dlr. ½ ort. Jens bygslet også en part på 1 pd. 18 mk. på gårdsnr. 7 Øksnes.

Utdrag fra http://vestraat.net/ettersl/hegstad0001.htm#id97564

Barn av Else Jonsdatter og Jens Didriksen Hønnichen var: 1. Mette Jensdatter Hønnichen, gift med Svend Jakobsen, sønn av Jakob Anderssen og Maren Svendsdatter 2. Jon Jensen Hønnichen 3. Didrik Jensen Hønnichen, født ca 1674. Han giftet seg med Dorothea Berntsdatter Berg, datter av Bernt Markussen og Else Henriksdatter, cirka 1700. Han giftet seg 2. gang med Sidsel Svendsdatter Parelius, datter av Svend Jensen Parelius og Sidsel Maria Jacobsdatter, den 23 juli 1721.

Utdrag fra "Gårds- og slektshistorie for Lødingen", Bind I, s. 205, 220, 431, 446

Gårdsnr. 7 ØKSNES, Hovedgård I

Brukere: 1686?-1695 Jens Dirichsen Voie/Woeg.

Jens bygslet også en part på 1 pd. 18 mk. i Øksnes, muligens i den part som ble ledig etter Joseph Hansen i 1685. Enken til Jens, Else Jonsdatter, hadde gårdparten i noen år fra 1695. 
Hønnichen, Jens Didrichsen (I19788)
 
10420 Utdrag fra Andøy Bygdebok, bind II, Gård og slekt del I av Johan Borgos, blanet med egne notater

Christen Antoni Paulsen ble født i Hadsel, Nordland, Norge. Han varenav to kjente jektestyrmenn i Risøyhamn på starten av 1800-tallet.Den andre het Paul Andreassen, var ugift og dro sin vei. Da overtok Christen og kona Gjertrud (født i Trondheim i 1780) Risøyhamn.

Christen og Gjertrud møttes mens hun tjente hos Sognepresten i Hadsel, Willatz Bing Drejer. Christen gjorde praktisk talt reint bord i Risøyhamn. Han bygsla all jorda, blei gjestegiver og jekteskipper. Han fikk også den såkalte bygdefarsretten. Det var ei dristig satsning i ei vanskelig tid, men Christen ante vel bedring i sikte. Han fikk rett, for rundt 1814 letna forholdene og levekårene raskt. Imidlertid døde Gjertrud så altfor tidlig. Ifm fødselen til yngste sønnen, Casper Christian dør hun.

Det som så skjer er at Christen gifter seg med Gjertruds yngre søster,Caren Maria. Hun var 25 år yngre enn Christen. Selvsagt ble første datter oppkalt etter hennes søster og Christens første kone som skikken var på den tiden - Gjertrud Kristine. Gjertrud Kristine ble Kolbjørn sin 3x tippoldemor.

Det var Christen og Karen som senere la grunnlaget for Risøyhamn som handelssted, postekspedisjon og knutepunkt langs leia. Dette skjedde over 100 år før mudringen av Risøyrenna skapte ny vekst. Paret skapte også det rene dynastiet med avleggere til en rekke handelssteder rundtom i regionen.

I 1836 kjøpte Christen halvparten av jorda på gården, men fikk ikke skjøtet på resten enda. En av grunnene var trolig forvirringa som oppsto omkring løpenr 125 og 126. De innbefatta innmarka på nordøstsiden av Risøyvågen, men Hamarøya var felles utmark.Dessuten var delinga i to bygselsparter såkalt ideel. Det vil si at den gjaldt fordeling av det gården produserte, men ikke uten grenser imarka, og slett ikke på Hamarøya, der det ikke kom grenser før i 1915.

I sine to eksteskap fikk Christen hele 14 barn. 8 av disse nådde voksen alder og stiftet familier. 
Paulsen, Christen Antoni (I2828)
 
10421 Utdrag fra Andøy bygdebok, bind IV, gård og slekt del III av Johan Borgos:

Lars og Barbro bygsla den halvdelen av jorda på Kvalnes (løpenr 90) som Hans Lagesen og kona Ingeborg Madsdatter gav fra seg i 1755. Lars og Barbro kom fra Bø hvor hun hadde vært gift tidligere. Christen, som paret fikk i1752 blei seg som tradisjon var oppkalt etter hennes første mann.

De første årene som bygselfolk på Kvalnes ble tunge for dem,menomkring 1760 viser skattelistene at strevet gav resultater. I 1762komde over gjennomsnittet i skatt, men samidig begynte skatteleggingaåøke, og det ødela økonomien deres etter 1765.

I liket med naboparet blei Lars og Barbro kalt “fattig og utarmet”fra1767, og den merkelapen beholdt de til Lars døde i 1778. Da hadde de gitt fra seg halve bygselen fire år tidligere (løpenr 91). Kildene forteller ikke hvor lenge Barbro levde som enke 
Olsen, Lars (I2822)
 
10422 Utdrag fra Benkestokk-seminaret, Meløy 14.-15. august 1999:"Torleiv Benkestokk er nevnt i levende live i kun en eneste bevarte kilde. Det er en dom i Bergen 18. april 1502...Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk. Svaret på dette spørsmålet er like vanskelig som for herr Anders ovenfor. Vi vet ikke sikkert hvem hans far var han kunne være en etterkommer etter Jon 1 Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje som sønnesønn.Han kunne også være sønn av Tord 3 Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tord 3s eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg (Tore Hermundsson Vigerust) vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders 2 Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders 1 passer derfor inn som en eldre bror av Torleiv Benkestokk.Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders sin familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningen, at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond 2 Benkestokk i Bergen.. (innskrevet av Viggo Vatne, 15.8. 2012)

"Hvor skal Torleiv Benkestokk plasseres genealogisk? Vi[Tore H. Vigerust] vet ikke sikkert hvem hans far var han kunne være en etterkommer etter Jon Tordsson Benkestokk i 1435, men av kronologiske grunner ikke som sønn, kanskje sønnesønn. Han kunne også være sønn av Tord Trondsson, nevnt 1473. Det som taler imot dette er at Torleiv, som hadde embede 1502, må ha vært myndig i 1497, noe Tords eventuelle sønner ikke kan ha vært. Jeg [Tore H. Vigerust] vil senere argumentere for at Torleiv må ha hatt en sønn eller nær slektning Anders Benkestokk. Denne Anders ga sin datter navnet Adelus, sannsynligvis oppkalt etter Torleivs hustru. Herr Anders passer derfor inn som en eldre [halv]bror av Torleiv Benkestokk. Torleivs tittel, velboren mann, passer som hånd i hanske med herr Anders' familiebakgrunn. Her er det best å velge den enkleste løsningenNår Torleiv ikke nevnes i yngre alder, til tross for sin høye rang og embede, hender det , at herr Anders og Torleiv var sønner av den avsatte riksråden, væpneren Trond Benkestokk i Bergen."

sammen at han gikk tidlig bort. At han var Trond Benkestokks [død 1558] far, går fram av en slektstavle. Trolig også gift med Anne Boesdatter Flemming. Døde etter 1505. 
Benkestok, Torleiv Trondsen (I46262)
 
10423 Utdrag fra diskusjon:
http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=687523


Kritoffer Mikkelsen was the son of Michel Erichsen and his second wife, Anna Ellefsdatter, according to Michel Erichsen’s probate written at Rudstaden on 24 February 1698: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20110331611872.jpg
There is an Ellef living at Løchenn in the 1647 landed property tax under fulde gaarder: http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattoppland16 47&sideid=32&storleik=
This Ellef is not listed in the 1664 or 1666 census. Could this be her father? Also, there is a probate record for a Gulbrand Olsen at Løken in 1665. His widow is a Sigri Ellefsdatter, is this Anna’s sister: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-sk20110331611433.jpg 
Løken, Ellef (I57067)
 
10424 Utkommandert til krigen i Holstein i 1715 Olsen, Ole (I22779)
 
10425 Utmeldt av statskirken den 18.8 1925 på Andenes

Døde av slag. 
Normann, Petra Mathilde Jensdatter (I25936)
 
10426 Utmeldt av statskirken den 18.8 1925 på Andenes. Blix, Gerhard Andreas (I33263)
 
10427 Utvandret til USA Kaasbøll, Olava Margrethe (I45363)
 
10428 Utvandret til USA sammen med sin bror Nikolai. Dro senere tilNewZealand hvor han skal ha stor etterslekt.
@@N1086@@

Line 322542: 2 _PRIM YLine 322543: 2 _TYPE PHOTOLine 322548: 2 _TYPE PHOTOLine 322553: 2 _TYPE PHOTOLine 322558: 2 _TYPE PHOTOLine 322563: 2 _TYPE PHOTOLine 322568: 2 _TYPE PHOTO 
Olsen, Hans Jakob (I36076)
 
10429 Uægte født.
Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 1 (1708-1732), Kronologisk liste 1708, side 2-3.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-4
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603860530.jpg

faddere:
Hans Tomle, Daarthe E????, Gulbrand E..vig, ???? 
Lier, Kirsti Andersdatter (I38443)
 
10430 Valdemar II (9 May 1170 or 28 June 1170 – 28 March 1241), called Valdemar the Victorious or Valdemar the Conqueror (Valdemar Sejr), was the King of Denmark from 1202 until his death in 1241. The nickname Sejr is a later invention and was not used during the King's own lifetime. Sejr means victory in Danish. He was the second son of King Valdemar I and Sophia Valadarsdattir, a Varangian princess. When Valdemar's father died, young Valdemar was only twelve years old. He was named Duke of Southern Jutland (Latin: dux slesvicensis, literally Sleswickian duke[1]), represented by the regent Bishop Valdemar Knudsen (1182–1193).

Valdemar Sejr (Valdemar 2.), dansk konge fra 1202-1241. Han efterfulgte sin broder, Knud, der døde barnløs. I 1188 blev han hertug af Slesvig. Den danske ekspansion, som Valdemar den Store påbegyndte, blev videreført under Knud og også under Valdemar Sejr. Først erobrede han Holsten, siden Ditmarsken, Lübeck og Hamburg.

Den 15. juni 1219 kom Estland under dansk overherredømme. Paven havde opfordret Valdemar Sejr til at iværksætte et dansk korstog som hjælp i Palæstina eller føre korstog mod hedenske baltere, og kongen ville således hellere færdiggøre mange års erobringspolitik i Estland således at Sværdridderne (senere indlemmet i Den Tyske Orden) ikke blev for magtfulde på bekostning af den danske konge.

Med i korstoget var også Johanniterordenen, som siden omkring 1130 havde haft pavens velsignelse til at føre et rødt-hvidt korsbanner. Ganske vist med et hvidt kors, der opdelte den røde dug i fire kvadratiske felter. Dannebrog har som bekendt to kvadratiske og to aflange felter. Roskilde-munken Peder Olsen beskrev omkring år 1500 det dramatiske slag, hvor det længe ser ud til, at de kristne ville tabe slaget ved Lyndanise (i dag Tallinn) den 15. juni 1219. Den gamle ærkebiskop, Anders Sunesen knælede i bøn på en bakketop. Når han rakte armene mod himmelen, rykkede danskerne frem, når armene blev sænket på grund af træthed, veg de tilbage. Hjælpere sprang til for at støtte den gamle ærkebiskops arme. Da kampen var på sit højeste, sendte Gud hjælp. Tegnet var et rødt flag med et hvidt kors, der faldt ned fra himlen. Dette ansporede danskerne yderligere, og de vandt en stor sejr. Kong Valdemar kundgjorde, at dette korsbanner, der gav danskerne sejren, herefter skulle være det danske rigsbanner.

Under en jagttur til Lyø i 1223 blev Valdemar Sejr sammen med sønnen Valdemar taget til fange af grev Henrik af Schwerin, kaldet "Sorte Henrik". Greven afværgede de efterfølgende angreb, og i 1225 løskøbtes Valdemar for 45.000 mark, penge som han havde lånt af Henrik. Desuden skulle alle erobrede områder i Nordtyskland gives tilbage. Endelig måtte kongen sværge at afstå fra hævn. Alt håb om generobring af områderne bristede efter nederlaget ved Bornhøved i 1227, hvorefter Valdemar gik i gang med rigets indre opbygning. Kort før sin død stadfæstede han Jyske Lov.

På grund af disse mange erobringstogter fik han tilnavnet "Sejr". Alle erobrede områder undtagen Estland gik imidlertid tabt igen allerede i hans egen tid efter konflikten med Grev Henrik. Som sin far søgte Valdemar Sejr at sikre den kongelige arvefølge ved at få kronet sin ældste søn til medkonge, og de andre sønner fik hver et landområde i arveligt len. Dette medførte en svækkelse af kongemagten og indeholdt kimen til den tronkamp, som sønnerne udkæmpede efter hans død. I 1205 giftede Valdemar Sejr sig med Dagmar, datter af Ottokar 1. af Böhmen (Tjekkiet). Hun var ifølge traditionen elsket af befolkningen. Hun døde i 1212 og "hviler udi Ringsted". På sit dødsleje skulle hun efter overleveringen (folkevisen) have forsøgt at overtale Valdemar Sejr til at ægte Karl af Rises datter, Liden Kirsten og ikke den "beske blomme", Bengerd, som hun kaldes i folkevisen. I 1214 giftede Valdemar Sejr sig alligevel med Berengaria, der var datter af kong Sancho I af Portugal. Hun blev moder til Erik, Abel og Christoffer.

Nachkommen Gorms des Alten, König von Dänemark, Sixten Otto Brenner, (Dansk Historisk Håndbogsforlag, København, 1978), Reference: 150.

Danmarks Adels Aarbog, Thiset, Hiort-Lorenzen, Bobé, Teisen., (Dansk Adelsforening), [1884 - 2005]., DAA 1916:422.
Valdemar II (Segraren) av Danmark, danska Valdemar Sejr [sajr], född 28 juni 1170, död i Vordingborg 28 mars 1241, begravd i Mariakyrkan i Ringsted, var hertig av Schleswig (Sønderjylland) från 1182 samt kung av Danmark 1202–1241. Valdemar är känd för sina erövringar i norra Tyskland och Baltikum, men under hans regeringstid hann även det danska stormaktsväldet falla samman. Han var son till Valdemar den store av Danmark och Sofia av Minsk, och efterträdde sin barnlöse bror Knut VI på tronen.

Han gifte sig första gången år 1205 på Ribehus med Dagmar, dotter till kung Ottokar I av Böhmen. År 1206 ledde Valdemar tillsammans med ärkebiskop Anders Sunesen en korstågsflotta till Ösel. År 1212 dog hustrun Dagmar. År 1214 gifte Valdemar om sig med Berengaria av Portugal (död 1221) och det beslöts att hans son skulle bli Danmarks kung. År 1219 drog Valdemar Sejr med sin ledungsflotta på korståg till Estland, ditkallad att hjälpa Albert av Riga, som själv försökte erövra Estland. Det är i korståget mot esterna som Dannebrogen, enligt en senare nedtecknad legend, föll ned från himlen i slaget vid Lindanäs. Valdemar besegrade Estland med sin armé istället för Albert varmed landet blev en dansk koloni.

En annan legend förknippad med Valdemar är den om Kullamannen som efter att ha utmanat kungen avslöjade att alla hans tre söner skulle bli kungar, något som först fick kungen att bli glad, men sedermera insåg han att detta innebar att de skulle regera korta perioder och sedan dö.

Valdemar tillhör tillsammans med sin bror och far de så kallade Valdemarerna i den danska kungalängden. 
Valdemarson, Valdemar II Sejr (I29616)
 
10431 VANITAS1695Skjørne, Norge

Nasjonalitet:
Norsk
Type:
Skip
Materiale:
Tre
Byggeår:
1695
Byggested:
Skjørne, Norge
Tonnasje:
70 L
Hjemsted:
Trondheim 1695-
Eiere:
Marschalch & Jochum Hinsche 1695- 
Møller, Skipper Michel (I15911)
 
10432 Vannkopper Wollf, Iver Hanssen (I20952)
 
10433 Var "vanvittig" og bodde hjemme hos moderen i 1788 Biørnsen, Jens (I22997)
 
10434 Var 1257 drost hos greve Johan af Holsten, 1261 ridder og levede endnu 1264. Krummedige (Krummendiek), Drost Hr. Henrik Busche (I49794)
 
10435 Var 1336 kantor i Hamborg, hvor han stiftede en messe for Leo de Ertheneburg, provst i Hamborg, og for Volradus de Crummendyk, canonicus ecclesiæ Corvicensis. Krummedige (Krummendiek), Henrik (I49810)
 
10436 Var 1382 enke og da havde solgt gods i Hegnet, Dalby og Assendrup til hr. Jep Olsen (Lunge).
http://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I43971&tree=2 
Rani, Ingeborg Nielsdatter (I5608)
 
10437 Var 1440 foged på Mariager Kloster

https://www.geni.com/people/Iver-Andersen-Skiernov-II/6000000009084964620

Iver Andersen Skiernov II, til Meilgaard
Notater
til Meilgaard, var 1440 foged på Mariager Kloster og kaldes velbyrdig svend, var 1453 medudsteder af et vidne af Smørum Herredsting om, at Barfod af Alsted talte på gods i Herlev, og af et vidne samme sted om, at Albrech Barfod og Erik Persen fik vidne af 12, at der aldrig var givet kjære på skiftet mellem Niels Jensen, Per Jensen og deres søstre, fik 1461 Meilgaard på skiftet efter hr. Marvard Skiernov, købte 1464 en gård i Hemmet af Jørgen Krumpen og gav den 1467 til Mariager Kloster, levede 25. november 1468, var død 29. juli 1476, da Erik Pedersen af Fjellerup for Axel Jepsen Thott gjorde lovhævd på Dybkjærs Eng på hans børns vegne.
Familie 1
N.N. Mogensdatter Glob (Due), d. †
Børn
+ 1. Dorte Iversdatter Skiernov II, d. eft. 1503
Familie 2
Mette Nielsdatter Munk (Bjelke), d. †
Børn
+ 1. Markvard Iversen Skiernov II, d. 1499, Meilgaard Gods, Glesborg (Djurs Nørre H., Randers)
http://finnholbek.dk/genealogy/getperson.php?personID=I18328&tree=2 
Skiernov, Iver II Andersen (I31038)
 
10438 var 1492 enke. Hak, Kirsten Andersdatter (I38371)
 
10439 Var 1499 nærværende paa Skiftet efter Faderen. Seefeld, Anders Jensen (I49827)
 
10440 Var 1720 og 1724 ansat ved Søetaten, men boede senere paa Fyn ogskalhave efterladt sig en datter. Brøndlund, Anders Laursen (I23226)
 
10441 Var 1732 i Kjøbenhavn - (også kalt Mette? Christensdatter, Martha Maria (Mette?) (I19827)
 
10442 Var 72 år ifm FT1801 for Hvalby, Hoff, Land
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01058263001845

Det bor en Hans Pedersen, 49 år på samme gård. Antagelig sønn av Peder og Marit. Alder er korrekt

Kildeinformasjon: Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 6 (1784-1813), Døde og begravede 1803, side 160.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9355&idx_id=9355&uid=ny&idx_side=-161
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603870531.jpg

http://www.nb.no/nbsok/nb/e831614675fc45f4294d5ac21023ef82.nbdigital?lang=no#85
Gårdshistorie for Land 
Nærløs, Peder Erichsen (I12185)
 
10443 Var Borgermester i Bergen på slutten av 1400 tallet.
Henry var lagmann på Orknøyane.

https://www.geni.com/people/Thomas-Randall/6000000007536525910 
Randall, Thomas Henryson (I40)
 
10444 Var bosatt som enke etter Anders Andersen på Hovden i 1755 Hansdatter, Kirsten (I24250)
 
10445 Var brukar av 2 våger i Husby (i Kvefjord) frå 1710 til 1726. Detåretskal det tilsetjast klokkar i Trondenes, Troms, Norge. ErikNormannsøkjer og får ombodet. I 1727 set han bu på Sør-Stangnes og erbådeklokkar og bonde. Men så makeskifter har haan med Erik FogsenpåHarstad, Troms, Norge og får øvre Harstad, Troms, Norge attforStangnes. Det er i 1736. Frå det året bur han på øvre Harstad,Troms,Norge til sin død i 1773. , skriv soknepresten til Trondenes,Troms,Norge, Mattias Bonsach i 1737 [?1730?], Normann, Erich Michelsen (I51892)
 
10446 Var den ene av to kjente gruvearbeider som slo seg ned i Tufsingdalen.
Osboka bind 1 side 333 under Gammelstu Østgård i Dalsbygda

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=369436&sid=5eb35e009cf45a7a6d6a1cd2ea150f6e 
Michelsen, Lars (I9024)
 
10447 var død 1400, da hans Enke Fru Osæ tilskødede Dronning Margrethe alsin Arv efter Hr. Johan Moltkeaf Torbernfeld. Saltensee, Niels Brasce af Linde (I30254)
 
10448 Var dødfødt Rasmusdatter, NN (I14569)
 
10449 Var en velstaaende mand, der efterlod sig henimod 12.000 Rdl. kurant. Schandorph, August Christen (I23211)
 
10450 Var enke etter Lensmannen som Christen, hennes andre mannovertokembetet etter. Henriksdotter, Gjertrud (I21444)
 

      «Forrige «1 ... 205 206 207 208 209 210 211 212 213 Neste»


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2021.

Redigert av Kolbjørn Blix. | Retningslinjer for personvern.