Blix Dahle Slektsbase

10 år med slektsgranskning...

Skriv ut Legg til bokmerke

Notater


Treff 10,401 til 10,446 av 10,446

      «Forrige «1 ... 205 206 207 208 209

 #   Notater   Linket til 
10401 [http://home.online.no/~akvitrud/1600-1699-skjoter.htm]

8.4.1624 (Brandrud, 1901, side 484-485) leide mester Laurits Claussen Scabo og Mette Ditlefsdatter Trinitatisgrunnen. Den lå like nord for kirkegården og vest for superintendentens residensgård. Den kalles Sankt Anna gård. Den går kirkegårds ”røst” (rist?) langt ut på muren vest til kommunsgrund, som avdøde Jørgen Eriksen hadde bebygd. 27,5 norske alen og siden i nordvest ut med m Jørgens grunn 2,5 og 24 norske alen og derfra langs opp gaten 38 norske alen. Fra hushjørnet og rett sør mot kirkegårdens ”røst” 40 norske alen. Jens Jørgensen råder for Kommunsgården. Leie 24 skilling. Grunnleien betales til presten Kristen (Daffinsen?) så lenge han lever.
I 1628-29 (Jåthen, 1958, side 139-140) hadde Mette Ditlefsdatter gården Stokka som enkesete
5.12.1633 (NRR, side 603-605) var huset til sokneprest Ditlef Lauritsen brent ned. Han fikk innvilget 300 riksdaler av kirkene i stiftet til å bygge opp huset igjen. Videre ble borgerskapet og kapitlet i Stavanger som var utsatt for brann fritatt for skatt i tre år. Videre var Mette (Ditlefsdatter Fox iht fotnote) enke etter den tidligere biskopen (Laurits Klaussen Scavenius iht fotnote) var utsatt for brann. Ble bevilget 100 riksdaler til gjennoppbygging fra stiftets kirker. Videre var to hus på Kongsgård brebt ned. Henrik Bille fikk ordre om å bygge dem opp igjen. De ble brukt som lager for korn- og smørskyld og ledningsskinn. Videre var huset til biskop Thomas Kortsen Wegner brent ned. Kongen ber om at den bygges opp igjen. 
Fox, Marthe Ditlevsdatter (I40462)
 
10402 [Paasche, Paaske:
NB&Pr Prestekartotek:]
http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Pedersen-Paasche.htm#Paasche,%20Anders

Paasche, Anders, vicepastor, Lødingen, ca. 1653:
1665:[1] Hoff: Hustru Margrete Sl. H. Anderses brug – 2 W. I rubrikken sønner oppføres en Boye Hanssen, 29 år og en Hans Hansen, 8 dg. (skal det være 28 år? se under)
1671:[2] Hoff 2 ½ vog. Margrethe Sl: Hr: Anders Paaschis. (Tilføyd i margen: ”En fattig Prest Enche”) Tilsvarende innført i regnskapene 1672, 1673 og 1674. Visstnok også i 1676.
Hr. Anders Paasche: Se notat under hr. Hans Jacobsen Keinapel fra Tronheims stifts regnskap 1683.
I ”Noget fra Salten i gamle dage” av en P. L., trykt i Lofotposten 1904, er nevnt på s. 176 at Hr. Anders Larsen Paasche var gift med ei Margrethe som ennå levde i 1679 og bodde på Hov. Denne Margrethe kan først ha vært gift med Hr. Hans P. Blix og ha de to sønner fra manntallet 1665 med han. 
Paasche, Anders Larsen (I42774)
 
10403 [Paasche, Paaske:
NB&Pr Prestekartotek:]
http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Pedersen-Paasche.htm#Paasche,%20Anders

Paasche, Anders, vicepastor, Lødingen, ca. 1653:
1665:[1] Hoff: Hustru Margrete Sl. H. Anderses brug – 2 W. I rubrikken sønner oppføres en Boye Hanssen, 29 år og en Hans Hansen, 8 dg. (skal det være 28 år? se under)
1671:[2] Hoff 2 ½ vog. Margrethe Sl: Hr: Anders Paaschis. (Tilføyd i margen: ”En fattig Prest Enche”) Tilsvarende innført i regnskapene 1672, 1673 og 1674. Visstnok også i 1676.
Hr. Anders Paasche: Se notat under hr. Hans Jacobsen Keinapel fra Tronheims stifts regnskap 1683.
I ”Noget fra Salten i gamle dage” av en P. L., trykt i Lofotposten 1904, er nevnt på s. 176 at Hr. Anders Larsen Paasche var gift med ei Margrethe som ennå levde i 1679 og bodde på Hov. Denne Margrethe kan først ha vært gift med Hr. Hans P. Blix og ha de to sønner fra manntallet 1665 med han. 
Thomasdatter, Margrethe (I42775)
 
10404 [Paasche, Paaske:
NB&Pr Prestekartotek:]
http://old.genealogi.no/Prestehistorie/Biografier/Pedersen-Paasche.htm#Paasche,%20Anders

Paasche, Anders, vicepastor, Lødingen, ca. 1653:
1665:[1] Hoff: Hustru Margrete Sl. H. Anderses brug – 2 W. I rubrikken sønner oppføres en Boye Hanssen, 29 år og en Hans Hansen, 8 dg. (skal det være 28 år? se under)
1671:[2] Hoff 2 ½ vog. Margrethe Sl: Hr: Anders Paaschis. (Tilføyd i margen: ”En fattig Prest Enche”) Tilsvarende innført i regnskapene 1672, 1673 og 1674. Visstnok også i 1676.
Hr. Anders Paasche: Se notat under hr. Hans Jacobsen Keinapel fra Tronheims stifts regnskap 1683.
I ”Noget fra Salten i gamle dage” av en P. L., trykt i Lofotposten 1904, er nevnt på s. 176 at Hr. Anders Larsen Paasche var gift med ei Margrethe som ennå levde i 1679 og bodde på Hov. Denne Margrethe kan først ha vært gift med Hr. Hans P. Blix og ha de to sønner fra manntallet 1665 med han. 
Schancke, Hans Pedersen (Blix) (I42776)
 
10405 [sitat start] fra boken til Thomas Norum

"Hans Lauritssön Blix, f. 1596 i Jemtland. Immatrikulert ved
Köbenhavns universitet 2/7 (2/10?) 1617. Noen kilder oppgir 11/5 1615.
Han fikk ved kongebrev av 10/3 1619 tillatelse til å bli kapellan hos
sin far i Rödön som gunstbevisning fordi hans far hadde vært trofast
mot Norge under krigen.

I 1622 ble han 26 år gammel utnevnt til sogneprest i Bodö, et av
Nordlands störste kall, så den kongelige gunst har han tydelig bevart.
Han ble 1641 prost i Salten. Döde i 1666, gravlagt 4/7. Han var en av
de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600 tallet.
Hans formue var etter nordnorske forhold meget stor. Han drev et
större fiske, eide 14 sjöhus og sjöboder ved Bodösjöen. Han hadde
flere jekter og lot rydde jektsett der. På Hundholmen hadde han en
större sjöbod. Der drev han en livlig handelsvirksomhet. Han forærte
til Bodin kirke bl.a. en messinglysekrone med åtte armer og den
altertavlen som er i kirken idag. Han lå i feide med Preben von Ahnen
om grensene mellom eiendommene.

Gift med Ingeborg Svendsdatter, f. 1603, d. 1688 i Bodö. Hun bodde som
enke på Kvalnes (Kvalvik ?). Hun var muligens datter av Svend
Anderssön, fogd i Værdalen, senere borgermester i Trondheim, d. 12/4
1627. Portrettet av ektefellene henger i Bodin kirke. Hans portrett
har påskriften "Natus 1596. Ætalus 58. Denatus 1666". Hennes portrett
har påskriften "Ætatus 51". Da bildene er malt ca 1645, må
opplysningen om hans dödsår være påført siden. På kirkegården finnes
en nydelig utført og meget vel bevart gravstein med figurrelief av
Hans Lauritssönn Blix med påfölgende underskrift: "Her hviler herr
Hans Lauritson Blix Sogneherre til både gield och provist offver
Salten lehn födt och båren anno 1596 och i Herren hensoffvet saligen
anno 1666" (Norsk kunsthistorie I s. 366 og 381)

Hans L. Blix har i kirkehusregnskapene fra 1652 i sitt segl en
buktende slange på en stav. I Salten kirkeregnskapene fra 1658 har han
et segl med en buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl med
bokstavene H.L.B. Hans hustru bekrefter riktigheten av inventarlisten
for Bodö prestegår 17/8 1666 (folketellinger) "med sin salige mandtz
sedvanlige segnete".

Hustruen omtales i besiktighetsforretning av Inndyrs hofviltgård 20/4
1684 som "hustru Ingeborrig Swendsdatter angående det av sönnesönnen
Hans Hanssön Blixencrone förte våpen et tøylet hestehode i skjold og
hjelm". Man mener dette våpen skriver seg fra hans hustrus slekt. Vind
etter hans ekteskap (NSH II 102). Blixencrone hadde brukt samme våpen
i mange år för han ble opptatt i adelstanden. Dette kan sees av
Rentekammerets journalsaker fra 1693. Samme våpen er også brukt av
hans faster, Adelhed Hansdatters sönn, löytnant Lars Mortenssönn Blix
i Jelsa 1730. Oberst Sten Blix förte et våpen i skjoldet - en villmann
en face med advendt kölle i höyre hånd, og på hjelmen en halv villmann
- profil med köllen omfattet med begge hender på hÿre skulder. Man har
ikke kunnet bringe på det rene fra hvilken slekt han har dette. Sten
Blix's sönn, Johan Fredrik som döde som oberst i Elverum 1787, brukte
også dette våpen.

Embetet til Hans L. Blix omfattet Bodin, Skjerstad, Fauske, Folden og
Saltdal. Kirkene betjentes av kapellaner som bodde på kirkestedet.
Hans L. Blix förte en lang prosess med amtmannen om grensene for deres
gårder. Der gikk en bekk mellom eiendommene og Petter Dass skriver:
"Der ser jeg en prest og en adelig mann å være de nærmeste granner.
Den ene er velbyrdig, den annen vellærd, så ser man at Herren og
Gideons sverd, seg litt med hinannen blander."

Hans L. Blix eide iflg. jordebok disse gårder:
Fenes, Landego 2 vog, i Selnes 1 vog, i Hopen 1 pund og 12 mark,
Seines 2 vog, Naurstad i Skjerstad 2 vog, 1 pund og 12 mark, Medby
(Melby?) 1 pund 12 mark, Halsen i Skjerstad 2 pund, Venset 1 vog 1
pund 12 mark, Haug 1 pund 12 mark, Nord-Arnöy 1 pund 12 mark. Hertil
kommer hva det tilfalt ham som arv etter avdöde Peder Smid's enke,
nemlig 1 vog i Helligvær, 1 vog i Lyngvær, 1 vog på Hernes og 2 voger
på Saltnes.
10 barn"
[sitat slutt]

============================================================

Hans Lauritzen Blix, norsk sokneprest, født i Jämtlandsønn av Lauritz Mogensen og Gollaug Morgensdatter.

https://snl.no/Hans_Lauritzen_Blix
Hans Lauritzen Blix ble immatrikulert ved Københavns universitet i 1617, og fikk allerede ved kongebrev av 10.mai 1619 tillatelse til å bli kapellan hos sin far, som en gunst han og hans far fikk av danskekongen fordi de hadde vært trofaste mot Norge under krigen med Sverige. I 1622 ble han utnevnt til sokneprest til Bodø, fra 1641 også prost over Salten.

Hans Lauritzen Blix var en av de rikeste og mest fremtredende prester i Nordland på 1600-tallet. Han drev det stort med gårdsdrift og fartøybruk og han var også skuteskipper.

I Bodin kirke henger maleri av ham og hustruen, og en gravplate er innmurt i ytterveggen på kirken med inskripsjonen: ««««Her hviler her Hans Lauritson Blix. Sognherre til baade gield og prowist offver Saltens lehn født och baaren anno 1596 och i herren hensoffvet saligen anno 1666»»»».

=================================
http://www.nose.dk/Norge/blix.html#12

Født 159615.
Begravet 4 jul. 166615.
Immatrikulert ved Kjøbenhavns universitet 2. okt. 1617 og fik allerede ved kongebrev av 10. mar. 1619 tilladelse til at bli kapellan hos sin far som en gunstbevisning, fordi denne hadde været trofast mot Norge under krigen. I 1622 blev han, 26 aar gammel, utnævnt til sogneprest til Bodø, et av Nordlands største kald, saa den kongelige gunst har han tydeligvis bevart. Han blev i 1641 tillike provst i Salten. Han var en av de rikeste og mest fremtrædende prester i Nordland paa 1600'tallet.
Portræt hænger i Bodin kirke, med paaskriften: ««««Natus 1596 Ætatis 58. Denatus 1666»»»». Paa kirkegaarden findes en nydelig utført og meget vel bevart gravsten med figurrelief av hr. Hans, med følgende underskrift: HER HVILER HER HANS LAURITSON BLIX. SOGNEHERRE TIL BAADE GIELD OCH PROWIST OFFVER SALTENS LEHN FØDT OCH BAAREN ANNO 1596 OCH I HERREN HENSOFFVET SALIGEN ANNO 1666. [Se Norsk Kunsthistorie I s. 366 og 381.]
Sognepresten til Bodin hr. Hans Lauritzen Blix har i kirke- og husregnskapene for 1652 i sitt segl en dobbelt slange på en stav (ikke merkurstav) og omskriften: Johan Laur. Blix samt en latinsk devise: Prud ... Sum .. ? .. (utydelig, måskje: klokskap er det høieste eller lignende). I Saltens kirkeregnskapene for 1658 og 1661 har han et segl med en sig buktende slange i skjoldet, og på hjelmen en fugl, bokstavene H.B.L. og forannevnte devise, her også utydelig. 
Blix, Hans Lauritzen (I9499)
 
10406 «b» Familie F13684
 
10407 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 897A05 /2 (1867-1880), Ekteviede 1873, side 172.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16972&idx_id=16972&uid=ny&idx_side=-51
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13510
 
10408 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Andenes i Dverberg, Ministerialbok nr. 899A04 (1881-1896), Ekteviede 1892, side 145.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5377&idx_id=5377&uid=ny&idx_side=-96
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13508
 
10409 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Buksnes, Ministerialbok nr. 881A02 (1773-1793), Kronologisk liste 1773, side 14-15.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16701&idx_id=16701&uid=ny&idx_side=-8 
Familie F0207
 
10410 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Bø, Ministerialbok nr. 891A02 (1759-1820), Kronologisk liste 1773, side 158-159.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16723&idx_id=16723&uid=ny&idx_side=-85
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F7806
 
10411 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A02 (1754-1811), Kronologisk liste 1765, side 37.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16709&idx_id=16709&uid=ny&idx_side=-30
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13570
 
10412 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A02 (1754-1811), Kronologisk liste 1766, side 38.
«b»Permanent sidelenke:«/b» «u»«/u»
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u»

29 des 1765 ble Niels Jensen Grytting gift med Ester Baltzersdatter ibid. 
Familie F12852
 
10413 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A02 (1754-1811), Kronologisk liste 1769, side 45.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16709&idx_id=16709&uid=ny&idx_side=-38
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13568
 
10414 «b»Kildeinformasjon:«/b» Nordland fylke, Hadsel, Ministerialbok nr. 888A02 (1754-1811), Kronologisk liste 1783, side 73.
«b»Permanent sidelenke:«/b» «u»«/u»
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13118
 
10415 «b»Kildeinformasjon:«/b» Oppland fylke, Land, Ministerialbok nr. 1 (1708-1732), Kronologisk liste 1715, side 76-77.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9350&idx_id=9350&uid=ny&idx_side=-41
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13649
 
10416 «b»Kildeinformasjon:«/b» Sør-Trøndelag fylke, Vår Frue kirke i Trondheim, Ministerialbok nr. 602A08 (1840-1854), Ekteviede 1843, side 178.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2340&idx_id=2340&uid=ny&idx_side=-182
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F9480
 
10417 «b»Kildeinformasjon:«/b» Troms fylke, Lyngen, Ministerialbok nr. 2 (1785-1821), Ekteviede 1808-1811, side 207.
«b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9715&idx_id=9715&uid=ny&idx_side=-169
«b»Permanent bildelenke:«/b» «u»«/u» 
Familie F13528
 
10418 «b»Permanent sidelenke:«/b» http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16709&idx_id=16709&uid=ny&idx_side=-95 Familie F13486
 
10419 «b»«i»Protokoll:«/b»Toten Mini A6«tab»«tab»
«b»rdrt«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»rdrb«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»Side:«/b»104«tab»«tab»
«b»Nr:«/b»17«tab»«tab»
«b»År:«/b»1778«tab»«tab»
«b»Kirke:«/b»Balche«tab»«tab»
«b»Trolovet dato:«/b»31.05.1778«tab»«tab»
«b»Trolovet kirkedag:«/b»Dom. Exaudi«tab»«tab»
«b»Vielsesdato:«/b»24.06.1778«tab»«tab»

BrudgomUngk.!!OleLarsenSvendskerud
Brud Enke Magrethe Pedersdatter Bollum 
Familie F9198
 
10420 «b»«i»Protokoll:«/b»Toten Mini A6«tab»«tab»
«b»rdrt«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»rdrb«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»Side:«/b»132«tab»«tab»
«b»Nr:«/b»8«tab»«tab»
«b»År:«/b»1780«tab»«tab»
«b»Kirke:«/b»H.K.«tab»«tab»
«b»Trolovet dato:«/b»11.02.1780«tab»«tab»
«b»Vielsesdato:«/b»05.04.1780«tab»«tab»
«b»Avskrivers kommentar:«/b»Den 29. Marty er ført som vielsesdag, understreket (strøket?) og den 5. April er ført under.«tab»«tab»

«b»RolleSivilstandStilling/ yrkeFornavnAfternavnBostedFødested«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«/b»BrudgomEnkem.!!OleHansenOppegaard«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
BrudPigeKariHansdatterStrande«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
ForloverJensHammerstad«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
ForloverBertelOppegaard«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab» 
Familie F13584
 
10421 «b»«i»Side:«/b»90«tab»«tab»
«b»rdrt«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»rdrb«b»rdrdb«b»rdrw10 «b»Nr:«/b»23«tab»«tab»
«b»År:«/b»1764«tab»«tab»
«b»Kirke:«/b»H.K.«tab»«tab»
«b»Forlovet dato:«/b»06.04.1764«tab»«tab»
«b»Vielsesdato:«/b»21.05.1764«tab»«tab»

«b»RolleSivilstandStilling/ yrkeFornavnAfternavnBostedKjønn«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«/b»Brudgom!!JohanHansenOurenM«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
BrudE.MargretheAnders Dtr.!!K«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
ForloverJens!!Fiørkenstad«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
ForloverHans!!Ouren«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab» 
Familie F13583
 
10422 «u»«i»288 «/u»78\\«u»Lenke «/u» 45 1720 19.10 1720 !!.!! 1720 «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»

«b»RolleStillingBefenamnAfternamnKjønnBustad«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«u»«/b»1143 «/u»brudgom res. Lars Olss. m Trogstad «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«u»1144 «/u»brur Karj Jensd. k Sanbech «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«u»1145 «/u»trulovar Ole m Sullestad «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»
«u»1146 «/u»trulovar Hans m Sullestad «tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab»«tab» 
Familie F9231
 
10423 ««««Hadselfjerdingene Ole Mortensen og Karen Henriksdtr (par 1699) (hvilket er feil) starta som husmenn på Nordsand like før 1700, men noen år etter bygsla de ei halv våg av gården. Ole hadde to brødre som også bodde i Øksnes, Hans på Sandset og Petter på Tunstad. After 1723 satt Ole og Karen med to tredeler av Nordsand og var blitt ganske velstående, til tross for at tidene slett ikke var gode. Ole blei tidlig klokker i Øksnes-kirka og satt som lagrettsmann, og han var en dugelig høvedsmann. Ole og Karen er stamforeldre til svært mange mennesker i Øksnes, først og fremst gjennom den eldste dattera Maren (som sannsynligvis ikke var eldst) som gifta seg på Hjellsand. Der døde Karen som enke i 1747. Den nest yngste dattera, Kirsten Olsdtr, (som sannsynligvis var eldst), tjente på Tunstad da hun blei gravid. Barnefaren var lensmannssønnen Bertil Knutsen Breballe (par 1722), som døde året etter at ungen blei født. Barnet vokste opp hos besteforeldrene på Tunstad. Kirsten gifta seg seinere på Hjellsand.»»»»

http://www.nb.no/nbsok/nb/68da10bc0c9e0f9973dc310b6a2575af?index=3#405 
Bertelsen, Henrich (I41126)
 
10424 »»»»Ane leffde 2 Aar.«««« Pedersdatter, Anne (I29271)
 
10425 Ægteparret kendes kun fra Slægtebøger.
https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I52219&tree=2 
Familie F269
 
10426 Ægteskabet barnløst, hvilket tillod Gro uden problemer at indtræde i Skt. Clara i 1268, hvor hun døde kort efter.
Det er her antaget, men ikke bevist, at alle forekomster af navnet omhandler samme person. 
Vind, Gro Gundesdatter (I49409)
 
10427 Ættegranskarane er nokså sikre på at far hennar var Martein Sigurdson og at besteforeldra var Sigurd Bonde på Jåstad og Sigrid kongsfrenke, dotter til Martein kongsfrende på Huse i Kinsarvik. Dei vart båe gravlagde i Lyse kloster

http://www.rika-ragna.no/sites/default/files/To%20rike%20og%20mektige%20kvinner%20med%20namn%20Ragna.pdf

-----------------------------

Bare to av gravene kan identifiseres. Det er to av de tre gravene i korsgangen, en dobbelgrav der gravsteinen er bevart. På steinen stod det: "Sigurdr og Sigrid. Her hviler to ærverdige ektefolk, Sigurd bonde på Jåstad og Sigrid, kongen sin frende, konen hans. Gud velsigne sjelen til dem begge." Graven kan være fra ca 1300. Vi kan ikke se bort fra at gravplassen er kjøpt. Ikke hvem som helst som fikk kjøpe seg grav i klosteret, men Sigrid var kongens frende.

http://www.fagsider.org/kirkehistorie/kirker/Lysekloster/Gravsteiner.htm

Det viser seg at korsgangen også var en mulig gravplass for verdslige mennesker av høyere byrd. I korsgangen har man nemlig funnet en dobbeltgrav, der innskriften forteller oss at et ektepar ved navn Sigurd og Sigrid ble gravlagt her.263

Etter navnene deres lyder innskriften:

”HER HVILA TVAU SØMLIG HIUN SIGURDR BONDI A JAUSTAUDU(M) OK SIGRID KONONGS FRENDKONA HAUSPRØYA HANS. GUD SIGNI SAL ÞEIRRA BEGGIA.” 264

Sigurd var altså bonde på Jåstad gård i Ullensvang, og kona hans Sigrid var i

slekt med landets konge. Jåstad gård var en av de største gårdene i Hardanger og ligger vis-à- vis Opedal, på den andre siden av Sørfjorden. Vi finner ikke Jåstad i Lyse klosters jordebok, så ekteparet fra Jåstad har trolig donert en annen gård eller noe annet kostbart. Årstall mangler på gravsteinen, men form og bokstaver skulle tilsi tiden omkring 1300.265

Det er uvanlig å

finne lekfolk gravlagt i klostergangen, en plass reservert for munker. Antageligvis har dette vært et unntakstilfelle, ettersom Sigrid var i slekt med kongen. Det kan også tenkes at de

259

DN VIII, s. 112

260

Nicolaysen, Om Lysekloster og dets ruiner, 9

261

Nicolaysen, Om Lysekloster og dets ruiner, 9

262

Nybø, Lyse kloster: en bygningsanalyse, 161

263

Nicolaysen, Om Lysekloster og dets ruiner, 10

264

Ibid.

265

B. C. Lange, ”Gravstener fra Norske klostre”, i Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevaring Årbok

1987 64

begge bodde i klosteret i sine eldre dager som proventfolk, uten at det forklarer gravplassen deres.

ttps://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26691/LysexklosterxJordegodsetxsomxxkonomiskxfundamentxforxetxnorskxcistercienserkloster.pdf?sequence=2 
Marteinsdotter, Sigrid (I56444)
 
10428 Østråt, herregård i Ørland kommune, Sør-Trøndelag, på Ørlandet ved Trondheimsfjordens munning. Austrått er en av Trøndelags historisk mest berømte storgårder, og var sete for mektige høvdingætter i tidlig middelalder. I første halvdel av 1000-tatallet tilhørte den lendmannen Finn Arnesson, og på 1200-tallet var den eid av Åsulv Eiriksson jarlsfrende, en av hertug Skules drapsmenn. Fra ca. 1400 tilhørte gården fru Elsebe Ottesdatter (Rømer), som var gift med herr Jep (Jakob) Fastulvssonon. Deres sønnedatter Gjertrud Narvesdatter overdrog den til sin stefar, herr Henrik Jensson (Gyldenløve). Han ble etterfulgt av Gjertruds fetter herr Otte Madsson (Rømer), og etter ham kom godset til datteren, fru Ingerd Ottesdatter (««««fru Ingererd til Austrått»»»»), som var gift med sønn av den tidligere eieren herr Henrik Jensson, rikshovmester herr Nils Henriksson (Gyldenløve). Deres datter Lucie ble gift med Jens Tillufsøn Bjelke, og disses sønnesønn kansler Jens Ågesøn Bjelke, landets største godseier på midten av 1600-tallet, skrev seg ««««til Austrått»»»», som han regnet som sin viktigste eiendom. I hans eiertid omfattet godset nær 100 gårder, dvs. nesten all jord i Ørland prestgjeld. Jens Bjelke eide også herregårdene Storfosen og Tønnøl, som i lang tid fulgte Austrått. Hans sønn og etterfølger på Austrått, kansler Ove Bjelke, lot oppføre det staselige borglignende slottsanlegget på eiendommen 1654-56.

Austrått hadde adelige setegårdsprivilegier til den gikk ut av Bjelke-slektens eie 1719, men fikk dem gjenopprettet 1781. 1760 ble gården kjøpt av kommerseråd Hans Holtermann, og forble i hans etterslekts eie til 1873. 1883-1907 var Austrått eid av cand. jur. Johannes Heftye, som lot rive alle tilbygg til hovedbygningen. Fra 1918 tilhører denne staten, mens Ørland kommune eier gården. Den hadde på 1800-tallet ca. 2200 daa dyrket mark, men nå er bare ca. 450 daa igjen.

Bratberg, Terje. (2012, 24. september). Austrått: herregård i Ørland. I Store norske leksikon. Hentet 15. mars 2016 fra https://snl.no/Austr%C3%A5tt%2Fherreg%C3%A5rd_i_%C3%98rland.

===========================================================

Ridder og riksråd. Foreldre: Ridder, riksråd og høvedsmann Henrik Jensson (ca. 1415- mellom august 1476 og november 1478) og Elin Nikolasdatter eller Nilsdatter (død etter november 1478). Gift 22.9.1494 med Ingerd Ottesdatter (Rømer) (ca. 1475-1555). Svigersønn til Otte Matssøn Rømer (ca. 1435-ca. 1510) far til magister og kannik Henrik Nielssøn (ca. 1500-1567 se NBL1, bd. 10) svigerfar til Jens Tillufssøn Bjelke(død 1559), Peder Hanssøn Litle (ca. 1500-1551), Vincens Lunge(død 1536) og Niels Lykke(død 1535).

Nils Henriksson satt med et av landets største adelsgods og var det fremste medlem av adelen i Norge under Christian 2, men fikk aldri noen dominerende politisk rolle. Døtrenes ekteskap med innvandrede danske adelsmenn ble spiren til en ny norsk høyadel etter reformasjonen.

Slekt og ekteskap knyttet Nils Henriksson til det nordafjelske Norge. Hovedsetet hans var Austrått på Fosen, som han arvet etter faren, ridderen og riksråden Henrik Jensson. Henrik var høvedsmann over Trøndelag og i slekt med erkebiskop Aslak Bolt. Nils' mor, Elin, var datter av ridder og riksråd Nikolas Gunnarsson Kane. Nils' ekteskap med Ingerd, datter av ridderen og riksråden Otte Matsson (Rømer), skulle trolig tjene til å bilegge en tvist med Rømer-ætten om Austrått, som faren hadde kjøpt. Nils og svigerfaren makeskiftet jord til Austrått fra erkestolen 1506. Nils eide bl.a. skoger i Stjørna og Austrått sokn på Fosen, samt eggværet Tarva. Med Ingerd hadde Nils døtrene Margrete (gift med Vincens Lunge, senere med Jens Splid), Anna (gift med Erik Ugerup), Eline (gift med Niels Lykke), Lucie (gift med Jens Tillufssøn Bjelke) og Ingebjørg (gift med Peder Hanssøn Litle). Utenfor ekteskap hadde han sønnen Henrik, som gjorde geistlig karriere, og muligens datteren Dorothea, som ble tatt opp i Vadstena kloster 1492. Navnet Gyldenløve brukte han aldri selv det ble tatt i bruk av senere tiders genealoger og henspiller på Nils Henrikssons våpenmerke, en gull løve over et sjakktavlet felt.

Nils fremtrer første gang 1485 under den nordafjelske riksrådsavdelingens årlige rettertingssesjon (høyesterettsfunksjon) i Bergen. Det gjorde han jevnlig frem til Christian 2 fra 1506, som norsk visekonge og senere konge, i stedet dømte selv eller oppnevnte folk til kongelige domsfunksjoner. Nils må samtidig ha omsatt mye av lensinntektene sine i Bergen, der han eide en bygård på Stranden. Senest 1494 var han høvedsmann på Vardøhus med Finnmark samt mesteparten av Hålogaland i forlening, men mistet forleningene nordpå mellom 1514 og 1517. Sunnmøre, Romsdal, Edøy og Fosen hadde han som len fra før 1513, og han satt i tillegg med Stjørdalen og Selbu som pantelen 1519, året etter også med Herjedalen, og igjen med Vardøhus ved sin død.

Nils Henriksson ble trolig ridder og riksråd ved kong Hans' kroning i Trondheim 1483. Som riksråd var han 1489 i København med på å velge kong Hans' sønn Christian (Christian 2) til norsk konge etter farens død og oppheve viktige deler av Halmsttadrecessen. Nils tok avstand fra Knut Alvssons opprør 1501 og var med på å dømme de svenske opprørerne for majestetsforbrytelse i Kalmardommen 1505. Han prøvde visstnok likevel å bremse unionsmonarkiets sentraliseringspolitikk i tiden etter Knut Alvssons opprør, slik den fremsto under hertug Christians norske visekongedømme. Den norske adelens evne til å føre en selvstendig politikk overfor kongemakten ble svekket, særlig ved at riksrådet ble skjøvet til side, selv om Nils og andre norske adelsmenn prøvde å demme opp for den ekspanderende unionelle kongemakten. Som riksråd måtte Nils i København 1513 godta Christian 2s felles dansk-norske håndfesting, som befestet Norges svekkede posisjon i unionen. Den norske adelen fikk ikke enerett til forleninger i Norge, og det ble åpnet for at ikke-adelige kunne ha norske len.

Nils Henriksson selv hadde likevel åpenbart kongens gunst. Han ble utnevnt til rikshovmester, trolig ved Christian 2s norske kroning 1514 eller rett etter, og var med å hente dronningen, Elisabeth av Habsburg, i Nederlandene sommeren 1515. Rikshovmestertittelen var åpenbart rent honorær og inneholdt knapt maktfunksjon av noe slag. Kongen styrte sentralistisk som i sin visekongetid. Nils' rettskyndige uttalelse mot kongens forsøk på beskjære kirkens jurisdiksjon viste hans fortsatte motstand mot kongemaktens ekspansjon. Noen fraternisering med svenskene fra hans side er likevel ikke kjent, og han sendte sammen med erkebiskop Erik Valkendorf menn til Jemtland til forsvar mot et svensk innfall 1519.

Ved Christian 2s flukt 1523 skulle Nils Henriksson på riksrådets vegne overta Bergenhus og styre det nordafjelske Norge inntil ny konge var valgt, men han ble syk under forhandlingene med slottets besetning. Han omtales som syk og sengeliggende 25. november og som død kort før 29. desember 1523. Det ble hans svigersønn, Vincens Lunge, som tok over Bergenhus på riksrådets vegne da en avtale ble oppnådd.

Kilder og litteratur

▶DN, bd. 1 nr. 945, 949, 980, 1015, 1018, 1054 og1067, bd. 2 nr. 886, 955, 1046 og 1055, bd. 3 nr. 1072 og 1088, bd. 4 nr. 954 og 1069, bd. 5 nr. 731, 785 og 1039, bd. 6 nr. 659, bd. 7 nr. 537 og 579, bd. 8 nr. 514, bd. 10 nr. 305, bd. 12 nr. 298, bd. 13 nr. 183, bd. 14 nr. 258, bd. 16 nr. 269 og 339, bd. 17 nr. 1157, bd. 18 nr. 99, bd. 21 nr. 688-689 og 697, bd. 22 nr. 56 og 69
▶NgL, rk. 2, bd. 3 nr. 48, 54, 58, 81, 87, 176-178, 184, 193 og tillegg 1, 282, 303 og 348 rk. 2, bd. 4 nr. 3-4, 18, 25, 32, 35, 43 og 63
▶C. F. Allen: De tre nordiske Rigers Historie, bd. 1-5, København 1864-72
▶NHfNF, bd. 3:2, 1917
▶O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 10, 1949
▶L. Hamre: Norsk historie 1450-1513, 1971
▶B. S. Utne: “Høvedsmanns-institusjonen i det nordafjelske Norge 1500-1524, En studie i regional- og lokalforvaltning”, i BHFS nr. 72/73, Bergen 1973, s. 7-223
▶O. J. Benedictow: Fra rike til provins 1448-1536, bd. 5 i CNH, 1977
▶H. Bjørkvik. Folketap og sammenbrudd 1350-1520, bd. 4 i ANH, 1996
▶E. Albrectsen: Fellesskabet bliver til 1380-1536, bd. 1 i Danmark-Norge 1380-1814, 1997
▶L. Hamre: Norsk politisk historie 1513-1537, 1998

Portretter m.m.

▶Dokument med avtrykk av Nils Henrikssons segl finnes i RA, Oslo Kjeldeskriftavdelingen i RA har dessuten en god tegning av seglet

Opsahl, Erik. (2009, 13. februar). Nils Henriksson. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 14. mars 2016 fra https://nbl.snl.no/Nils_Henriksson. 
Gyldenløve, Nils Henriksson (I3763)
 
10429 Øvre Alm
webbot BOT="FormInsertHere" startspan webbot bot="FormInsertHere" endspan i-checksum="0"
Type_artikkel: NY ETTERLYSNING FRA
Navn: Karin Linnerud
Postadresse: Ski
Kommuner_omraader: Østre Toten
Bekreftelse: ja
Date: 29.08.07
Artikkelens_innhold
Jeg mener å ha lest i Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift at en finne ved navn Ole Danielsen ble gift med enka på Øvre Alm Østre Toten Ambiør Torgrimsdatter omkring 1660. Jeg slekter tilbake til deres sønn Nils Olsen f.ca.1663. Nå lurer jeg på om noen vet noe mere om denne finnen Ole Danielsen. Han er antagelig død før finnemanntallet ble tatt opp.

===============

Re: Kari Olsdatter Alm
webbot BOT="FormInsertHere" startspan webbot bot="FormInsertHere" endspan i-checksum="0"
Type_artikkel: SVAR FRA
Navn: Fredrik Dyhren
Postadresse: 2848 Skreia
Kommuner_omraader:
Bekreftelse: ja
Date: 28.05.07
Artikkelens_innhold
I Vestoppland Slektshistorisk Tidsskrift nr. 1/2005 står følgende svar på ditt spørsmål. Lars Pedersen Arnes(Alnes) fra Feiringen ble gift 11. oktober 1696 med Kari Olsdtr. Alm. Kausjonistene var som Aas sier, Ole Trogstad og Nils Alm. Fra andre kilder vet vi at Nils Alm var en Nils Olsen. Kari og Nils er da helst søsken og fra øvre Alm ved Skreia. En av brukerne der var i 1657 Ole lauritsen, nok sønn av Laurits Halvorsen øvre Alm og bror til Halvor Larsen øvre Alm. I 1661 nevnes en Ole Danielsen på Ole Lauritsens bruk. Han var 39 år gammel i 1666 og hadde sønnene Ole Olsen 5 år gml og Nils Olsen 2 år gml. Det er fristende å tro at Ole Danielsen har vært gift med Ole Lauritsens enke, noe som kan forklare at eldste sønn får navnet Ole! Ole Danielsen må ha vært gift med Ambjør Torgrimsdatter, "Ole Alms qvinde i Wigen", som ble begravet 24. mai 1695, 73 år gml. Foruten sønnene Ole og Nils hadde de datteren Kari 1663-1743. Hun ble gift i 1696 med Lars Pedersen Alnes som ble begr. 31. desember 1711. Ole Danielsen og Ambjør Torgrimsdatter må også ha hatt en datter til, Inger (Ingeborg),som ble gift med Einer Karlsen Kløvstad, som ble begravet 18. mars 1714, 51 år gml. På skiftet etter han 23. juni 1714 var på enken Inger Olsdatters vegne tilstede hennes broder Nils Alm. Blant barna finner vi både en Daniel, 20 år gml. og ei Ambjør dpt 25. okt. 1696. Hvor Ole Danielsen øvre Alm og Ambjør Torgrimsdatter kom fra er foreløpig et uløst spørsmål. 
Danielsen, Ole (I48557)
 
10430 Øvre Biørnaaen i 1740 Andersen, Joen (I40156)
 
10431 Øvre Fles i vefsn i 1778 Olsen, Jacob (I40361)
 
10432 Øyen i 1740 Arentsen, Christopher (I40176)
 
10433 Øyer geneaologi. Johannes Tostensen Moshuusstuen. Database. http://www.kaldor.no/oyergenealogy/getperson.php?personID=I8041&tree=oyer. Kilde (S1825)
 
10434 “Finn, nærer sig ved jordbrug og fiskerie” sies det om han iFT1801.mao var Erland same.
Var gift for tredje gang ved FT1801, sist med Maren.

Sakset fra Geni (tekst av Jostein Nyland)
Kilde: De nye slektsregistrene til Bø i Vesterålen bygdebok.

Var tidligere gift med Bole Kristensdatter. Bef der igjen med Siri Paulsdatter. Kilde: Sortland bygdebok.
Var sikkert forfar til den berømte Erlandsenslekta som var kjent som gode båtbyggere rundt Jørnfjordområdet.

Var sansynligvis same både fra mor og farsiden. I bygdeboka for Sortland står det at hans bror Paul hadde bygselen på farsgården.Han måtte flytte derfra pga at en nordmann skulle ha den. Boles foreldre:Kristen Kristensen og Bole Jonsdtr. bodde Elvenes Øksnes, men flyttet til Grytting.

Samiske båtbyggertradisjoner i Vesterålen.
Johan Borgos fra Sortland skreiv et banebrytende hefte i 1999 utgittav Vesterålen kulturutvalg og Vesterålsmuseet. Det hadde tittelen “De er her ennå - Samisk historie i Vesterålen”. Av Kjell Erland Pederser 01.september 2006.

Det var mange sjosamiske bygder i Vesterålen på 16-, 17-og1800-tallet. I heftet følger Johan Borgos slekta til Sivert Olsen i 8 generasjoner. På midten av 1700-tallet kom den første båtbyggeren i nni slekta da Maten Larsdatter gifta seg med seg med Nils Pedersen fraStorå i Hadsel. Båtbygginga blei drevet på Jorland og gjorde på dem og generasjonen etter til velholdne folk.Jorlandsdronninga. Bole Nilsdatter (1757-1836), var datter til Nils Pedersen og Maten Larsdatter. Hun var gift med Nils Jonsen fra Andøya. De bygde og reparerte også jekter og etterlot seg mye smed- og snekkerverktoy.

Johan Borgos forteller muntlig at Erlandsen-slekta i Vesterålen også var båtbyggere. Virksomheta ble drevet i Hellfjorden og Eidsfjorden på slutten av 1800-tallet av Nils Erlandsen. Den varte framtil første verdenskrig. Skiftet etter dem talte mye smed- og båtredskaper. Dettevar i ei tid da det ennå fantes stor og fin furuskog i Vesterålen.

After ei tid “fant” Borgos også to brødre på Andøya, Martin og Erling Erlandsen, av samme samiske slekt. De holdt til der Andøv-brua starter. De bygde båter uten tegninger og drifta varte til efter 1960. Da ble eiendommen solgt til Leonard Nilsen, en av de større entreprenørene i Nord-Norge. Da hadde Erland-slekta bygdbåteri seks generasjoner.

Fra Trekilen:
f 1745 i Hadsel sogn. Bosatt i Klakksjord, Bø sogn.

FÖD. 1745 (20 år enl konf 1765, från Klakk/sjorda/ i Bø sogn)
1736 (65 år enl ft.1801, Gift 3.gg)

13/12 1731 är det skifte efter Malene Clausdatter i Tendstrand i
Ulföe fierding, efterlatne mand Christopher Olsen, 4 sönner og 4
döttrer Claus 30 år, Ole 25 år, Hans 20 år, Christopher 18 år.
Berettte g.m. Peder Christensen Hanöen, Aadselle g.m. Ole Persen
Brubrecken, Ane 16 og Elsebed 14 år.
Sonen Claus kan vara farfar till Ane Ælensdatter.

Är dopvittne feria S: Coen: instit.? efter Dom Palmar. och före 1
pasca, 1764, till Michael Jonsens 2:e barn af Raften, Anne Mallena
og Zitzille. "Elling Pedersón Brobrechen, Berithe Ellingsdatter
af Hassel".
Hadsel PF454 Dr 1754-1811 p.34r

KONF. 1765 i Hadsel sogn.
"1765. Confirmanterne ved Hassels kirke - Dom. 20 a Trinit..
46. Erland Peders: 20, Klack".

"1767. Dom 3 post Epiph: Jordet Erland finn af Somersædt".
p.28 (40)

Är nämnd i Extraskatten 1763-68. (Finns bara en Erland i Hadsel)
Manntall för 1/4 1764. Bind 9.
Bor på gården Nº 34, Helle=Fiorden, Kalsnes fierding.
Peder Hansen og hústrúe
Barn 16 år og over: Povel, Erland og Hans Pedersen.

Manntall för 13/7 1765. Bind 10.
Bor på gården Nº 34 Hellefjord.
Jord og húúsmænd: Peder Hanssón og húústroe
Personer 12 år og over: Povel Pedersen
Erland Pedersen
Hans Pedersen
(Erland behöver inte vara barn av Peder Hansen. Kan vara dreng)

Manntall för 1768, undertecknat 18/1 1769.
Af- og Tilgangs-Liste for Aar 1768. Extraskatten Angaaende.
Virte ved Hassel.
Lonch-fjorn: Erland Peders: in Jul:

VIG. 28/7 1768 i Bø sogn.
"1767. Torsd: d 3 Decembr Trolovet Een finne=dreng af Hassels Sogn
Erland Pedersón med finne=Pigen Siri PaúlsD: Skorp.. Spons: Thore
Paúls: Sÿlverstrand, Niels Pedersón Jörland". p.95
"1768. Torsd: d 28de Júlÿ Copúl: Únge=Karl Erland Peders: Helfiord
af Hass: Præst=gield med Pigen Siri PaúlsD: Schorpen af Böe
Præstgield".
Bø PF458 1759-820 p.103

Är förlovningsvittne 5/8 1776, till "ungek Ole Anders af Øxness
Gield, Pig: karen PaúlsD: af Böe Pgield". "Spons: Erland Pederss:
og Niels Peders Klacksjord. Begge finner".
Bø PF458 1759-1820 p.186

VIG. 16/12 1776 i Hadsel sogn.
(Erland Pedersen från Klakksjorda i Bø sogn, gift med Boel
Kristensdatter Grytting)

Är trolovningsvittne 2/1 1777, till "finnen únge=k: Amúnd Paúlss:
af Ejsfiord i H: Prgjeld med finne=Piig: Sigri JensD: Skorpen af
Böe meenighed. Spons: Erland Pederssön Klachsjorden, peder
Pederssön ibid".
Bø PF458 1759-1820 p.190

Är nämnd i Frivillig avgift 14/11 1772 för år 1773.
Kalsnæs Fjerding.
31. Solum,
Erland Hanssón 48 sk
Jakob Rasmússón 24 sk
Extraskatten 1772 film NR.208 bind 9 för år 1773

Det nämns bara en Erland i Kalsnæs og Ulvöe fjerding. Ingen i
Sortland, Langnæs och Malnæs fjerding. I Wennje fjerding nämns:
238. Ulvaag,
Ole Mogenssón 16 sk
Niels Pederssón 24 sk
Erland Pederssón 24 sk

I frivilligavgift för 1773 nämns 1 i Waage fjerding:
37. Grundstad,
Erland Nielssón 24 sk
Elias Hanssón 16 sk
Húús og Væhrmand:
Erland Jonssón 24 sk

Ingen Erland nämns i Formueskatten 1789 i Hadsel.

DÖD.
"1831. NO 18. Dødsdagen 28 Novb. Begravelsesdagen 11 Decb.
Navn Erland Eriksen. Stand Enkemand fra Faldeet. Alder 70."
Hadsel PF455 1820-36 p.222

konf Hadsel PF454 1754-1811 p.36 (37)
Extraskatten 1763-68 film nr.204 bind 9, 10, 11 
Pedersen, Erland (I47345)
 
10435 “Han synes at væreafdød ved faderens skifte år 1691. Har efterladtsigen umyndig søn for hvilken Johan Hansen er formynder.”Kilde:http://www.nose.dk/Norge/falk.html#3 Olsen, Otte (I22832)
 
10436 “John i Vikan” var kallenavnet på John Kristian. Olsen, John Kristian (I27026)
 
10437 ” Hadselfjerdingene Ole Mortensen og Karen Henriksdtr (par 1699) (hvilket er feil) starta som husmenn på Nordsand like før 1700, men noen år etter bygsla de ei halv våg av gården. Ole hadde to brødre som også bodde i Øksnes, Hans på Sandset og Petter på Tunstad. After 1723 satt Ole og Karen med to tredeler av Nordsand og var blitt ganske velstående, til tross for at tidene slett ikke var gode. Ole blei tidlig klokker i Øksnes-kirka og satt som lagrettsmann, og han var en dugelig høvedsmann. Ole og Karen er stamforeldre til svært mange mennesker i Øksnes, først og fremst gjennom den eldste dattera Maren (som sannsynligvis ikke var eldst) som gifta seg på Hjellsand. Der døde Karen som enke i 1747. Den nest yngste dattera, Kirststen Olsdtr, (som sannsynligvis var eldst), tjente på Tunstad da hun blei gravid. Barnefaren var lensmannssønnen Bertil Knutsen Breballe (par 1722), som døde året etter at ungen blei født. Barnet vokste opp hos besteforeldrene på Tunstad. Kirsten gifta seg seinere på Hjellsand.»»»» Olsdatter, Kirsten (I41161)
 
10438 • EVENT: 7 Aug 1761, Skifte i Bergen, Hordaland, Norge
• EVENT: 'løben bort med skredder Knag' (?) 
Orning, Blanceflor Cathrine (I16830)
 
10439 •1317-1318: DN XI nr. 9, 1317-Aug 1318. (Hr.) Anund Borgarssön (og hans Hustru) Margrete Brynjulfsdatter kundgjöre de Sjælegaver, som de selv og (hendes Forældre) Hr. Brynjulf (Storm?) og Fru Elin have givet til St. Peters, Marie- og LaurentiiKirkerne i Tunsberg, St. Halvards Kirke (i Oslo) samt Kirkerne paa Kjos (Romerike) og Haug (Eker), bestaaende i Dele af Gaardene Horgen i Slagen, Tokerud i Borre, Saulerud i Undreimsdal, Skerpe (i Slagen) og Stolpengen paa Eker Hr. Brynjulfs og Fru Elins Aartid skal holdes paa en og samme Dag nemlig 19 Januar.
•1336: DN III nr. 183, 23.01.1336. Fire Mænd kundgjöre, at Gudbrand Peterssön Klerk overdrog til Brynjulf Haraldssön, Chorsbroder i Hammer, en Part i Dalegaard i Ringen (Kollebu Sogn) paa Thoten.
•1336: DN XVII nr. 48, 09.10 .1336 Avignon, Frankrike: Optegnelse om at Biskop Halvard af Hamar, som havde forpligtet sig til at betale Petrus Gervasli i Brøgge 1296 Guldgylden og 7 denares gros Tournois, har ved Kanniken Brynjolf Haraldssøn indbetalt i det pavelige Kammer 100 Guldgylden.
•1338: DN VIII nr. 107, 17.04.1338. Biskop Haakon besvarer Hr. Erling Vidkunnssöns to Breve angaaende Stofrheims Kirke og Presten Benedikt i Rugsund, som han igjen har taget til Naade, samt omtaler Sira Brynjulf og sin Sygdom.
•1337: DN I nr 242 datert 14.03.1337 Hammer(Hamar) utstedes et makeskiftebrev fra Arne Haraldsson, kannik i Hamar og Oslo. På vegne av sin bror, sira Brynjulf, kannik i Hamar, har han overlatt sira Ogmund Grimsson, kannik i Hamar, de herbergene som sira Brynjulf og sira Eiliv, tidligere kannik i Hamar, har latt bygge, mot at Brynjulf fikk de herbergene som Ogmund før hade fått av sira Guttorm Pålsson, kannik i Hamar. Beseglet av utstederen og sira Ogmund.
•1342: DN XVII nr. 192, 29.09.1342 Avignon, Frankrike: utsteder Hallvard, biskop av Hamar, en supplikk til pave Clemens [VI]. Han ber om at hans nevø Brynjulf Haraldsson som har kommet til kurien i hans ærende, må få et kanonikat i Oslo til tross for at han alt har kannikprebender i Nidaros og Hamar.
•1344: DN V nr 173 datert 21.06.1344 Hof. Utstedes et vitnebrev om salg av Bjørn prest Gyrgirsson, Alv Havsson i Igelsrud, Guttorm Kjetilsson og Amund Nikolasson: De var samme dag ved Hegshuselva (anæ Tyrfui) ved broen nede mot Hegshus, da Arnbjørg, datter av Gaute Dram, solgte til sira Brynjulf Haraldsson, Kannik i Hamar, halvparten av kvernhuset nedenfor broen, som hvert år gir ½ mark forngild i leie, for 8 kyrlag, som skal være betalt til vinternatt. Utstedt på Hof [prestegård]. Begseglet av utstederne (DN V 173):
•1345: DN XI nr 34 datert 09.03.1345 Hammer(Hamar) kunngjør han på Hamar overdragelse av en andel av Starum på Toten til sira Andres på Stange.
•1349: DN XVII nr. 76, 23.05.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI bevilger Ansøgning fra Olav Petersson, Klerk i Roskilde, om et Kanonikat og Præbende i Oslo Domkirke, ledige ved Kanniken Brynjulv Haraldssons Død ved Kurien.
•1349: DN XVII datert 03.09.1349 Avignon, Frankrike: Pave Clemens VI overdrager Sognekirken Hof paa Thoten, som er bleven ledig ved Kurien ved den forrige Sognepræst Brynjulv Haraldssons Død der, til Arne Thorsteinsson og paalægger Erkebiskopen i Nidaros, Erkepræsten i Oslo og en Kannik i Padua at indføre ham deri.
•1349: DN VI nr. 193 3.08.1349 Avignon: Han omtales som sokneprest på Hof, Toten , etter sin død: Pave Clemens VI bevilger fire Norske geistliges Ansögninger: den Osloske Kannik Gyrd Aslessön erholder en Præbende ved Hammers Domkirke, den Osloske geistlige Arne Thorsteinssön bliver Sogneprest ved Hofs Kirke paa Thoten, den Osloske Prest Arne Ketilssön faar Kanonikat og Præbende ved Hammers Domkirke, og den Nidarosiske Kannik Thore Gunnarssön erholder Ret til at vælge en Skriftefader, der kan give ham fuld Syndsforladelse paa hans Yderste.

Kilder:
•Dokumentasjonsprosjektet.no
•http://helenaslekt.wikidot.com/sira-brynjulf-haraldsson-pa-samsahl-1590796
•http://www.geni.com/discussions/108849?msg=825186

----------------------

Samsal, gammel storgård (tidl. adelig setegård) i Ringsaker kommune, Hedmark, 5 km sør for Moelv. I middelalderen omfattet Samsal-godset en mengde gårder i Ringsaker og Biri. Samsal har bl.a. tilhørt de norske adelsslekter Kusse, Valravn og Skaktavl, og beholdt sine setegårdsrettigheter til 1855. Familien Arøe, som eide gården fra 1765, solgte den 1855 til Ole Olsen Vinje hans etterkommere eier den fremdeles. Samsal omfatter et totalareal på 1200 daa, hvorav ca. 550 daa dyrket mark.

Kilde: www.snl.no

---------------------------------

Nevnt 1342. Han hadde en "ektefelle" ved navn Elin. Muligens nevnt i Hedemarksregisteret i 1345 som korsbror der han i sak 1 er involvert i et salg av jord og 12 f.gilde mrk. med Andrinse A. Stongum, og i sak 2 er involvert i en gave av Toleru
lerud og Røise med Hakon Alvson. Han var prest/kannik på Toten. Han døde i 1348 av svartedauden. Han var da i Avignon for å besøke sin gode venn pave Clemets VI. Også hans offisielle konkubine døde under svartedauden i 1348/49 i Avignon. De hadd
e 4 sønner som er nevnt i et testamente til Kong Magnus Eiriksson og Dronning Blanka, datert 02.07.1333. Den ene sønnen var Sira Gunnar Brynjulfsson, prest i Fåberg.

sira Brynjulf som kom til Hoff som sogneprest i 1330 årene måtte uten tvil være en en ung mann, men likevel kannik både i Hamar og Nidaros. Men så hadde han også "bispen til morbror" for han var av Kusse-slekta og hans mor må ha vært søster til Biskop Hallvard II av Hamar. 29 sept. 1342 tilrår Pave Clemens VI, "Paa ansøgnig af biskop Hallvard i Hamar, hans Slægtning Brynjulf Haraldsøn et Kanonikat med Præbende i Oslo Bispedømme, uanseet hvad han allerede indehaver i Nidaros og Hammers Diøceser. Brynjulf døde på en reise i mai 1349 til Paven i Avignon.

Brynjulf var prest i flere kjente kirker i Mjøs-området. Han aspirerte til å bli biskop på Hamar. Han hadde som oppgave å transportere kirkeskattene til Paven, som var en personlig venn og det var på en slik reise til Paven at han ble rammet av svartedauen.

Selv om prestene ikke hadde lov til å gifte seg, var det helt akseptabelt å ha faste damer og stifte "familie(r)". Han nøyde seg med Elin. De fikk flere barn (6?). Selv om kirken arvet prestene, passet han på å få lagt verdier til side slik at bara le tatt vare på og ble anerkjente bønder. En av dem var hovedbode på Helgøya.

Han var kunnskapsrik og tok i bruk moderne landbruksmetoder. F.eks passet han på at en av sønnene var den første som fikk kvernhjul med vannkraft.

Kilder:
•Nils Aksel Horvei,
•DN XVII nr. 76,
•DN VII nr. 92,
•DN III nr. 183
•NST XXXI 3.
•http://home.eunet.no/~omarov/Slekt/notes.html
•http://home.lakenet.no/sveinaa/anerengl.htm: 
Samsahl, Sira Brynjulf Haraldsson (I32769)
 
10440 •1317-1318: DN XI nr. 9, 1317-Aug 1318. (Hr.) Anund Borgarssön (og hans Hustru) Margrete Brynjulfsdatter kundgjöre de Sjælegaver, som de selv og (hendes Forældre) Hr. Brynjulf (Storm?) og Fru Elin have givet til St. Peters, Marie- og LaurentiiKirkerne i Tunsberg, St. Halvards Kirke (i Oslo) samt Kirkerne paa Kjos (Romerike) og Haug (Eker), bestaaende i Dele af Gaardene Horgen i Slagen, Tokerud i Borre, Saulerud i Undreimsdal, Skerpe (i Slagen) og Stolpengen paa Eker Hr. Brynjulfs og Fru Elins Aartid skal holdes paa en og samme Dag nemlig 19 Januar.
•1362: DN II 368, 27. 03. 1362. Kong Magnus kundgjör, at han har skjænket sin Svend Lemike af Bokem sine Græsgaarde i Tönsberg, som Fru Margreta Brynjulfsdatter eiede og Hr. Orm (Öysteinssön Drotsete) kjöbte efter hende, samt Rimild Badstue med Tilliggelser.
•1390: DN 4 nr. 579, 20.04.1390. Tre Mænd kundgjöre, at Margareta Brynjulfsdatter i sit Testamente, i Anledning af sin Pilegrimsfærd til Rom, gav til

Mariæ-Kirke i Oslo hele nordre Brandsgaard, hvori dog Sigrid Bjarnesdatter for Livstid skulde benytte den vestre Stue. (jfr. No. 583).
•1390: DN IV nr.583, 20.09.1390. Vitnebrev om gave utstedt av Ulv Torgeirsson, kannik i Oslo, og Gudbrand Nikulasson, byfogd samme sted: De var samme dag i kommunet i Kannikgården i Oslo da Bård Gunnarsson, i fullt ombud for sin far, som er retttt arving etter hustru Margreta Brynjulvsdatter i Brandsgården, gjengav for offisialen til biskopen i Oslo, lagmannen og mange tilstedeværende at Margreta 4 år før hun døde hadde sagt at Mariakirken skulle ha Brandsgården etter hennes død. Gården var gitt henne slik. (Regesta VII nr. 1638)

Ifølge noen nettsider er Brynjulf som står nevnt i dette brevet fra 1317-1318 hennes far, men dette må undersøkes.. (http://helenaslekt.wikidot.com/sira-brynjulf-haraldsson-pa-samsahl-1590796)

Hvis det stemmer er dette hennes mann???:
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3305&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3329&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3330&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3363&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3428&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3429&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3459&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3903&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3904&s=n&str=
•http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=10308&s=n&str= 
Brynjulvsdotter, Margrethe (I32777)
 
10441 •1318: Erkebiskop Eilif suspenderer Biskop Villiam af Orknö fra Bispeembedet og paalægger ham under Bans Straf inden 3 Maaneder at betale 53 Mark Sterling i Peterspenge, som han siden sin Tiltrædelse i c. 15 Aar havde tilbageholdt, samt inden samme Termin at godtgjöre den Orknöiske Kannik Engelbrekt Lyning, der i 1318 blev sendt til Orknöerne for at oppebære Peterspengene derfra, for hans Fængsling og Berövelsen af Gods og Præbende.
•1320: DN IX nr.86. Den 28. juli 1320 kom et domsbrev fra Eiliv, erkebiskop i Nidaros, til Viljalm, biskop på Orknøyene. Der stod det at han i 1318 oppnevnte Sira Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, til å kreve inn peterspengene på samme sted. Men biskop Viljalm satte kanniken Engelbert i fengsel og tok fra ham hans prebende og alt hans gods. Av peterspengene hadde biskopen underslått 3 1/2 norsk sterling og 5 penninger per år i hele sin 15- årige embetstid. Derfor ble han suspendert fra sitt bispeembete og dømtes til under bannstraff å betale tilbake de underslåtte peterspengene, 53 mark sterling, innen 3 måndeder, og også å la Sira Engelbert, som erkebiskopen med brevet gjeninnsatte, få alt sitt tilbake.

•1322: Den 26. mars 1322 sendte Eiliv, erkebiskopen av Nidaros, et mandat til Audfinn, biskopen av Bergen der det stod at da erkebiskopens utsendinger til Orknøyene, Siri Engelbert Luning, kannik på Orknøyene, og Sira Grimar Ormsson, prebendariu

us i Nidaros, hadde levet utilfredsstillende innberetning, skulle Audfinn skaffe pålitelige opplysninger om deres fremferd på øyene, særlig i de sakene som angikk erkebiskopens prosesser mot Orknøy-biskop Viljalm, og pavestolens og Orknøy-kirken
s rettigheter. Erkebiskopen forbeholdt seg retten til å avsi eventuelle dommer i denne saken.
•1326: Et domsbrev fra lenge før 22. sept 1326 bekrefter dette, der det står at Hallvard, biskopen i Hamar i 1316 oppnevnte Engelbert som underkollektor for Orknøyene. Biskop Viljalm beslagla både annatene og Engelberts gods og beneficium. Derfor dømtes han til å betale 50 mark sterling i bot.
•1326: Den 22. september 1326 sendte Pave Johannes XXII et mandat til Hallvard, biskopen av Hamar, og Johannes de Serone og Bernardus de Ortolis, de pavelige sendemenn fordi paven hadde hørt at biskop Viljalm på Orknøyene fengslet sin kannik (Engelbert Lunning, pavestolens underkollektor av annatene på øyene), la beslag på Engelberts beneficier og gods, og likeså på pavestolens tilgodehavender, i tillegg til peterspengene. For dette ble Viljalm dømt av biskop Hallvard av Hamar til å betale 50 mark Sterling, og dessuten av samme og erkebiskopens på pavens vegne til å betale 53 mark sterling, alt til kammeret. Adressatene skal bringe på det rene om dette er sant, og i såfall tvinge Viljalm til å gi Engelbert alt gods og beneficier tilbake med en passende kompensasjon, og til å betale det han skylder pavens kammer. Hverken appeller, eventuelle privilegier eller tidligere bestemmelser av paven eller konsilet om forbud om å stevne noen for retten utenfor sitt eget bispedømme skal hinde dem i dette. Vil Viljalm fremdeles ikke rette seg, skal de stevne ham til paven. I såfall skal de sette opp et noterialinstrument om dette, ved redegjørelse for hva de har gjort i saken.
•1329: I et provisjonsbrev fra 21. oktober 1329 fra Pave Johannes XXII overdrar han et kanonikat til Engelbert Luning ved domkirken I Caithness med fulle rettigheter og reserverer for ham den første prebende han vil ta imot, uten hensyn til at Engelbrekt allerede har et kanonikat med prebende ved domkirken på Orknøyene. Eventuelle disposisjoner i strid med dette skal være ugyldige.
•1329: Samme dag som provisjonsbrevet blir sendt, sender paven også mandatsbrev til dekanen i Avignon, dekanen i Caithness og erkediakonen på Sudrøyene, der han krever at de skal sørge for at det kanonikatet i Caithness som paven har overdratt til Engelbert Luning, virkelig blir overlatt til denne.

Kilder:
•http://www.dokpro.uio.no/
•http://www.alf-inge.com/slekt/getperson.php?personID=I7641&tree=01
•Indtaget i Vidisse nedenfor No. 89 (Msscr. Barth. IV (E) S. 141-43 og Apogr.Arn. Magn.) -
•Suhms Hist. af Danm. XII S. 34-35,
•Keyser, D. n. KirkesHist. II S. 211.
•P. A. Munch, D. n. Folks Hist. VII S. 32.
•Dipl. Norv.VI No. 124 og VII No. 129. 
Lyning, Engelbrekt (I32773)
 
10442 •1358: DN IV nr.389. Opptrer i et arveforlik mellom Arne og Andres Sigurdson 14/2 1358. (Regesta VI nr. 479.)
•1359: Regesta VI nr. 575, 24.04.1359. Vitnebrev om betaling av gjeld, utf av Helge Håvardsson, kannik i Hamar, Narve Torbjørnsson, prest på Stange, og Dag Erlingsson, kapellprest hos biskop Håvard i Hamar: Dei var same dagen i rådmannstua på biiskopsgarden i Hamar. Der handtokst Arne Brynjulvsson med Andres Sigurdsson og overdrog til han ei uteståande fordring på 66 mark, til dekning av den gjelda som det vedfeste brevet [nr 479 ] vitnar om. Halldor [Hallvardsson]1 på Holum i Hov sokn2 på Romerike skyldar Arne desse pengane i betaling for jord i Holum. Betaler ikkje Halldor innan mikkjelsmess [29 sept], då skal Andres eige så mykje jord i Holum som Halldor ikkje har betalt for. I dette brevet bruker Arne ifølge "Norsle sigiller i middelalderen" et trekantet skjold i sitt merke "omgivet med en forziring, bestaaende af 4 rundbuer og 4 spidsbuer, hvori firbladede rosetter. I skjoldet et fremadseende Oxehoved, ledsaget af 2 sexoddede stjerner. Omskr: S´ARNONIS.BRYNVLPHI."
•1359: Regesta VI nr. 582, 24.05.1359.

Vitnebrev om jordsal, utf av Trond [Bj]arnesson, Åsmund Aslaksson, Jon Arnesson og Arne Ogmundsson: Dei var same dagen i Pausen i Oslo. Der handtokst Arne Brynjulvsson med bror Alv, prior i Hovudøya, og erklærte at han hadde selt heile vestre garden i Sandum i Gjerdrum sokn i Lem på Romerike, 5 markebol, til Hovudøya kloster og fått heile betalinga.
•1360: Regesta VI nr. 665. 13.04.1360. Salsbrev utf av Arne Brynjulvsson: Han har selt alle kverner som far hans åtte i [elva] Tyrf til Gudbrand Lodensson og fått heile betalinga.

Kilder:
•http://www.geni.com/discussions/108849?msg=825514&page=1
•www.dokpro.uio.no
Arne Brynjulfson Brynjulfsson, på Lier 
Brynjulfsson, Arne Brynjulfson (I32775)
 
10443 •1358: DN XXI nr.98, 9 Aug.1358-24 Aug.1359. Bergsvein Nikulasson og Elin, hans hustru, kunngjør at de har fått 35 kyrleier i betaling av Andres Haraldsson for Nordre-garden på Doglo. Jfr.nr. 97.
•1358: DN II nr. 345, 10.11.1358. Eindrid Jonsson og Gudbrand Marteinsson bevitnet, at Elin Halsteinsdatter gav sit Samtykke til, at Bergsvein Nikulassön havde solgt 1/2 Markebol i Nördste-vider (Nordvid) i Skaun (Hedemarken) til Jon Krok.

Er dette han??: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4841&s=n&str= 
Nikulasson, Bergsvein (I32789)
 
10444 •BIRTH: 1624, (1623 ?) Paris (datter av ukj. fransk kvinne)
•BAPTISM: (vokst opp i et kloster i Gent, Belgia?) 
Wibe, Antoinette Pedersdatter (I33525)
 
10445 ◦ er vel den „Tesmar" Grubbe, som 1307 synes at have staaet i Grev Gerhards Tjeneste, idet han da som Forlover beseglede dennes Forlig med Lybæk.
◦ den 1307 nævnte Tesmar G. var muligvis dog af en meklenborgsk Slægt. [2] 
Grubbe, Ingmar Johannesen (I49493)
 
10446 ◦Peder kaldes ofte af Borup i fremstillinger, måske pga. Knytlinga sagas beskrivelse af flugten, hvor man drager fra Ramsø til Borup. Ifølge Saxo aktiv for Valdemar-partiet efter blodgildet i 1157. Borup, Peder af (I29946)
 

      «Forrige «1 ... 205 206 207 208 209


Sidene drives av The Next Generation of Genealogy Sitebuilding v. 13.0.1, skrevet av Darrin Lythgoe © 2001-2020.

Redigert av Kolbjørn Blix. | Retningslinjer for personvern.