{"id":1842,"date":"2009-03-14T00:31:45","date_gmt":"2009-03-13T23:31:45","guid":{"rendered":"http:\/\/dahlenett.org\/?p=1842"},"modified":"2020-05-28T07:31:56","modified_gmt":"2020-05-28T05:31:56","slug":"korsn-blir-man-innlagt-pa-stokmarknes-sykehus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?p=1842","title":{"rendered":"Korsn blir man innlagt p\u00e5 Stokmarknes Sykehus?"},"content":{"rendered":"

Jo, man tar s\u00e6 en ettermiddagstur tell svigerf\u00f8reldran sine p\u00e5 Dverberg!!
\nDet va det \u00e6 gjorde! Sammen med ho Lill og ho Elena.
\nUnder ser dokker resultatet. \u00c6 blei innlagt p\u00e5 Stokmarknes Sykehus, f\u00f8r f\u00f8rste gang i mett liv!
\nLes resten av historia under bildet!<\/p>\n

\"12.3.2009:<\/a>

12.3.2009: Kolbj\u00f8rn - innlagt p\u00e5 sykehus f\u00f8r f\u00f8rste gang!!<\/p><\/div>\n

Historia starta egentlig uka f\u00f8r – i Calgary, Canada. Gudsjelov at den ikkje fortsette der!
\nEtter \u00e5 ha flydd i «Gud veit kor mange tima» fra Frankfurt i Tyskland, kjente \u00e6 at nokka ikkje va heilt som «ved take off» i h\u00f8yrefoten da vi landa i Calgary. Ei merkelig, ulmanes smerta, rett under kneet i leggen gjorde m\u00e6 en smule bekymra. \u00c6 kan nu v\u00e6re en stapeis og ikkje s\u00e6rlig «drekkfeldig» n\u00e5r det ang\u00e5r vann og juice p\u00e5 s\u00e5nne lange flytura. Derf\u00f8r e ofte fasiten 8-11 tima i samme sete, med et absolutt minimum av av drikka som ikkje har hatt ei godkjent «j\u00e6ringstid» kor druer av beste sort e hovedingrediensen.<\/p>\n

Nu f\u00e5r man jo ikkje masse av det heller p\u00e5 dagens Atlanterhavskryssinge, s\u00e5 med andre ord blir veskeinntaket betydelig mindre enn vesketapet som man p\u00e5f\u00f8res av flyet sin aircondition over s\u00e5 mange tima.<\/p>\n

Nu har jo \u00e6 egentlig sett p\u00e5 m\u00e6 sj\u00f8l som «helseetatens» versjon av han Supermann, s\u00e5 koff\u00f8r skulle nu egentlig \u00e6 pimpe vann og slite holl i golvbelegget p\u00e5 flyan? Det va jo nok mange nok som gjorde det, og \u00e6 hadde det jo alltid like bra som dem da vi landa. Vel, nesten alltid! P\u00e5 denna turen hadde \u00e6 faktisk, i et svakt \u00f8yeblikk tenkt p\u00e5 en heime i familien som hadde f\u00e5tt blodpropp i foten etter lange oversj\u00f8iske flygninge, og han va ikkje s\u00e5 mykje gamlare enn m\u00e6. S\u00e5, da vi landa i Calgary etter rundt 12-13 tima i samme sete, fremdeles uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 «polaran» sammen med de andre «turg\u00e5eran», s\u00e5 kjente \u00e6 at nokka kanskje ikkje va heilt etter «oppskrifta» – i h\u00f8yrefoten.<\/p>\n

Men, etter et par daga i Canadisk vinter og «\u00f8rten» kuldegrader merka \u00e6 at han Supermann kom tellbake og \u00e6 gl\u00f8mte heile greia – inntell i kvelden etter heimkomst p\u00e5 Ainnes. Det starta som ei snikanes smerta i venstre lunge og under kragebeinet kv\u00e6r gang \u00e6 pusta inn. Fortsettelsen va en altf\u00f8r tidlig morra dagen etter. \u00c6 v\u00e5kna klokka 4 p\u00e5 natta og fikk ikkje puste normalt. Korte hikst va i bestefall det \u00e6 klarte, og selv det va dj\u00e6velsk ondt! Lungebetennesle va det \u00e6 tenkte p\u00e5 tvert! Har hatt det en gang f\u00f8r, men det va p\u00e5 langtn\u00e6r s\u00e5 inni helv… s\u00e5 ondt som detta, og i tillegg va detta KUN p\u00e5 venste sia, \u00f8verst og nederst i lungen.<\/p>\n

\u00c6 tenkte kjapt an en dags sykefri fra jobb ville fikse saken. \u00c5 v\u00e6re borte fra jobb p\u00e5 grunn av sjukdom sett langt inne hos m\u00e6, men det va ikkje mykje \u00e6 kunne ha f\u00f8rmidle f\u00f8r And\u00f8ya Rakettskytefelt AS i mellom de korte pustehikstan \u00e6 klarte \u00e5 utf\u00f8r, s\u00e5 \u00e6 blei hime den dagen. Detta va i g\u00e5r – 12.3. Dagen gikk og \u00e6 blei ikkje v\u00e6rre, syntes \u00e6! Mora tell ho Lill – ho Evelyn, syntes definitivt at \u00e6 va «v\u00e6rre»!<\/p>\n

F\u00f8r vi kom oss derifra hadde ho vaktsentralen i Vester\u00e5len p\u00e5 telefonen. Dem skulle varsle vakthavanes lege, som s\u00e5 skulle ringe m\u00e6. Det gjorde ho ogs\u00e5 etter en halvtime – fra Ris\u00f8yhamn. Tell alt overm\u00e5l va detta ei dansk knetta (rett f\u00f8r vi dro innover hadde \u00e6 og ho Lill holdt p\u00e5 med \u00e5 f\u00f8re inn slekta mi fra Danmark – adelsslekta Gyldenstierne, kor den eldste kjente – han Knud Erik Gyldenstierne<\/a> e min 20 tippoldefar). Snakk om tellfeldighet! Einaste l\u00f8sninga p\u00e5 pusteprobleman mine, som faktisk va blitt mykje v\u00e6rre p\u00e5 tur utover fra Dverberg, va \u00e5 snu \u00e5 kj\u00f8re innover igjen – tell Ris\u00f8yhamn. Ho Lill insisterte p\u00e5 \u00e5 bli med, s\u00e5 ho Elena blei lagt, sovna og barnepassera blei oppnevnt.<\/p>\n

P\u00e5 tur innover blei \u00e6 etter kv\u00e6rt j\u00e6vl… gla f\u00f8r at ho hadde insitert p\u00e5 \u00e5 bli med, f\u00f8r vel nok klarte \u00e6 \u00e5 holde m\u00e6 med nok luft tell at kroppen funka, men du dyran det kor inn i helv.. ondt det va. Da vi passerte \u00c5se va \u00e6 p\u00e5 nippen tell \u00e5 be ho om «henstand og time-out». \u00c6 tenkte mine tanka den lille strekninga som va igjen f\u00f8r legekontoret «nordom» brua va i syne. D\u00e5 \u00e6 kom inn tell «danskf\u00f8rkja», og \u00e6 hadde nevnt Canada-turen og fotproblemet tenkte ho sett og f\u00f8r kvarteret va g\u00e5tt l\u00e5 \u00e6 p\u00e5 rygg i ambulansen! Der l\u00e5 \u00e6, med n\u00e5le i arman og elektriske ledninge p\u00e5 ledige plassa nok tell \u00e5 ligne p\u00e5 juletreet – «online» med intensiven p\u00e5 Stokmarknes slik at dem skulle v\u00e6re skikkelig f\u00f8rberedt n\u00e5r «liket» ankom.<\/p>\n

«Mulig blodpropp i venstre lunge» sa ho tell intensiven p\u00e5 Stokmarknes da ho snakka med dem. Shit, tenkte \u00e6! Detta skjer jo b\u00e6re andre – sjuke folk! \u00c6 e jo en kar i min beste alder, og blodpropp ramme jo b\u00e6re gamlinga og «andre slappfeska», tenkte \u00e6! At det skulle kunne ramme m\u00e6 hadde \u00e6 aldri tenkt p\u00e5 i fullt alvor, men her l\u00e5 \u00e6 alts\u00e5 – i en ambulanse f\u00f8r f\u00f8rste gang i mett liv. P\u00e5 vei mot nokka \u00e6 h\u00e5pte blei et meget kort og hyggelig bes\u00f8k i Hadsels «hovedstad».<\/p>\n

Etter en meget rask kj\u00f8retur, med ho Lill i passasjersetet i ambulansen ankom vi sykehuset. Der blei \u00e6 avkledd, avh\u00f8rt, \u00e5relatt via \u00f8rten nye boldpr\u00f8va, f\u00f8r de fant ut at en ny EKG va p\u00e5 sin plass. Det va b\u00e6re det at \u00e6 under heile ambulanseturen hadde v\u00e6rt tellkobla nettopp en slik maskin, og det via selvkl\u00e6banes kontakta – strategisk plassert p\u00e5 br\u00f8stet og andre plassa med kroppsh\u00e5r under! Totalt 6 s\u00e5nne hadde \u00e6 da \u00e6 ankomm! Etter at de hadde bestemt s\u00e6 f\u00f8r at \u00e6 skulle f\u00e5 6 nye blei de gamle, og h\u00e5ret under, beh\u00f8rig r\u00f8ska av, av m\u00e6 sj\u00f8l! De ville ikkje gj\u00f8re m\u00e6 s\u00e5 ondt! Ikkje b\u00e6re hadde \u00e6 «groze» pusteproblema, men \u00e6 skulle i tellegg pine m\u00e6 igj\u00f8nna avr\u00f8sking av en «halv rull med dobbeltsidig Scotch-tape» festa tell plassa kor ikkje \u00f8nske den tapen (ikkje andre tape’a heller).<\/p>\n

Etter at «\u00f8velsen» va avslutta blei \u00e6 beh\u00f8rig barbert og ny «Scotch-tape» utplassert. Neste «action item» va r\u00f8ntgenunders\u00f8kelse av «thorax», eller overkropp som vi d\u00f8delige kalle det f\u00f8r. Her skulle \u00e6 ta tre bilda. To av dem va med full innpust! I min situasjon va det ikkje rare greia! Etter 2. fors\u00f8k, og \u00e6 med t\u00e5ran i auan sa de at innpusten min va som hos ei gammel kj\u00e6rring, men at det m\u00e5tte klare s\u00e6, f\u00f8r de s\u00e5 at \u00e6 ikkje hadde tjangs!<\/p>\n

Deretter bar det opp p\u00e5 enerom (faktisk fikk \u00e6 enerom!!) p\u00e5 «medisin I», rom 303. Der vanka det smertestillanes og blodf\u00f8rtynnanes medisin i tilfelle det virkelig va blodpropp \u00e6 hadde. Det va det heldigvis ikkje, men f\u00f8r \u00e6 fikk vite det hadde \u00e6 ei lang natt kor \u00e6 blant anna dr\u00f8mte om at \u00e6 blei nekta \u00e5 reise heim etter \u00e5 ha holdt p\u00e5 \u00e5 reparere en bil i pessregn utaf\u00f8r sykehuset. Trur dokker man va fokusert p\u00e5 \u00e5 komme heim tell helga???<\/p>\n

Nu e det fredags kveld, d\u00f8gnet etter ambulanseturen. \u00c6 sett heime i stua med en heftig lungesekkbetennelse i venstre lunge og klimpre ned denna historia p\u00e5 laptoppen og Dahlenett mens \u00e6 h\u00f8re p\u00e5 han Henning Kvitnes som syng «s\u00e5nne som oss har bruk f\u00f8r en kj\u00e6rste, og den kj\u00e6rsten har jeg tenkt sku v\u00e6re deg». Han syng i samme sangen om at vi ei erfaring rikare, og det e i aller h\u00f8gste grad sant i detta tilfellet! Min kj\u00e6raste, ho Lill og mora hennes s\u00f8rga f\u00f8r at \u00e6 kom tell doktorn i en situasjon kor \u00e6 hadde venta noen daga tell sia det «g\u00e5r jo over av s\u00e6 sj\u00f8l». Ei erfaring rikare e \u00e6 sia ei natt p\u00e5 sykehus, uvitanes om sin videre skjebne og om retninga p\u00e5 den skyldes egen dumskap har f\u00e5tt m\u00e6 tell \u00e5 tenke m\u00e6 om. Tenke p\u00e5 at kanskje skulle man h\u00f8re p\u00e5 gode r\u00e5d, og ikkje alltid tenke at de bare ang\u00e5r «alle andre og gamlinga»! N\u00e5r man ligg der og slit med nokka s\u00e5 trivielt som pusten, ja da ser man ting i et anna lys!<\/p>\n

Takk tell pleieran og doktorn p\u00e5 Stokmarknes sykehus f\u00f8r at dokker fikk m\u00e6 p\u00e5 f\u00f8tn igjen s\u00e5 fort! I takknemlighet skal \u00e6 heller sprette «proppa» p\u00e5 vannflaska oftare og rusle litt rundt i 30.000 fots h\u00f8yde fremover – i beste preventive hensikt!<\/p>\n

Kolbj\u00f8rn…<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jo, man tar s\u00e6 en ettermiddagstur tell svigerf\u00f8reldran sine p\u00e5 Dverberg!! Det va det \u00e6 gjorde! Sammen med ho Lill og ho Elena. Under ser dokker resultatet. \u00c6 blei innlagt p\u00e5 Stokmarknes Sykehus, f\u00f8r f\u00f8rste gang i mett liv! Les resten av historia under bildet! Historia starta egentlig uka f\u00f8r – i Calgary, Canada. Gudsjelov … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1844,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[6,13,19],"tags":[],"class_list":["post-1842","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-familien","category-historie","category-kolbjrn","item-wrap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1842","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=1842"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1842\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":17154,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/1842\/revisions\/17154"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/1844"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=1842"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=1842"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=1842"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}