{"id":18263,"date":"2021-11-20T08:37:05","date_gmt":"2021-11-20T07:37:05","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?p=18263"},"modified":"2026-03-01T13:05:26","modified_gmt":"2026-03-01T12:05:26","slug":"skogfinne-fra-grue-finnskog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?p=18263","title":{"rendered":"Skogfinne fra Grue Finnskog&#8230;"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Alle har vi aner fra forskjellige steder bakover i historien. Ikke alle er like opplyste om disse eldre tiders forfedre, og ikke er alle like interesserte i dem heller. Dette siste gjelder ikke for v\u00e5r familie. Disse sliterne fra svunne tider er dem vi kan takke for at vi lever, enten de n\u00e5 var adelige, fiskere langs en forbl\u00e5st kyst eller b\u00f8nder fra et roligere innland.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"900\" height=\"723\" src=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_skogfinner-900x723.jpg\" alt=\"\" class=\"wp-image-18265\" srcset=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_skogfinner-900x723.jpg 900w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_skogfinner-693x557.jpg 693w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_skogfinner-200x161.jpg 200w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/standard_compressed_skogfinner.jpg 1200w\" sizes=\"auto, (max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Svedjebruk eller svijordbruk betyr dyrking av matvekster p\u00e5 nybrente vegetasjonsomr\u00e5der. Jordbruksmetoden ble praktisert av skogfinner opp til begynnelsen av 1900-tallet.<br><a href=\"http:\/\/kokoelmat.fng.fi\/app?si=A+I+514&amp;lang=se\">Raatajat rahanalaiset \/ Tr\u00e4lar under penningen<\/a><br>Av Eero J\u00e4rnefelt, 1893\/Finlands nasjonalgalleri.<br>Lisens: <a href=\"https:\/\/creativecommons.org\/publicdomain\/mark\/1.0\/deed.no\">Falt i det fri (Public domain)<\/a><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette innlegget handler om v\u00e5re aner fra Grue Finnskog i Hedmark &#8211; skogfinnene p\u00e5 1700-tallet.<br>Fra <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skogfinner\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">Wikipedia<\/a> kan vi lese:<br><br>&laquo;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Skogfinner<\/strong> er en etnisk gruppe som stammer fra <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Finner\">finner<\/a> fra <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Savolax\">Savolax<\/a> og <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Tavastland\">Tavastland<\/a> som slo seg ned i skogomr\u00e5dene i <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Sverige\">Sverige<\/a> og <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Norge\">Norge<\/a>, s\u00e6rlig omr\u00e5det som ble kjent som <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Finnskogen\">Finnskogen<\/a> p\u00e5 begge sider av den svensk-norske grensen. St\u00f8rstedelen av denne finske utvandringen skjedde i l\u00f8pet av hundre\u00e5rsperioden ca. 1575\u20131660. Det var b\u00e5de personlige, \u00f8konomiske, politiske og samfunnsmessige \u00e5rsaker som gjorde at de reiste. En av \u00e5rsakene var den arealkrevende landbruksformen som de hadde som hovedn\u00e6ringsvei, <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Svijordbruk\">svijordbruket<\/a> (<em><a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Svedjebruk\">svedjebruk<\/a><\/em>)<sup><a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/wiki\/Skogfinner#cite_note-1\">[1]<\/a><\/sup>, idet de drev skiftebruk i utmarka ved \u00e5 svi av granskog og s\u00e5 rug i asken, s\u00e5kalte rugbr\u00e5ter. Dette br\u00e5tebruket ble enkelte steder drevet fram til ca. 1800, men gradvis gikk etterkommerne over til fast <a href=\"https:\/\/no.wikipedia.org\/w\/index.php?title=%C3%85kerbruk&amp;action=edit&amp;redlink=1\">\u00e5kerbruk<\/a>.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Skogfinnene l\u00e6rte seg svensk eller norsk og ble tospr\u00e5klige, men beholdt sin kulturelle s\u00e6rart og det finske spr\u00e5ket. Blandingsekteskap ble tidlig vanlige. Ved slutten av 1700-tallet hadde skogfinnene i stor grad blitt assimilert inn i den svenske eller norske kulturen, en prosess som var n\u00e6rmest fullstendig fullf\u00f8rt ved begynnelsen av 1900-tallet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">&laquo;<br><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kolbj\u00f8rn er etterkommer etter flere av disse sliterne som omdannet de dype skoger til dyrkbar mark p\u00e5 en tid uten traktorer, str\u00f8m eller innlagt vann. P\u00e5l Eriksson Suhoinen var en av disse s\u00e5kalte skogfinnene. Han dukket nok opp der rundt 1730-talllet sammen med sin f\u00f8rste kone, Malin Persdatter og ungene Anne, Katharina og Erik. I 1735 d\u00f8r Maria mens familien holder til p\u00e5 Kalneset i Grue Finnskog. Erik ble gift med Malin i 1724 i Fryks\u00e4nde,V\u00e4rmlands l\u00e4n. En forklaring p\u00e5 hvorfor familien dukket opp p\u00e5 Kalneset kan v\u00e6re at Erik var nev\u00f8 til Eli Eriksdatter Suhoinen, kona til en av g\u00e5rdbrukerne der &#8211; Henrik Steffensen Mullikka. P\u00e5l var ogs\u00e5 kjent under det mer finske navnet &laquo;Paavo Erkinpoika Suhoin&raquo;.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"718\" height=\"893\" src=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-01-08.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-18264\" srcset=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-01-08.png 718w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-01-08-693x862.png 693w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-01-08-200x249.png 200w\" sizes=\"auto, (max-width: 718px) 100vw, 718px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I 1739 gifter Erik seg med Inger Pedersdatter Karttuinen. Ogs\u00e5 hun skogfinne, men selv f\u00f8dt p\u00e5 Skyrud i Grue. Sammen med Inger f\u00e5r Erik to barn til &#8211; Arne og Mari. Erik d\u00f8r i Grue Finnskog i 1771, 66 \u00e5r gammel.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Et artig slektskap gjennom Eriks far, P\u00e5l Eriksson Suhoinen (1635 &#8211; 1707), lever enn\u00e5 i dag, og har nylig v\u00e6rt gjenstand for et TV-program. <a href=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/tng\/relationship.php?altprimarypersonID=&amp;savedpersonID=I3583&amp;secondpersonID=&amp;maxrels=1&amp;disallowspouses=0&amp;generations=40&amp;tree=tree1&amp;primarypersonID=I53482\" target=\"_blank\" rel=\"noopener\" title=\"\">Jan Storberget<\/a> fra Hytjanstorpet i Grue Finnskog ble for f\u00e5 \u00e5r siden portrettert i NRKs serie &laquo;Der ingen skulle tru at nokon kunne bu&raquo;. I <a href=\"https:\/\/tv.nrk.no\/serie\/der-ingen-skulle-tru-at-nokon-kunne-bu\/sesong\/17\/episode\/4\/avspiller\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">episode 17<\/a> f\u00e5r vi bli kjent med en av de siste som enn\u00e5 lever p\u00e5 denne gamle m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"719\" height=\"860\" src=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-32-05.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-18266\" srcset=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-32-05.png 719w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-32-05-693x829.png 693w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-32-05-200x239.png 200w\" sizes=\"auto, (max-width: 719px) 100vw, 719px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Kolbj\u00f8rn og Jan Storberget deler felles aner i Erik P\u00e5lsson Suhoinen og kona Maria P\u00e5lsdatter Karttuinen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"900\" height=\"638\" src=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-33-53-900x638.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-18267\" srcset=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-33-53-900x638.png 900w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-33-53-693x491.png 693w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-33-53-200x142.png 200w, https:\/\/www.blix-dahle.no\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/Screenshot-from-2021-11-20-08-33-53.png 1062w\" sizes=\"auto, (max-width: 900px) 100vw, 900px\" \/><figcaption class=\"wp-element-caption\">Episode 4 i NRKs 17. sesong av &laquo;Der ingen skulle tru at nokon kunne bu&raquo; m\u00f8ter vi Jan Storberget fra Hytjanstorpet i Grue Finnskog<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Alle har vi aner fra forskjellige steder bakover i historien. Ikke alle er like opplyste om disse eldre tiders forfedre, og ikke er alle like interesserte i dem heller. Dette siste gjelder ikke for v\u00e5r familie. Disse sliterne fra svunne tider er dem vi kan takke for at vi lever, enten de n\u00e5 var adelige, &hellip; <\/p>\n<p><a class=\"more-link btn\" href=\"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?p=18263\">Fortsett \u00e5 lese<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":18265,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"categories":[4],"tags":[],"class_list":["post-18263","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-dagens-bilde","item-wrap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18263","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=18263"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18263\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19830,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/18263\/revisions\/19830"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/18265"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=18263"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=18263"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=18263"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}