{"id":6641,"date":"2012-12-12T11:09:33","date_gmt":"2012-12-12T10:09:33","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?page_id=6641"},"modified":"2022-08-21T17:19:26","modified_gmt":"2022-08-21T15:19:26","slug":"egne-oppdagelser","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?page_id=6641","title":{"rendered":"Egne oppdagelser"},"content":{"rendered":"

Oppdatert 1.5 2016<\/strong><\/em><\/p>\n

Martha Erichsdatter<\/a>:<\/strong>
\nEtter mykje leiting hadde \u00e6 egentlig gitt opp \u00e5 finne mi 4. tippoldemor, Martha Erichsdatter f\u00f8dt i Lenvik, Troms, Norge. Likevel f\u00f8lte \u00e6 m\u00e6 sikker p\u00e5 at foreldran va han Erich Larsen og kona Margrethe Olsdatter. De bodde i Lenvik, Troms, Norge og hadde en skokk med andre unga som gikk igjen som faddera f\u00f8r Martha og Andreas sine unga. Bekreftelsen p\u00e5 min teori kom da \u00e6 fant skiftet etter han Erich i 1810. Der st\u00e5r ho Martha oppf\u00f8rt som datter sammen med sin mann Andreas. Erich e i f\u00f8lge milit\u00e6rulle for Gisund i Lenvik, Troms, Norge fra 1801 oppf\u00f8rt med Sverige som f\u00f8dested. Etter all sannsynlighet e Martha derfor f\u00f8dt i Sverige.<\/p>\n

Caren Maria Bi\u00f8rgen<\/a>:<\/strong>
\nOpphavet til Caren Maria har v\u00e6rt ukjent i mange, mange \u00e5r. Wilhelmine Brandt skriver i sin bok om Benkestokk-slekten at Caren var f\u00f8dt i Trondhjem rundt 1791. Denne boken er fra starten av 1900-tallet. Videre st\u00e5r ogs\u00e5 disse opplysningene i Slekten Ellingsen bind I. Begge disse var skrevet lenge f\u00f8r \u201cInternet-alderen\u201d og dens mange mulige feilkilder. N\u00e5r jeg begynte jakten oppdaget jeg ogs\u00e5 at Christen og Caren benyttet flere faddere fra Trondhjem for sine barn. Dette tyder jo p\u00e5 b\u00e5nd den veien. At ogs\u00e5 Giertrud skulle v\u00e6re fra Trondhjem, f\u00f8dt rundt 1775 pekte jo bare enda mer i den retningen.<\/p>\n

Man kunne anta at Caren Maria var av \u201cbedre stand\u201d siden hun kalles \u201cJomfru\u201d i kirkeb\u00f8kene n\u00e5r hun st\u00e5r som fadder for Christen og Gjertruds f\u00f8rste datter i 1808 i Bj\u00f8rnskinn og i forbindelse med sitt eget giftem\u00e5l med Christen i 1812 i Bj\u00f8rnskinn. Hun d\u00f8r i 1859 i Ris\u00f8yhamn, og kirkeboka i Bj\u00f8rnskinn sier da at hun var 62 \u00e5r. N\u00e5 skal man ikke stole blindt p\u00e5 disse kirkebokopplysningene, men sammenholdt med andre kilder gir de ofte en meget god pekepinn p\u00e5 sannheten.<\/p>\n

Karen Maria kalles konsekvent for variasjoner av Bj\u00f8rgan i etternavn, alt etter skriveferdighetene og kunnskapene til datidens prester, fodgder og andre statlige tjenestemenn. Hun benyttet aldri det typiske patronymet som var vanlig p\u00e5 den tiden. Nemlig at s\u00f8nn eller datter fikk sin fars fornavn til etternavn eller mellomnavn. Dette hadde definitivt lettet letingen etter hennes opphav siden Bj\u00f8rgan b\u00e5de er et stedsnavn benyttet flere steder i Norge. Ett av dem ligger i Nord-Tr\u00f8ndelag (rett nord for Sn\u00e5sa). Bj\u00f8rgan og varianter av navnet som Bj\u00f8rgen og Bj\u00f8rgum betyr noe slikt som \u00abbratte berg\/fjell\u00bb. Dette vanskeliggjorde ogs\u00e5 letingen. En annen faktor som spilte inn var at selv om hun skulle komme fra Trondhjem var ikke dette ensbetydende med at hun var fra byen, men i praksis kunne store omr\u00e5der i Nord-Tr\u00f8ndelag og S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag v\u00e6re hennes utgangspunkt. Det var sikkert bedre \u00e5 si at man kom fra Trondhjem enn et eller annet lite tettsted utenfor.<\/p>\n

Jeg valgte imidlertid \u00e5 konsentrere letingen innen bygrensene f\u00f8rst. Utfordringen som dog dukket opp ganske kjapt var at ingen av de jentene med h\u00f8velig rett navn, f\u00f8dt i Trondhjemsomr\u00e5det rundt 1791 hadde foreldre med en tydelig tilknytning til Bj\u00f8rgan eller en g\u00e5rd med det navnet.<\/p>\n

Etter ett \u00e5rs leting, som stort sett besto av nitid lesing av skannede kirkeb\u00f8ker og folketellinger trodde jeg en stund at l\u00f8sningen var n\u00e6r. Even Peter Meldahl og kona, Magdalena fikk en datter med navnet Karen Maria i 1791. Even, som var l\u00f8ytnant ved garnisonen i Trondhjem var selv f\u00f8dt der i byen, og hans bestefar – Even Steensen Meldahl var prest p\u00e5 presteg\u00e5rden Bj\u00f8rgan i mange \u00e5r. Jeg kjente at pulsen slo raskere for hver lille detalj som stemte. Men, slektsforskning handler om \u00e5 v\u00e6re sikker i sin sak, og da helst dokumentert via flere kilder. Skal man holde p\u00e5 med slektsforskning m\u00e5 man ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00abtroen\u00bb p\u00e5 at det man har funnet er riktig, bare fordi man \u00f8nsker det slik. Nettopp denne evige sjekken av sannferdigheten \u00abtok livet av\u00bb mitt f\u00f8rste mulige funn. Det som skjedde var at Even og Magdalena liksom forsvant fra radaren i Trondhjem etter Karen Marias d\u00e5p. Etter mye leting fant jeg dem igjen i Steigen i Nordland hvor de f\u00e5r en datter til \u2013 Margrethe i 1793. Margrethe d\u00f8r som liten. Magdalena d\u00f8r i 1797 og Even i 1807 etter \u00e5 ha v\u00e6rt gift en andre gang i mellomtiden. Hverken Karen Maria eller Margrethe nevnes i skiftet etter Even i 1807, s\u00e5 det betydde i praksis at ogs\u00e5 Karen var d\u00f8d f\u00f8r farens d\u00f8d. Motet sank i brystet, men kun for en liten periode. Man gir jo ikke opp!<\/p>\n

S\u00e5, etter mye mer kirkeboklesing l\u00f8ste jeg denne g\u00e5ten den 19.12 2010:<\/p>\n

Det startet med at jeg bestemte meg for at n\u00e5 var det nok skudd i blinde. Jeg skj\u00f8nte at jeg m\u00e5tte bli enda mer strukturert om denne g\u00e5ten skulle ha en sjanse til \u00e5 bli l\u00f8st. Jeg gjorde dette ved \u00e5 lage meg et regneark hvor jeg f\u00f8rte inn alle Caren\/Karen som var f\u00f8dt innenfor noen \u00e5r rundt. I det regnearket la jeg inn navn, foreldre, f\u00f8dsels\u00e5r, navn p\u00e5 faddere, konfirmasjon, eventuelt giftem\u00e5l og d\u00f8d. P\u00e5 den m\u00e5ten fikk jeg sortert bort de aller fleste, og sto til slutt igjen med 2 kandidater. Den mest sannsynlige av dem var \u00ab\u00e6gte\u00bb f\u00f8dte (foreldrene var gifte, og hun var dermed ikke \u00ablausunge\u00bb) Caren Maria Tronsdatter, f\u00f8dt 1790 i Trondhjem av Tron Andersen Wiggen og Kirsten Olsdatter. Ifm hennes d\u00e5p var det noen faddere som het Wensell, og dette fanget min oppmerksomhet. Dette etternavnet benyttet nemlig Caren og Christen senere p\u00e5 ett av barna sine.<\/p>\n

Jeg fant ogs\u00e5 ut at Trons far het Anders Wold. Deretter at han egentlig het Anders Olsen Bi\u00f8rgum, og at han kom fra Haltdalen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. Tron og Kirsten hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt en datter til, nemlig Hjerttrud Kirstina i 1780, og en gutt – Andreas i 1794. Om dette var rette familie var med andre ord Hjerttrud ikke f\u00f8dt i 1775 som man har g\u00e5tt ut fra i alle \u00e5r og som st\u00e5r i gravminnene om henne.<\/p>\n

Jeg begynte n\u00e5 s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 n\u00e6rme meg en l\u00f8sning. Kirsten Olsdatter ble i kirkeb\u00f8kene ogs\u00e5 kalt for Kirsten Olsdatter Mors\u00f8e. Da ringte klokkene for alvor i hodet mitt siden Christen og Karen f\u00e5r en datter i Ris\u00f8yhamn i 1830 som de kaller Juliane Kerstine MOLSKJ\u00d8N. Dette var et mellomnavn som jeg ikke hadde funnet noen forklaring p\u00e5, selv etter mye leting. MORS\u00d8EN skrevet og misforst\u00e5tt av presten i Bj\u00f8rnskinn er derfor en brukbar forklaring. Dog sendte denne feilen meg til Danmark for en tid. Jeg var da langt fra l\u00f8sningen, og alle mulige utveier som virket plausible ble fulgt opp. S\u00e5 ogs\u00e5 slektsforholdene p\u00e5 \u00f8ya Mors\u00f8e som ligger i Thisted i Danmark. Det ble en bomtur!<\/p>\n

Caren Maria og Giertruds far, Tron hadde ogs\u00e5 flere etternavn. Han ble kalt Wiggen, Andersen og annet. Alt etter hvor han bodde. Han ble konfirmert i Haltdalen i 1765 under etternavnet Bi\u00f8rgum siden han kom fra g\u00e5rden med det navnet. At jeg virkelig hadde l\u00f8sningen innen rekkevidde gikk opp for meg da jeg fant giftem\u00e5let mellom Tron og Kirsten i 1779. Den 18. november 1779 troloves nemlig \u00abungkarl og skiel\u00f8ber\u00bb Tron Andersen Bi\u00f8rgen og \u00abpige\u00bb Kirsten Olsdatter Maars\u00f8en. En av forloverene heter til alt overm\u00e5l Ole Maars\u00f8e. Det kunne v\u00e6re Kirstens far. De ble \u00abcopuleret\u00bb i desember samme \u00e5r.  Av yrke var Tron bryggearbeider til sin d\u00f8d i desember 1801. Dette med Trons evner som skil\u00f8per nevnes flere ganger sammen med hans navn, s\u00e5 han var kanskje datidens mannlige utgave av Marit Bj\u00f8rgen\u2026<\/p>\n

N\u00e5r jeg f\u00f8rst hadde kommet s\u00e5 langt begynte ballen \u00e5 rulle fortere. Ved hjelp av snille mennesker p\u00e5 DIS-Norge (en webportal for slektsforskning) fant jeg skiftet etter Tron og Kirsten ifm hennes d\u00f8d i juli 1802. Kirsten Olsdatter Maars\u00f8en viste seg da \u00e5 v\u00e6re datter av nettopp Ole Olsen Maalsi\u00f8en. Maalsi\u00f8en heter i dag M\u00e5lsj\u00f8en og ligger i Kl\u00e6bu. Kirstens mor het Giertrud Greisdatter og var fra W\u00e6re i Strinda i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag. \u00abSpikeren i kista\u00bb kom da jeg i skiftet til Kirsten oppdager at det er f\u00f8rt inn at hennes datter, Gertru Kjerstine Thronsdatter 22  \u00abtjenende hos provst Dreyer i Norland\u00bb. BINGO! Ikke bare fant jeg Caren Maria, men jaggu viste det seg ikke at Christens f\u00f8rste kone var hennes egen eldre s\u00f8ster.<\/p>\n

Jeg har siden funnet skiftene b\u00e5de til Ole Olsens far, Ole<\/a> Iversen og Giertrud Greisdatters far, Greis Andersen Werre som har innf\u00f8ringer for begge familiene, s\u00e5 jeg vet med 110% sikkerhet at dette er rett.<\/p>\n

Med andre ord var mellomnavnet til Caren Maria og Christen Paulsens datter – Juliane Kierstine Molskj\u00f8n nettopp en hentydning til hvor Caren Maria hadde sin slekt fra – M\u00e5lsj\u00f8en i Kl\u00e6bu.<\/p>\n

Livet til Caren Maria f\u00f8r hun ble gift med Christen var nok en dans p\u00e5 helt andre roser. Pappa Tron d\u00f8r i 1801, rett f\u00f8r jul. Da er hun bare 11 \u00e5r. F\u00f8r dette hadde hennes lillebror, Andreas g\u00e5tt bort og stores\u00f8ster hadde flyttet nordover. Etter pappas d\u00f8d g\u00e5r det bare 6 m\u00e5neder f\u00f8r ogs\u00e5 mamma Kirsten bukker under. Da st\u00e5r Caren Maria igjen alene i Trondhjem som 12 \u00e5ring. Hun bodde da i huset til familien som l\u00e5 i Enkeltskillingsveita i Trondhjem sentrum. Heldigvis hadde hun en tante, Martha Olsdatter, mammas eldre s\u00f8ster som bodde i Cretor Veiten i Trondhjem, og som kunne bidra i skifteprosessen. Martha var p\u00e5 det tidspunktet selv enke etter sitt giftem\u00e5l med Simon Johnsen Leeren fra Strinda. Simon d\u00f8de mellom 1796 og 1801, etter at de hadde f\u00e5tt sitt fjerde barn \u2013 Jonettha. Martha og Simon fulgte dessuten opp en tydelig tradisjon i hennes slekt ved \u00e5 kalle opp f\u00f8rste datter etter beste- og oldem\u00f8dre. Hun ble hetende Giertru Christina. Som sitt s\u00f8skenbarn som jo dro til Hadsel.<\/p>\n

Hvor s\u00e5 Caren Maria blir av er ikke lett \u00e5 svare p\u00e5, men i 1808 dukker hun opp i Bj\u00f8rnskinn, da som fadder for sin eldre s\u00f8sters andre barn – Theolina Kirstina. Jeg tror nok at hun en periode bodde sammen med sin tante, Martha i Trondheim, men at hun p\u00e5 et tidspunkt f\u00f8r barned\u00e5pen kom til Ris\u00f8yhamn og bodde hos Christen og Giertru. Dog var dette neppe f\u00f8r 1806-07 siden hun ikke er \u00e5 finne konfirmert i Bj\u00f8rnskinn eller Dverberg. Dette er en viktig pekepinn siden man nemlig m\u00e5tte v\u00e6re konfirmert for selv \u00e5 kunne v\u00e6re fadder for andres barn. Hun ble derfor sikkert konfirmert i Trondhjem, men siden konfirmasjonsinnf\u00f8ringene for V\u00e5r Frue kirke mangler for denne perioden blir det med spekulasjonene. Uansett er opphavet til en av Ris\u00f8yhamns og And\u00f8yas viktige historiske personer, og ikke minst min tipptipptippoldemor oppklart.<\/p>\n

Jeg fant aldri noen skikkelig forklaring p\u00e5 hvorfor Caren ble titulert \u00abJomfru\u00bb, noe som var forbeholdt jenter fra finere familier. Hennes foreldre var vanlige arbeidsfolk, bortsett kanskje fra pappa Trons skil\u00f8peregenskaper, men jeg tviler p\u00e5 at de medf\u00f8rte datterens forfengelighet. Da er nok Christens status i Ris\u00f8yhamn en bedre forklaring. Hvem vet…<\/p>\n

 <\/p>\n

Malena Jacobsdatter Wind<\/a>:<\/strong>
\nMalena Jacobsdatter Wind var et ukjent blad da jeg kom over henne min min s\u00f8ken etter mine aner i Lenvik, Troms, Norge. Ingen av dem som hadde noe om henne visste hvor hun kom fra, bare at hun skulle v\u00e6re f\u00f8dt rundt 1741. Jeg startet da letingen selv, og heldigvis hadde hun beholdt b\u00e5de patronym og slektsnavnet Wind. Dette gjorde jobben lettere, selv om at det skulle ta tid \u00e5 lokalisere hennes d\u00e5p som jeg til slutt fant under \u201cu\u00e6gte f\u00f8dte\u201d i Trondheim i 1741. Hennes far, Jacob Nielsen Wind var f\u00f8dt i Arendal i 1715 og kom til Trondheim rundt 1739 hvor han fikk Malena sammen med Malene (Mali) Hemmingsdatter. Malene d\u00f8de ifm f\u00f8dselen og ble begravet samme m\u00e5ned i Trondheim. \u00c5ret etter, i 1742 gifter Jacob seg med Karen Andreasdatter B\u00f8eg, ogs\u00e5 hun fra Arendal. De f\u00e5r 4 barn sammen f\u00f8r Jacob d\u00f8r i 1748.<\/p>\n

Ifm hennes Malenas konfirmasjon i 1757 i V\u00e5r Frue kirke i Trondheim st\u00e5r det at hun tjente hos Madam Mechlenberg. Jeg har ikke lyktes i \u00e5 finne ut mer om denne Madam Mechlenberg. Ei heller hvem som fikk ansvaret for Malena da hun ble f\u00f8dt. Kan ha v\u00e6rt hennes far, og at hun ble med over i hans nye familie i 1742, men dette er vel heller lite trolig. Det er dog verdt \u00e5 merke seg at Malena benyttet Jacobsdatter Wind som fullt etternavn ogs\u00e5 ved konfirmasjonen, s\u00e5 hun m\u00e5 ha v\u00e6rt informert om sitt opphav i alle fall. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt puslet sammen Malenas aner bakover til 1500-tallet, s\u00e5 hun skulle n\u00e5 v\u00e6re godt dekket.<\/p>\n

 <\/p>\n

Gjert Andreas L\u00f8dding<\/a>:<\/strong>
\nGjert ble f\u00f8dt i Moelven i Kv\u00e6fjord hvor hans foreldre bodde en periode. Hans far, Peder Johannesen Spell kom fra den kjente Spell-slekta p\u00e5 R\u00f8ros. Mange har lett etter opphavet til Gjert, men f\u00f8r jeg fant koblingene mot R\u00f8ros hadde ingen sikre bevis for at den Gjert som d\u00f8ptes i Kv\u00e6fjrd faktisk var «v\u00e5r» stamfar. Peder benyttet nemlig etternavnet L\u00f8ding i stedet for Spell. Beviset kom da jeg fant at Peder giftet seg i R\u00f8ros i 1802 med Gjerts mor, og da anf\u00f8rer presten av han holdt til i L\u00f8ding i Nordland. Giert flyttet som voksen til Myhre (Dverberg) til Andenes som enkemann i 1857 etter at hans kone, Gjertrud Kristina Paulsen fra Ris\u00f8yhamn d\u00f8de i 1857. Flere av ungene fulgte med sin far til Andenes. Teodor ble los og bodde i losg\u00e5rden i Vesterbrynn. Johanne Bergitte bodde hos sin far i mange \u00e5r, mens Regine giftet seg med Jens Andreas Hartvigsen Normann som bygde i Johannes Dahlsgate 18. Gerhard bygde ved siden av sin far.<\/p>\n

Gjert hadde v\u00e6rt sj\u00f8leier p\u00e5 Myhre, men blei husmann i Vikan p\u00e5 Andenes. Dette taklet han dog bra, og han hadde fleire bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Rundt 1870 blei han medlem av Andenes Handelsforening som holdt til i Foreningsg\u00e5rden. Gjert drev ogs\u00e5 med oppkj\u00f8p av fisk. Da Gjert blei gammel svikta \u00f8konomien hans, og han d\u00f8de som fattiglem i 1896.<\/p>\n

 <\/p>\n

Jonas Olsen<\/a>:<\/strong>
\nJonas er ogs\u00e5 en av dem det har v\u00e6rt mye arbeid \u00e5 lokalisere. \u00c5rsaken er blant annet at jeg f\u00f8rst gikk ut fra at han var f\u00f8dt i Lofoten hvor enkelte kirkeb\u00f8ker er brent opp. Jonas bodde der i voksen alder. Han var 66 \u00e5r ved sin d\u00f8d i 1833 iflg kirkeboka. Var enkemann ved giftem\u00e5let med Sophie i 1806. Jonas og hans f\u00f8rste kone, Annichen Christophersdatter hadde en fosters\u00f8nn, Thorlev \u00d8stensen p\u00e5 6 \u00e5r i 1801. De hadde ikke barn sammen. Jonas nevnes i Flakstad og Moskenes-milit\u00e6rrulle 1806 og 1808. Han er da henhv 39 og 44 \u00e5r gammel, og st\u00e5r oppf\u00f8rt med f\u00f8dested Flakstad p. gield. Jonas d\u00f8r i Ytre Skielfjord i Flakstad. Han gifter seg i 1806 med min ane, Sophie Pettersdatter Crantz. Sophie kom av Crantz-slekta med opprinnelse i Hamburg, Tyskland hvor den f\u00f8rste kjente – Albert Crantz f\u00f8des i 1640.<\/p>\n

Ole Iversen<\/a>:<\/strong>
\nDen 28.12 fant vi sannsynligvis nok en person som det har v\u00e6rt leita lenge etter. Han Ole Iversen, Lill sin tipptippoldefar d\u00f8de p\u00e5 M\u00f8kland, B\u00f8 i Vester\u00e5len, Nordland i 1841, men kor han kom fra har v\u00e6rt et lite mysterium. Ja, f\u00f8r s\u00e5vidt ogs\u00e5 kj\u00e6rringa hannes, ho Karen Jermina Olsdatter og Lill si tipptippoldemor va et ul\u00f8st kapittel, men ogs\u00e5 ho har vi nu funne.<\/p>\n

Ole f\u00f8rst:
\nDet som trigget l\u00f8sninga va at vi for noen kvelder siden la merke til nokka som vi ikkje tidligare hadde tatt notis av, nemlig at datter av han Ole og Karen, ho Anne Bergitta blei gift med s\u00f8nnen tell en anna Vossing som sammen med mange andre fra bygda si dro tell \u00d8ksnes, Nordland, Norge rundt 1820. Detta va s\u00f8nnen tell han Iver Hansen som bodde i Skjerfjorden. Da tenkte vi at kanskje var det slik som det ofte e i dag, at folk gjerne hold s\u00e6 tell dem som e n\u00e6rmast, eller s\u00f8ker sine likemenn. Vi unders\u00f8kte derfor om det va f\u00f8dt noen Ole’r av rette slaget og tell rett tid (1804) i Voss. Det va det!<\/p>\n

En Ole (kaltes ogs\u00e5 Olav, men d\u00f8pt Ole) Iversen blei f\u00f8dt i Wang i Voss i 1804 av Iver Larsen og Brita Olsdatter:<\/p>\n

Ole Iversen, d\u00f8bt 23.12 1804 i Voss (Wang)<\/p>\n

Vi unders\u00f8kte s\u00e5 med Vossingan p\u00e5 DIS som kunne fortelle at Vossaboka inneholdt opplysninge om at han Ole Iversen dro nordover tell Lofoten sammen med s\u00f8stra si, ho Marta (Marita) ca 1825 ( \u00adhttp\u00ad:\/\/\u00adwww\u00ad.\u00addisnorge\u00ad.\u00adno\u00ad\/\u00adslektsforum\u00ad\/\u00adviewtopic\u00ad.\u00adphp\u00ad?\u00adp\u00ad=\u00ad412889\u00ad#\u00ad412889\u00ad ). Det va 4 \u00e5r f\u00f8r han skulle bli gift med ho Karen Jermina i Hadsel, Nordland, Norge.<\/p>\n

Etter \u00e5 ha sammenholdt mange f\u00f8rskjellige kilda over lang tid fant vi ogs\u00e5 Ole si kj\u00e6rring – ho Karen Olsdatter. Ho viste s\u00e6 \u00e5 v\u00e6re datter av han Ole Andreas Olsen (fra Sortland) og ho Ane Elisabeth Knudsdatter (fra Sommerhus, Hadsel, Nordland, Norge). De bosatte s\u00e6 p\u00e5 Sommerhus og fikk i alle fall 6 jenter kor ho Karen var nr. 4 i rekka. Karen sine s\u00f8stre benyttes blant anna som faddera f\u00f8r Ole og Karen sine unga, og det var s\u00e6rlig hennes eldre s\u00f8ster – ho Lava som satte oss p\u00e5 sporet. Hun blei nemlig gift med han Eilert Petter Pedersen fra Selaater i Hadsel, Nordland, Norge som ogs\u00e5 nevnes blant fadderan.<\/p>\n

I f\u00f8lge Vossaboki reiste han i lag med s\u00f8stera si, Marta, til Lofoten i 1825.
\nVar 39 ifm sin d\u00f8d p\u00e5 M\u00f8kland i 1841, men 25 ifm giftem\u00e5let i 1829. Dette er korrekt.
\nSkiftet etter Ole \u00e5pner 12.7 1841 p\u00e5 M\u00f8kland som et falittbo. Ingen arvinger er nevnt.<\/p>\n

Brite Knudsdatter<\/a>:<\/a>
\nF\u00f8dt som uekte datter av Knud Olsen Horvei og Marite Johannesdatter i 1761 p\u00e5 Voss i Hordaland. Knud var da gift med Inga Nilsdatter.<\/p>\n

Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Voss, Ministerialbok nr. A 8 (1752-1780), Kronologisk liste 1761, side 208-209.<\/p>\n

Permanent sidelenke: http:\/\/www.arkivverket.no\/URN:kb_read?idx_kildeid=7089&idx_id=7089&uid=ny&idx_side=-107<\/p>\n

Permanent bildelenke: http:\/\/www.arkivverket.no\/URN:NBN:no-a1450-kb20070104610107.jpg Knud blir «public absolveret» rett f\u00f8r d\u00e5pen til Brite.<\/p>\n

St\u00e5r oppf\u00f8rt som Brita Olsdatter F\u00e6nne da hun gifter seg, men dette er feil. Hun heter Knudsdatter.<\/p>\n

Flyttet som enke til \u00d8ksnes i 1839 og d\u00f8de antagelig hos sin datter Brita i 1841 iflg kirkeboka i \u00d8ksnes.<\/p>\n

Det nevnes stadig en Knud Knudsen Grove og en Ingrid Knudsdatter ifm Brita og familien, de finnes i skiftet etter Knud Olsen Store Grovei1800 her http:\/\/arkivverket.no\/URN:sk_read\/24114\/159\/<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppdatert 1.5 2016 Martha Erichsdatter: Etter mykje leiting hadde \u00e6 egentlig gitt opp \u00e5 finne mi 4. tippoldemor, Martha Erichsdatter f\u00f8dt i Lenvik, Troms, Norge. Likevel f\u00f8lte \u00e6 m\u00e6 sikker p\u00e5 at foreldran va han Erich Larsen og kona Margrethe Olsdatter. De bodde i Lenvik, Troms, Norge og hadde en skokk med andre unga som … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":1868,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-6641","page","type-page","status-publish","hentry","nodate","item-wrap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6641","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6641"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6641\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":18551,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6641\/revisions\/18551"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1868"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6641"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}