{"id":6075,"date":"2012-02-13T08:34:13","date_gmt":"2012-02-13T06:34:13","guid":{"rendered":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?page_id=6075"},"modified":"2026-03-02T18:47:21","modified_gmt":"2026-03-02T17:47:21","slug":"varres-samiske-og-kvenske-aner","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/?page_id=6075","title":{"rendered":"V\u00e5rres samiske, finske, skogfinske og kvenske aner"},"content":{"rendered":"\n
\"\"
Kvenenes flagg.
Kvenfolkets dag eller Kvenenes nasjonaldag (kvensk: Kv\u00e4\u00e4nikansan p\u00e4iv\u00e4) er 16.<\/strong> mars<\/strong><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skogfinnenes flagg
21. juni<\/em> feirer skogfinnene sin egen dag, \u00abskogfinnenes dag\u00bb, b\u00e5de i Norge og Sverige<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Samenes flagg
6. februar er samenes nasjonaldag<\/em>. Dagen markeres til minne om det f\u00f8rste samiske landsm\u00f8tet, som ble holdt i Metodistkirken i Trondheim i 1917<\/figcaption><\/figure>\n\n\n

B\u00e5de \u00e6 og ho Lill har samiske aner. Kolbj\u00f8rn er i tillegg etterkommer av b\u00e5de kvener og skogfinner.<\/p>\n

Fra Skorpa i B\u00f8, Vester\u00e5len kom ho Karen Maria Olsdatter<\/a> (Lill si tipptippoldemor), f\u00f8dt i 1823 p\u00e5 Skorpa i B\u00f8, d\u00f8d i 1901 va den f\u00f8rste vi st\u00f8te p\u00e5 med samiske foreldra p\u00e5 Lill si sia. Ho Karen hadde et utnavn, Finn-Karen. Detta skyldes ganske enkelt at Karen si mor, ho Ane Erlandsdatter, f\u00f8dt p\u00e5 Klaksjord i B\u00f8 i 1790, va same. Ane sin far, han Erland Pedersen st\u00e5r nemlig oppf\u00f8rt som \u201cfinn\u201d i folketellinga f\u00f8r Klaksjord i 1801. Lill sin onkel p\u00e5 mor-sia, han Idar Iversen huske ennu historien om ho \u201cFinn-Karen\u201d. Om han Erland vites dette og meir tell: Kilde: Sortland bygdebok:<\/p>\n

«Var sikkert forfar til den ber\u00f8mte Erlandsenslekta som var kjent som gode b\u00e5tbyggere rundt J\u00f8rnfjordomr\u00e5det. Var sansynligvis same b\u00e5de fra mor og farsiden.»<\/p>\n

I bygdeboka for Sortland st\u00e5r det at hans bror Paul hadde bygselen p\u00e5 farsg\u00e5rden. Han m\u00e5tte flytte derfra pga at en nordmann skulle ha den. Etter ei tid \u201cfant\u201d Borgos ogs\u00e5 to br\u00f8dre p\u00e5 And\u00f8ya, Martin og Erling Erlandsen, av samme samiske slekt. De holdt til der And\u00f8v-brua starter. De bygde b\u00e5ter uten tegninger og drifta varte til efter 1960. Da ble eiendommen solgt til Leonard Nilsen, en av de st\u00f8rre entrepren\u00f8rene i Nord-Norge. Da hadde Erland-slekta bygd b\u00e5ter i seks generasjoner.Historia slutte dog ikkje der, f\u00f8r det vise s\u00e6 n\u00e6mlig at Ane Erlandsdatter (Finn-Karen si mor) va gift med s\u00f8nn av Erland Pedersen<\/a> sin bror, Paul. Mao va ho Finn-Karen same p\u00e5 begge siden \u2013 mor Ane Erlandsdatter og far Ole Paulsen. De to va mao s\u00f8skenbarn!<\/p>\n

P\u00e5 Kolbj\u00f8rn si sia e det nok tipptippoldemor Grethe Larsdatter<\/a>, f\u00f8dt i 1835 p\u00e5 Gr\u00f8njord i Lenvik som nok e den n\u00e6rmaste med sameblod i \u00e5ran p\u00e5 b\u00e5de mor og farssia. Det va dog blanda opp med b\u00e5de Kven og den kjente samiske slekta Omma. Grethes mor, ho Birith Henrichsdatter va Kven p\u00e5 morssia som kom fra Jukkasj\u00e4rvi, Tornedalen, Sverige, mens far, Henrich Olsen kom av den kjente samiske \u00e6tta Omma (\u00c5ma) fra M\u00e5lselv<\/a>. Birith sine tippoldeforeldra va den kjente «Klockarsl\u00e4kten i Jukkasj\u00e4rvi» med Mats Bertilsson Kemil\u00e4inen<\/a> og  Kerstin Henricksdotter Klockare<\/a> som familieoverhoder.<\/p>\n

Kvener<\/a> (kvensk\/finsk: kveeni; nordsamisk: kveanat\/l\u00e1ddela\u017e\u017eat) e navnet p\u00e5 ei etnisk gruppa i Nord-Norge som nedstamme fra finske b\u00f8nder og feskera som emigrerte fra nordlige dela av Finland til Sverige og Nord-Norge i det 18. og 19. \u00e5rhundre. Kvener e etter definisjonen tell Kenneth Hyltenstam, alle med finsk spr\u00e5k og kulturbakgrunn som har fl\u00f8tta tell Norge f\u00f8r 1945, og demmes etterkommera, forutsatt at denna bakgrunn p\u00e5 en eller annen m\u00e5te oppleves som relevant.<\/p>\n

Finske aner finnes ogs\u00e5 p\u00e5 Kolbj\u00f8rns farsside. Johan Mortensen Nikarainen<\/a> kom fra Finland til Finnskogen i Hedmark rundt 1685. I 1685 fikk Johan Mortensen Nikarainen bygselbrev, og i 1691 kj\u00f8pte han Smedtorpet. Johan var den f\u00f8rste selveieren p\u00e5 Fensj\u00f8en.<\/p>\n

Han var f\u00f8dt i Fryksdalen<\/a> i 1645 og d\u00f8de i 1705. Hans far var trolig den M\u00e5rten Andersson Nikarainen som er nevne i manntall i Gransj\u00f8en, \u00d8stmark i Sverige fra 1664. Navnet Nikarainen skal komme fra den finske betegnelsen p\u00e5 \u201dsnickare\u201d.<\/p>\n

Johan var f\u00f8rst gift med Marte Eskilsdatter fra Axland i Bogen i Sverige. Hun var av slekten Puntainen og ca 40 \u00e5r i 1686. Hennes mor var Karen Sigfridsdatter. Johan Mortensen hadde minst 7 barn. I f\u00f8rste ekteskap: Berte 1677-1728. Morten 1680-1733, gift 1710 med Marte Samuelsdatter 1685-1758 fra S\u00f8ndre Aronstorpet, Varaldsskogen, Lauvh\u00f8gda. Etter Marte Eskilsdatters d\u00f8d, ble Johan gift med Kari Jensdatter K\u00e4iver\u00e4inen<\/a> f ca 1669-1723. Med Kari hadde Johan barna: Johan 1695- 1753 gift 1722 med Lisbet Steffensdatter 1692-1772 fra V\u00e5lberget, Grue Finnskog til Mengkroken, Grue. Anne 1700-1741. Kari 1703-1769. Lisbet. I 1706 blir enka Kari Jonsdatter representert p\u00e5 Tinget av sin tjener P\u00e5l Larsen Liukoinen og innen utl\u00f8pet av 1707 har hun giftet seg med ham. Kilde : Brandvalboka s. 380<\/p>\n

Han Kolbj\u00f8rn e i tillegg av kvensk slekt fra Lenvik i Troms. De va infl\u00f8ttera fra Jukkasj\u00e4rvi i Tornedalen, Sverige. Kvenan blei anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998, men har ikkje et eget flagg slik saman har gjennom sametinget. Dog har dem et eget forbund – Norske Kveners Forbund<\/a>.<\/p>\n

Kolbj\u00f8rns aner fra Tornedalen i Norrbotten
<\/strong>Det har etterhvert vist seg at Kolbj\u00f8rn har mange aner fra Tornedalen i Norrbotten. Det spenner over samer, kvener og \u00abvanlige\u00bb svensker. Det handler i stor grad om mennesker som kom fra, eller bodde i Jukkasj\u00e4rvi, Pajala og Kalix. Noen av dem kom ogs\u00e5 fra de finske delen av de samme omr\u00e5dene. Av etternavn som g\u00e5r igjen her er: Kyr\u00f6<\/a> (Kyr\u00f6l\u00e4inen), M\u00f6rt<\/a>, Kurravaara<\/a>, Vittangi<\/a>, Kemil\u00e4inen<\/a>, Thun<\/a>, Servio<\/a>, Fors<\/a>, St\u00e5lnacke<\/a>, Sparf<\/a>, Juto<\/a>, Raasaka<\/a>, Pellikka,<\/a> Harju<\/a>, Niva<\/a>, Pajainen<\/a>, Tyni,<\/a> Lovikka<\/a>, M\u00e4mmi <\/a>(Pynn\u00f6nen), Vanhatalo<\/a>, Kangoinen<\/a>, Juuso<\/a>,  Lainio<\/a>, Hietaniemi, <\/a>Kohkoinen<\/a>, Purainen<\/a>, Mustaparta<\/a>, Muotka<\/a>, Vanhainen<\/a>, Alatalo<\/a><\/p>\n

S\u00e5 da va det p\u00e5 plass. Man e b\u00e5de av samisk og av kvensk opprinnelse!<\/p>\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

B\u00e5de \u00e6 og ho Lill har samiske aner. Kolbj\u00f8rn er i tillegg etterkommer av b\u00e5de kvener og skogfinner. Fra Skorpa i B\u00f8, Vester\u00e5len kom ho Karen Maria Olsdatter (Lill si tipptippoldemor), f\u00f8dt i 1823 p\u00e5 Skorpa i B\u00f8, d\u00f8d i 1901 va den f\u00f8rste vi st\u00f8te p\u00e5 med samiske foreldra p\u00e5 Lill si sia. Ho … <\/p>\n

Fortsett \u00e5 lese<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":13714,"parent":1868,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"ngg_post_thumbnail":0,"footnotes":""},"class_list":["post-6075","page","type-page","status-publish","has-post-thumbnail","hentry","nodate","item-wrap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6075","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=6075"}],"version-history":[{"count":40,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6075\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":19870,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/6075\/revisions\/19870"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/1868"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/13714"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.blix-dahle.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=6075"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}