Men OS/2 var ikke død!

En reise I det første 32bits operativsystemets fortid, utvikling og nåtid.

Jeg mener å ha fortalt dere dette tidligere, men i tilfelle Hr. Alzheimer spiller meg et puss skal jeg gjenta saken nå:

OS/2 Warp 3 berget meg unna Windows 95 i 1995 og jeg har som de fleste andre OS/2'ere aldri helt klart å legge dette operativsystemet på hylla. Lengre pauser har man jo hatt, men innimellom bare "må" jeg kjenne følelsen av det siste skikkelige kommersielle operativsystemet for PC. Akkurat nå dreier det seg om å teste ut hvordan den siste versjonen - OS/2 eComStation håndterer nyere hardware. Noe den faktisk gjør  overraskende bra! I tillegg har OS/2 nytt godt av Linux-verdenens OpenSource prosjekter. Dette har blant annet resultert I at man får både OpenOffice 1.1, Mozilla Firefox og Thunderbird, samt Mozilla 1.6 til dette for noen, avlegsne operativsystemet. I årevis har man fått tutet ørene fulle av kommentarer om at OS/2 var død og begravet, men slik er det faktisk ikke. OS/2 lever i beste velgående under navnet eComStation. Bak dette navnet skjuler det seg en Warp 4 basert på siste kjerneversjon (4.52) fra IBM. eComStation produseres av det amerikanske dataselskapet Serenity Systems som et OEM-produkt. I denne artikkelserien skal jeg forsøke å gi dere et innblikk I OS/2's historie, nåtid og tilslutt hvordan man kan kombinere et liv i OS/2 med behovet for diverse programmer i Linux. Linux_i_OS/2 for å si det enkelt. I denne omgangen tar vi oss tid til å bli litt nostalgiske, og jeg inviterer dere herved ut på en liten reise i historien til operativsystemet som allerede I 1994 hadde en kjerne som var preemptiv og flertrådskjørende (premptive and multitasking). Preemptive ble Linux-kjernen først nå I kjerne 2.6! Nær 20 år senere!!

Året er 1981 og navnet er DOS, eller Disk Operating System som forkortelsen egentlig står for. IBM er på jakt etter et operativsystem til sin nye datamaskin  PC'en (Intel 8088, 4.77 MHz, 96 KB RAM). De hadde bestemt seg for at de ikke ville utvikle dette selv, men overlate utviklingen av operativsystem og programvare for sitt nye vidunder til andre. Etter å ha blitt avvist av Digital Research tok IBM konatkt med en ung, fattigere versjon av Bill Gates i firmaet Microsoft. Han mente å vite om et allerede eksisterende OS som Microsoft kunne tilpasse IBMs PC. Slik ble det også og Microsoft kjøpte så DOS fra et enda mindre firma for noen titalls tusen dollar. MS-DOS var født.

 

Problemet med MS-DOS var, og er at det ikke håndterer multitasking. Årsaken til dette ligger også i historien til IBMs første PC. Den var nemlig konstruert utifra prinsippet om at ingen ville benytte den til noe mer enn en oppgave av gangen. Enten ville den stå med et åpnet regneark hele dagen, eller så ville det være en tekstbehandler kontorfolkene hadde behov for  Hele dagen! Slik ble det dog ikke lenge siden bare det å skulle bruke en PC-basert kalkulator ifm tekstbehandleren medførte flere omstarter av maskinen. Som en vei rundt denne begrensningen ble TSR-programmene (Terminate and Stay Resident) nå utviklet av selskaper som Borland m.fl.

 

I 1984 lanserer IBM PC AT som er basert på en 80286-prosessor fra Intel. AT'en var konstruert for å utnytte 286'ens muligheter for multitasking, og IBM behøvde nå et nytt operativsystem grunnet begrensningene i DOS. Microsoft ble igjen engasjert. Oppgaven var å utvikle OS/2 1.00 for Intels 80286. Dette likte Gates dårlig da han mente at 286'en var hjernedød og at man heller burde vente på 386'en som var under utvikling hos Intel. Imidlertid ble det bestemt fra IBMs ledelse av man skulle holde lovnadene til sine AT-kunder om å gi dem et multitasking OS for plattformen. Slik ble det da også, og Microsoft ble presset til å fortsette utvikingen av OS/2 1.00.  Dette gjorde de sammen med firmaet ESD (Entry Systems Division) som hadde ansvaret for videreutviklingen av IBMs PC. Microsoft holdt dessuten samtidig på med å utvikle den første versjonen vn Windows.

 

OS/2 1.00

Året er 1987 og IBM slipper endelig versjon 1.00 av OS/2. Det første multitasking operativsystemet for PC'en. Vel nok var denne OS/2-versjonen uten grafisk grensesnitt, men den tillot også kjøring av en samtidig DOS-sesjon.

IBM forbedrer OS/2 ytterligere I 1988 ved å legge til det grafiske grensesnittet Presentation Manager (PM). Versjon 1.10 SE (Standard Edition) blir navnet. Det nye grensesnittet krevde sitt av programmerere og mange syntes til å begynne med at det var tungvint å programmere for, men etter en tid gikk ting seg til og de fleste var enige om at "dette var måten å gjøre det på".

 

Nå følger det et par år hvor IBM og Microsoft fremdeles samarbeider om utviklingen av OS/2. Versjon 1.10 EE (Extended Edition) som blant annet inneholdt første versjon av det som senere ble til DB2 . Versjon 1.20 følger i 1989 og lanseres med det splitter nye filsystemet HPFS som langt overgikk det FAT kunne gjøre hva angikk hurtighet, navngiving og fil-integritet. Det interpriterte programmeringsspråket REXX ble også gitt ut første gang i denne versjonen. OS/2 2.0 var under utvikling og skulle bli det første 32 bit operativsystemet for Intel 80386-baserte PC'er. Som om ikke dette var nok var faktisk også OS/2 3.0 i et tidlig stadium. IBM hadde til hensikt å benytte 3.0 som et operativsystem for nettverksservere. Den største tanken bak 3.0 var imidlertid at det skulle være plattformuavhengig. Ved å benytte en microkjerne tilpasset den enkelte plattform skulle resten av systemet kunne kjøres på toppen av denne. Samarbeidet med Microsoft fortsatte til sent 1990 da IBM tok over all utvikling av OS/2 1.2 og 2.0. Microsoft fortsatte med OS/2 3.0 som de etter bruddet omdøpte til Windows NT!!

 

Med OS/2 1.30 fulgte det enda flere videreutviklinger som Adobe Type 1 fonter, bedre terminal-fonter, Lazy Write for filsystemet HPFS (skriving til disk utsatt til perioder hvor CPU har liten annen belastning), forbedret swapping-algoritme og skjermkort-drivere som kunne håndtere 1024x768.

 

OS/2 2.0

Så, endelig i 1992 kunne IBM lansere OS/2 versjon 2.0. Verdens første virkelige 32 bits operativsystem for PC.  Workplace Shell, IBMs nyutviklede objektorienterte brukergrensesnitt ble også lansert i 2.0. Her la IBM føringen i hvordan man på en mye bdre måte kunne integrere brukergrensesnittet i både selve operativsystemet og ikke minst mot filsystemet. Det var også en stor nyhet i 2.0 at IBM i OS/2 2.0 inkluderte en bedre DOS enn DOS. Dette gjorde de ved å la DOS-programmer kjøre i helt adskilte sesjoner ved hjelp av Virtual DOS Machines (VDM).  En lisensiert versjon av Windows 3.0 fulgte også med og tillot samtidig kjøring av OS/2- og Windowsprogrammer (Win-OS/2) i separate VDM'er.

Neste oppdatering kom i form av versjon 2.10 i 1993. Denne presenterte seg med nye TrueType fonter i Win-OS/2 sesjonene. MMOS2 så også dagens lys og tilførte OS/2 multimediaegenskaper som lyd og video. Versjon 3.1 av Windows var også inkludert. For de som benyttet laptop fulgte det  med støtte for PCMCIA og APM. Dette er forresten en av de eldre versjonene jeg har vært borti selv, dog lenge etter at jeg benyttet Warp 3. På en av mine arbeidsplasser var klimaanlegget styrt av en PC med OS/2 v. 2.10. Operativsystemet var modent for en oppgradering og noen nye drivere skulle inn, men problemet var bare det at disse lå på en CD-rom og OS/2'en hadde ikke støtte for CD. Dette måtte legge inn manuelt på disse gamle utgivelsene og de som normalt driftet selve klimaanlegget hadde fått nyss i at jeg var noe befaren i OS/2. Naturlig nok ble så jeg hyret til oppgaven. Etter noe lesing av manualer og FAQ'er var problemet løst og alle var igjen såre fornøyde med den gamle arbeidshesten OS/2. Ikke noe er bedre en det!

 

Senere samme år slapp IBM versjon 2.11 som ble hetende OS/2 2.11 for Windows. Med denne utgivelsen droppet man Win-OS/2  for å kunne senke prisen for de som allerede hadde Windows 3.1 på harddisken. Ved å gjøre noen små forandringer i win.ini og system.ini tillot man OS/2 å ta kontrollen over Windows straks den var lastet inn i minnet. Etter dette kjørte så evt. Windowsprogrammer i de kjente VDM'ene under OS/2. Dette gjorde de både raskere og tryggere enn om de hadde fått kjøre under native DOS.

 

Det neste store spranget kom i 1994 med versjon 3.0. Denne ble sluppet i to varianter  En med Win-OS/2 og en uten. Warp skulle kunne kjøres på en PC med bare 4 MB RAM, og det kunne den faktisk. Min første PC var en Remedy DX2-66 med 8 MB. En test med bare en RAM-brikke avslørte at det fungerte. Ikke raskt, men dog. Det var på dette stadiet jeg hoppet på OS/2-vogna. Warp inneholdt bedret støtte for skrivere, modemer, lydkort og annen nyere maskinvare. Internet Access Kit (IAK) muliggjorde oppkobling mot Internet og inkluderte både nettleser (Web Explorer), epost-programmet Ultimail Lite og grafiske FTP- og oppkoblingsprogrammer. En annen nyhet var også den medfølgende ekstra CD'en  Bonus Pack som inneholdt blant annet IBM Works. Ikke akkurat en "killer" av en kontorpakke, men med den fordelen at programmene var utrolig godt integrerte og stabile. Versjonsnavnet Warp er hentet fra StarTrek og skulle selvfølgelig gi inntrykk av noe raskt og effektivt. OS/2 Warp var bra! Den reddet meg unna Windows 95, så til IBM: Takk!!

Warp-serien ble ytterligere utvidet i løpet av 1996 med Warp Connect og Warp Server før den neste store lanseringen kom i september -96 med Warp 4.

 

OS/2 Warp 4

Med sin intergrerte VoiseType teknologi var OS/2 meget tidlig ute når det gjaldt stemmestyring av alt fra diktering av brev til oppstart av Netscape eller andre programmer. Warp 4 var faktisk DET eneste operativsystemet overhodet med stemmestyring inkludert i pakken. Jeg må jo innrømme at det ble litt ståhei da jeg demonstrerte denne teknologien for mine tidligere kolleger i Luftforsvaret. Pipa fikk en litt annen låt da enn den normale tutingen om hvorfor man ikke kjørte Windows som NESTEN alle andre.

IBM hadde et klengenavn på Warp 4  the "Universal Client". Dette pekte på det faktum at Warp 4, som hadde kodenavn Merlin kunne kobles opp mot nesten hva somhelst av systemer og protokoller. Se bare her: IPX-SPX. LANtastic for DOS eller OS/2, Windows NT (workst/server), Win95, NetBIOS, Windows for Workgroups, TCP-IP, SNA, Netware Directory Services, PCLAN og selvfølgelig alle IBMs LAN-servere. Dette kunne den til alt overmål gjøre samtidig!

Java var jo også et område hvor Warp 4 lå et stykke fremme. Versjon 1.1.8 fulgte med og ble installert automatisk om man ønsket det. DET gjorde man på den tiden siden java var litt "kult" og noe nytt i praktisk bruk for den gemene hop. En del av konfigurasjonsverktøyene til Warp 4 er faktisk basert på java, og disse fungerer ennå utmerket slik. Nå skal det også sies at utviklingen av java for OS/2 har holdt tritt med versjonene for Linux og andre operativsystemer, slik at man kan utnytte nyutviklede java-programmer også på denne plattformen. Warp 4 fikk også nyte godt av IBMs nye driverbase som ble lansert under OS/2 Device Driver Kit OnLine. Her kunne man på en enkel måte browse et hierarkisk oppsett over tilgjengelige drivere for OS/2, både originale fra IBM og tredjeparts. Et fantasisk verktøy for OS/2'ere som hadde vært vante til at det å finne en ny driver betø mye leting og slit.

Samtidig med at Warp 4, den beste OS/2-versjonen noensinne ble lansert startet merkelig nok OS/2's nedtur. Skylden for dette må I stor grad tillegges IBM selv. På dette tidspunktet hadde giganten egentlig innsett at slaget mot Windows var tapt, noe IBM viste gjennom en stadig økende fokusering på Windows programvare. OS/2 ble etter hvert et "stebarn" som de ikke kunne, eller merkelig nok ville bli kvitt. Jeg husker godt den dagen jeg selv innså at OS/2 var på full fart mot avgrunnen. Jeg var I Stavanger på et oppdrag for Luftforsvaret og fikk igjen anledning til å kjøpe OS/2 Magazine som de solgte på en kiosk der. På forsiden sto det at dette var det SISTE nummeret av bladet og at alle var triste og lei seg for den retningen OS/2 hadde blitt ledet inn I. Det ble jeg også! Uten noe offisielt blad var liksom siste halmstrå brukt opp og skjebnen beseglet. Dette siste nummeret ble lest mange ganger!

Nå ble imidlertid ikke historien så trist som det så ut til på det tidspunktet. I 1999 slapp IBM enda en versjon av operativsystemet de selv hadde vært med på å flytte inn I "bårerommet". Warp Server for eBusiness (kodenavn Aurora) så dagens lys. Denne kom ut med ny forbedret kjerne sett ift Warp 4, nye drivere og betydelig oppdatert TCP-IP stack m.m. På denne tiden hadde jeg lenge hatt en Linux-server stående I hjemmenettet. Denne var oppsatt med Apache, squid, bind (caching DNS), mailserver og alt man ellers kunne behøve. Etter å ha fått fatt I en beta av Aurora skred jeg til verket med å sette opp en ny server, maken til den på Linux. Målet var kun å benytte fri programvare I tillegg til det som allerede var inkludert I Aurora. Jeg klarte uten de store problemene å erstatte Linux-serveren med OS/2. Dette ble en OS/2-server som kjørte Apache, bind og stort sett resten av det som hadde snurret rundt på Linux-boksen. Ja, jeg oppdaget at man faktisk meget enkelt kunne bytte ut en Linux-server med Warp 4 og servere tilgjengelige fra Linux-miljøet. Dette er muliggjort ved hjelp av EMX som er et 32bits arbeidsmiljø for DOS og OS/2. Foruten å la deg kjøre programvare portet fra Linux på OS/2 lar EMX deg også kunne kompilere slike selv. Open Source-kompilatoren GCC er portet til OS/2, og denne benytter blant annet EMX. Mer om dette I neste artikkel. Det eneste man virkelig manglet I en slik Warp 4-server var IBMs LAN-servere, men disse var jo ikke noe "must".

 

Etter en periode med denne server-løsningen gikk OS/2 inn I et stillere liv I skuffen. Linux tok over alle oppgaver, både på server- og klientsiden. Warp ble dog ikke glemt fullstendig, men ble tatt frem igjen fra tid til annen frem til I 2001. Jeg ble da via Internet klar over en ny sak ifm OS/2. eComStation hadde blitt sluppet I beta og jeg skaffet meg med stor spenning en slik. Etter en test fant jeg at eComStation var verdt et mer inngående bekjentskap og en bestilling av versjon 1.0 ble foretatt til Mensys I Nederland som var europeisk distributør. Hvordan eComStation har blitt, nå ute I versjon 1.1 skal jeg berette mere om I neste nummer. Følg med!

En siste kommentar skal jeg dog koste på meg I denne runden;
For de av dere som tror at OS/2 er glemt av alle andre enn slike "raringer"  som meg - Ta en titt på innsjekkings-PC'ene på Gardermoen, eller på noen av de andre flyplassene I Norge. Når skjermspareren setter inn vil dere observere en liten uskyldig hengelås som spretter rundt på skjermen. OS/2's eneste inkluderte skjermsparer avslører at SAS enda benytter OS/2 slik de har gjort I mange år. Vel nok I harmoni med Windows, men allikevel.....